Osloby

Droppet nærskolen på grunn av språkmiljøet

- Jeg kunne ikke sette min sønns fremtid på spill, sier Sabin Jameel. Hun er en av flere norskpakistanske foreldre som har valgt å sende barna fra Furuset til en privatskole på Ulsrud.

Sabin Jameel, Anjam Hanif og Hanifs ektemann, Imran Yonas, har valgt å sette barna sine på bussen til Ulsrud hver morgen, i stedet for nærskolen på Furuset. Foran viser barna Nouman, Siraj og Abdullah frem hva de leser på skolen. Rolf Øhman

  • Andreas Slettholm
    Kommentator

Anjam Hanif jobber selv i barnehage og er bekymret over at mange velger å ha barna hjemme.

- Skolene her har rett og slett ikke kapasiteten som er nødvendig, sier Hanif.

Tobarnsmødrene er begge oppvokst på Furuset, og har valgt å bli boende i drabantbyen i Groruddalen. Men da barna skulle begynne på skolen, var bekymringen for hva slags språkkompetanse de ville få med seg stor.

Les også

To av tre tospråklige Oslo-barn trenger norskhjelp

- Det handler om både språkmiljøet på skolen, der de aller færreste har norsk som morsmål. I tillegg er det vanskelig å få til et godt foreldresamarbeid når foreldrene ikke snakker norsk, sier Hanif. Som ansatt i en barnehage i området vet hun godt hva hun snakker om.

- I år fikk vi mange 5-åringer som ble sendt i barnehage først ett år før de begynte på skolen. De har gått glipp av mye språkkompetanse når de starter i barnehagen så sent, sier Hanif.

- Nødt til å engasjere seg

I helgen skrev Osloby at syv av ti norskpakistanske barn trenger særskilt norskopplæring, til tross for at nesten alle er født i Norge.

- Det er høyt. Jeg tror nok det er en del som tenker at det «ordner seg» med barnas språklæring. Innvandrerforeldre er nødt til å forstå at man må engasjere seg i skolen, og se viktigheten av at barna lærer språk tidlig, sier Jameel.

Hun var den første som valgte privatskolen Østmarka for sine barn. Den ligger på Ulsrud, rundt åtte kilometer unna. Senere har flere bekjente kommet etter, blant annet Hanif.

- Vi er blitt en hel liten koloni der, ler Jameel.

Hanif opplever at forutsetningene for at barna lærer seg godt norsk er mye større på Østmarka.

- Vi har daglig kontakt med læreren, og et mindre og mer intimt miljø. Med klasser på 12 elever har lærerne en helt annen mulighet til å følge opp, i tillegg til at det selvsagt er lettere når mange av elevene er norskspråklige i utgangspunktet, sier Hanif.

Yrkesdeltagelsen, særlig blant kvinner i enkelte minoritetsgrupper, er lav. Hanif tror at mange ser at det er naturlig for mange å holde barna hjemme fra barnehage når mødrene selv er hjemmeværende.

- Det er ikke nødvendigvis noe galt i å være hjemmeværende, men det krever jo at man må være bevisst på hva barna går glipp av. I tillegg ser jeg at selv en del av dem som har barnehageplass, svært ofte ikke sender barna dit, sier Hanif.

Ulempen ved å sende barna sine av gårde, er imidlertid at man kan mangle litt kontakter i nærmiljøet.

- Datteren min klager litt over at hun ikke kjenner noen her på Furuset siden hun har gått på en annen skole. Jeg skjønner jo hva hun mener, men jeg tenker at det er et offer vi må gjøre, sier Jameel.

- Må bryte ekteskapsmønstre

Venstre-politiker Abid Raja mener at det er sentralt å bryte opp ekteskapsmønsteret i det norskpakistanske miljøet, slik at såkalte henteekteskap blir mindre vanlig.

- Folk må få lov til å gifte seg med hvem man vil, men det er mulig for politikere og andre å kommunisere hvilke fordeler det er å gifte seg med en som allerede bor i Norge. Da slipper man å starte hele integreringsprosessen på nytt, sier Raja.

Etter hans egne erfaringer er imidlertid disse mønstrene i endring.

- Det er ikke unormalt lenger at norskpakistanere gifter seg med hverandre. Da jeg gjorde det, hentet nesten alle ektefelle fra hjembygda i Pakistan. Hvis trenden fortsetter, vil dette endre seg på sikt, sier Raja.

Også Hanif ser at ekteskapsmønstrene er en utfordring.

- Det er ofte mødrene som har hovedansvar for barna, og kontakt med barnehage og skole. Dersom hun kommer fra et annet land uten å kunne norsk, blir det veldig vanskelig å kunne bidra til barnas opplæring, sier Hanif.

  1. Les også

    Abid Raja: - Vi må bryte opp mønsteret der man henter ektefeller fra Pakistan

  2. Les også

    Oppskriften til suksess

Relevante artikler

  1. SID

    Mamma valgte å være hjemmeværende. Det ga meg en helt annen barndom

  2. OSLOBY

    Hun var redd for å sende sine egne barn i barnehagen. Nå hjelper hun andre innvandrermødre med barnehageplass.

  3. KRONIKK

    Slag og ørefiker er ikke uvanlig i pakistansk barneoppdragelse. Men problemet kan begrenses | Torunn Arntsen Sajjad

  4. NORGE

    Vurderer du å holde barna dine hjemme når skolen åpnes igjen? Dette må du vite.

  5. POLITIKK

    Høyre vil forskjellsbehandle Oslo-barnehager for å bedre språkferdighetene.

  6. OSLOBY

    Denne grafen viser at gratis AKS er en suksess, mener byrådet. Nå får også folk på Frogner sponset halvdagsplass.