Osloby

Nå kan eiere av eldre murgårder i Oslo få gratis hjelp

«Murbyen» i Oslo er enestående. Nå etableres en ny nettside og et team som gir gratis konsulenthjelp for å ivareta gamle murgårder på en god måte.

Øyvind Aase Fluge, Ulf Teigen og Knut Johannessen er alle bygningsvernkonsulenter tilknyttet prosjektet «Murbyen Oslo». Mye av den ligger rundt Birkelunden og Thorvald Meyers gate på Grünerløkka. Rolf Øhman

  • Edel Bakkemoen
    Journalist

Fortidsminneforeningen Oslo og Akershus fikk to millioner kroner over statsbudsjettet til prosjektet «Murbyen Oslo». Pengene skal komme verneverdig murgårdsbebyggelse til gode og legge grunnlag for et bygningsvernsenter.

Nå kommer det en gratis konsulenttjeneste for eiere av eldre murgårder. Nettsiden murbyenoslo.no skal være i funksjon fra månedsskiftet.

Et identitetsmerke for Oslo

Gården i midten er renovert i samråd med Byantikvaren. Fasaden ble pusset helt ned til teglsteinen og bygget opp igjen etter originaluttrykket. Rolf Øhman

– Å samle en slik funksjon hos Fortidsminneforeningen og la den være en post på statsbudsjettet, er skjedd på mitt initiativ. Tanken er å videreføre bevilgningen. Den gjenværende murbyen fra tiden før verdenskrigene er viktig som identitetsmerke for Oslo, og vi har et internasjonalt ansvar for å vare på den, sier Venstres Ola Elvestuen.

Det som i dag kalles murbyen, er murbebyggelsen fra byggeboomen mellom ca. 1850 og ca. 1900.

– Husene her i den skrånende Thorvald Meyers gate står imponerende nok på tømmerflåter hele veien. I hjørnegården er det brukt én farge på all kalkpuss, også trekninger og ornamentering, og det er trolig det opprinnelige uttrykk. Fargespillet skjer kun ved lys- og skyggevirkninger, sier bygningsvernkonsulentene Ulf Teigen, Øyvind Aase Fluge og Knut Johannessen. Rolf Øhman

– I den perioden vokste byen raskt til en industriby, i et omfang langt større enn i dag. Frogner, Grünerløkka og deler av Majorstuen ble bygget – vanligvis med bygninger i fire etasjer. Disse områdene er stort sett godt bevart, og må få leve videre. Det er viktig at de blir tatt vare på med riktig materialbruk og godt håndverk. Det er derfor vi har behov for det nye senteret, sier avdelingsleder Morten Stige hos Byantikvaren.

Må repareres riktig

Eksempel på uheldig renovering. – Trekningene er ødelagt ved at de er dekket helt til; all ornamentikk er borte på undersiden og vannet renner ikke av som det skal. Og vinduene er feil, bemerker konsulentene. Rolf Øhman

– Hva med murbygningene som ble bygget først på 1900-tallet, faller de utenfor dette begrepet?

– Rent teknisk gjelder det samme for dem, helt frem til funkisen kommer med betongen rundt 1930. Da har imidlertid selve byggeboomen lagt seg, derfor regnes de strengt tatt ikke med til det vi kaller «murbyen», sier Stige.

– Hva er det først og fremst gårdeiere og håndverkere gjør feil?

Eksempel på at feil materialbruk under oppussing ødelegger fasaden. Fingeren peker på den originale kalkmalingen. Rolf Øhman

– Det går stort sett på valg av teknikk og materialer. Byfornyelsen reddet i sin tid mange av murgårdene, men gjorde også mye feil, som gårdeiere sliter med nå. Det ble for eksempel ofte brukt sement og plastmaling. Vi må hindre at det skjer igjen, og det skal denne konsulenttjenesten bidra til, sier Morten Stige.

Et lenge ønsket senter

Bygningsvernkonsulenter på Paulus plass; bygningen de finner under presenningen, ser svært bra ut, men nabogården t.v. er et skrekkeksempel på «oppussing» av en gammel murgård. Rolf Øhman

– Et bygningsvernsenter har lenge vært ønsket av et samlet fagmiljø, og dette er et samarbeidsprosjekt mellom flere aktører, deriblant Byantikvaren, Bygg og Bevar samt private krefter, sier bygningsvernkonsulent Øyvind Aase Fluge i Fortidsminneforeningen Oslo og Akershus Avdeling. Prosjektet er underlagt denne avdelingen.

Antikvar Hilde Viker Berntsen er faglig leder for et konsulentteam som for øvrig består av arkitektene Ingebjørg Øveraasen og Ulf Teigen samt murmester Knut Johannesen.

– Vi har alle god og lang erfaring med murgårder og skal reise rundt på befaringer, forteller hun.

Gir råd og tips

Murmester Knut Johannessen er fornøyd med det han ser under presenningen: – Her er ornamenteringen bevart, slik at vannet renner av. Det er ny kalkmørtel med tett, fin overflate. Dette er originalfargen som store deler av Oslo hadde; man bare børstet overflaten. Bygningen puster. Her legger de kanskje en farge på. Rolf Øhman

– Hva kan dere bistå med?

– Vi kan undersøke bygningen og gi en tilstandsvurdering, berede grunnen for istandsettelse og gi tips om hvor man kan søke midler og finne riktig type håndverkere. Vi er fristilt til å kunne komme med anbefalinger, sier antikvar Hilde Viker Berntsen.

– Hvem er i målgruppen?

– Hovedsakelig eiere av murgårdsbebyggelsen fra rundt århundreskiftet i Oslo sentrum. Mye av den ligger rundt Birkelunden. Det er helst tradisjonelle gårder bygget i tegl, gjerne med kalkpuss. Gården behøver ikke være fredet, men bør ha en antikvarisk verdi, sier hun.

Går konkret til verks

– I dag ville man ikke fått lov til å påføre fasaden balkonger. Dessuten er all ornamentikk tatt vekk, noe som dessverre er et vanlig fenomen. «Pynten» er mer enn pynt; den har gjerne en funksjon som har med avrenning å gjøre, sier murmester Knut Johannessen. Rolf Øhman

– Det er travle tider for Byantikvarens folk. Er behovet stort også for annen kvalifisert konsulentbistand?

– Ja, det er det! Det finnes mye kompetanse innen tradisjonelle håndverk, men det skorter på kompetanse hos huseiere. De er stolte av gårdene, og vil gjerne gjøre det beste for dem, men det er ikke alltid lett for dem å finne frem til kvalifisert hjelp. De får dessverre ofte feil veiledning fra anbydere. Byantikvaren har ikke anledning til å anbefale konkrete håndverkere og produkter, men vi kan tillate oss det. Vi går mer konkret til verks, sier Hilde Viker Berntsen.

Ønsker permanent virksomhet

– Her er fasaden fint restaurert. Det er laget nye kopier av de originale kryssvinduene, med dråpehengsler og synlige hjørnebeslag. Vi ser at de ikke er gamle fordi glasset er helt flatt, sier arkitekt og konsulent Ulf Teigen. Rolf Øhman

Fortidsminneforeningens leder, Ola H. Fjeldheim, har vært med på lignende satsinger andre steder i landet. Han har erfart at slike ordninger må eksistere noen år for å kunne fungere etter hensikten.

Avflassingen kunne vært unngått ved riktig materialbruk, og sølet på gesimsen kunne vært unngått ved riktig materialbruk og vedlikehold på toppen, slik at vannet får rent av. Rolf Øhman

– Det å ha et miljø hvor det samles og formidles kunnskap, og å kunne gi faglig veiledning til eiere av gamle hus, er utrolig viktig. Det er god butikk å sette i stand bygninger riktig, og det er best for klimaet, for det gir varige løsninger, sier han.

Fortidsminneforeningen bygger opp til en langsiktig virksomhet som trenger permanente bevilgninger.

– Denne typen tjenester utløser ofte høy aktivitet blant huseiere og mer jevnlig vedlikehold i stedet for skippertak. Det er god samfunnsøkonomi, sier Fjeldheim.

Les mer om

  1. Arkitektur
  2. Byutvikling
  3. Oslo
  4. Ola Elvestuen

Relevante artikler

  1. OSLOBY

    Mange feil er gjort under fasadeoppussingen her

  2. OSLOBY

    Skal, skal ikke male teglsteinsfasader?

  3. OSLOBY

    Hvordan skal fasadene egentlig se ut? Vi ble med på fargesafari blant Oslos gamle bygårder.

  4. OSLOBY

    Rødt på vippen i småhus-strid

  5. OSLOBY

    Pavens segl funnet i Bispegata

  6. OSLOBY

    Oslo før: Byens aller eldste ur-navn