Den femårige avtalen Områdeløft Tøyen, populært kalt Tøyenløftet, løper ut ved nyttår. Fra 1. januar starter en ny satsing for å løfte Oslo indre øst – Tøyen og Grønland er innlemmet i denne avtalen.

Oppvekst, utdanning, sysselsetting og nærmiljø er del av den nye avtalen, som skal gå over åtte år. Byrådet har foreslått 125 millioner til områdesatsinger i 2019. 35 av disse millionene foreslås brukt til indre øst. Regjeringen har foreslått samme sum i statsbudsjettet for 2019.

– I tillegg til nærmiljøsatsingen Områdeløft skal det jobbes for å utvikle nye tjenester som kan bidra til at flere fullfører skolen og kommer seg ut i jobb, og til at færre blir avhengige av trygdeytelser. Noen prosjekter er allerede prøvd ut i Groruddalen med positivt resultat, sier byutviklingsbyråd Hanna E. Marcussen (MDG).

Rudolf Nilsens Plass på Tøyen har fått noen lekeapparater og en ballbinge. I 2019 skal plassen oppgraderes ytterligere.
Ketil Blom Haugstulen

Satser videre

Tøyenløftet er tidligere blitt kritisert for å ikke lytte til innbyggerne. I en granskningsrapport fra kommunerevisjonen i Oslo rettes det skarp kritikk mot manglende involvering av bydelens svakeste grupper.

I NRK-dokumentaren Brennpunkt – Norske tilstander fra 2017 beskrives samme tendens: 140 millioner er blitt brukt på det som skulle løfte befolkningen, men barnefattigdommen og ungdomskriminaliteten har økt.

– Vi kommer til å legge litt om, sier byrådsleder Raymond Johansen (Ap).

– I Tøyenløftet har veldig mye av pengene ligget hos bydelsutvalget. For å få koordinert satsingen bedre har vi flyttet ansvaret til byrådet, slik at man i større grad greier å bruke de ulike etatene til å få til et felles stort løft. Men utviklingen skal fortsatt komme fra bydelen og i samarbeid med lokalbefolkningen, forteller Johansen.

Byrådsleder Raymond Johansen (Ap) og byutviklingsbyråd Hanna E. Marcussen (MDG).
Ketil Blom Haugstulen

Grønland og Tøyen under ett

– Vi mener det var veldig lurt å trekke Grønland inn i løftet, for de to områdene brukes under ett, sier Hanna E. Marcussen

– Hvordan kan dere unngå at de med god økonomi skviser ut de med dårlig økonomi nå som området er i ferd med å bli så kult?

– Vi jobber vi med hvordan vi skal få til en mer sosial boligbygging. Vi ønsker ikke at de som opprinnelig bodde på Tøyen, skal prises ut. Initiativer som kommer nedenfra, og som kan gi en mer sosial boligpolitikk, er viktige. Det vil bidra til mangfold, påpeker Marcussen.

Farfar på Tøyen

Raymond Johansens farfar var født i Kolstadgata fra Tøyen, så han har mange barndomsminner fra området. Han var blant annet en hyppig gjest på Tøyenbadet.

Når de blir spurt om hva som er vellykket på Tøyen, trekker Marcussen frem Aktivitetsthuset K1, som har ungdomsklubben og rundt 6000 besøkende ukentlig.

Byrådsleder Raymond Johansen peker på Biblo og Deichmanske bibliotek på Tøyen Torg.

– Tøyen torg er blitt oppgradert og fungerer som en viktig møteplass, sier byrådslederen, som også trekker frem parkene og uteområdene som er oppgradert.

– De unge på Tøyen ønsker seg et bredere tilbud. Hva kan dere tilby?

– Det er en utfordring å få til flere utearealer og fritidsklubber. Vi skjønner at det er behov for flere steder å være, sier Johansen.

Ikke i mål med Tøyen

– Er Tøyen blitt slik politikerne og innbyggere ønsket?

– Nei, ikke ennå, sier byrådslederen, men presiserer at det ikke har gått så veldig lang tid siden områdeløftet ble igangsatt.

Tøyenkampanjen: – Store utfordringer

– Tøyen har store utfordringer med barnefattigdom. De barna og ungdommene må løftes, påpeker Tonje Tornes, som er aktiv i Tøyenkampanjen.

– Jeg merker tydelig at barna som lever her, er stolte av å komme herfra. De er alle Tøyen-kids. Det skal skolen, Tøyen sportsklubb og orkesteret på Tøyen skole ha en stor del av æren for. Hver dag skapes det en områdeidentitet, og denne identiteten samler oss – uansett hvor ulike vi ellers måtte være, sier Tornes.

Hun håper den midlertidige flerbrukshallen som kommer neste år, blir stående permanent, og hun mener skolen trenger ressurser utover det den har fått.

– Rektorene og lærerne der er helter. Tøyen er en skole med svært ulike elever. Mange av dem bor i blokker som er «kåret» til landets verste steder å bo. Skolen trenger flere ressurser, og skolegården må bli større, sier Tornes.

– Jeg har tro på nærhet. Skal du løse et problem, må du være der problemet er. Så jeg håper at folk som jobber med områdeløftet, ikke flyttes fysisk bort herfra.