Osloby

Nå skal boliger fra 1980-tallet på Sagene få vernestatus

Byantikvaren i Oslo vil bevare trehusbebyggelse fra 1980-tallet og boligblokker fra 1980- og 1990-tallet på Sagene.

Byantikvaren er i ferd med å verne småhus fra 1980-tallet og to boligblokker fra 1980- og 1990-tallet på Sagene. Her er byantikvar Janne Wilberg i diskusjon med forfatteren og journalisten Andreas Hompland. Han bor i et av småhusene på Sagene som nå settes på vernelisten. Signe Dons

  • Astrid Løken
    journalist

– Vi anser dette som et fredningsverdig kulturmiljø. Området er veldig spennende historisk, selv om det er lite igjen av den gamle industriproduksjonen, sier byantikvar Janne Wilberg.

Sagene blir kalt industriens vugge. Det lå fabrikker og sager på begge sider av Akerselva. På midten av 1800-tallet kom arbeiderne til Kristiania, og i den første fasen av industrialiseringen bosatte arbeiderne seg i nærheten av arbeidsplassen. Arbeiderboligene ble oppført av industrieieren eller av andre som ønsket å tjene penger på å leie ut rom.

De gamle murgårdene og trehusene setter fortsatt sitt preg på området.

Nye boliger bygget på 1980-tallet

I Sagveien, Maridalsveien og Våghalsen på Sagene ble det på begynnelsen av 1980-tallet oppført en rekke boliger i samme stil som arbeiderboligene fra 1800-tallet. Nå skal flere av de nye boligene få fredningsstatus.

– Oppføring av disse nyere boligene på gul liste gjøres for å ta vare på mangfoldet i et viktig miljø. Vi snakker om en utvikling over 400 år, sier Wilberg.

Reguleringsplanen fra 1981 la opp til at det skulle være mulig å bygge nytt i harmoni med det gamle. Tomter som lå brakk eller bare inneholdt gamle skur, ble ryddet og nye boliger satt opp. Materialer, farger og høyder ble videreført fra den gamle bebyggelsen.

– Å fylle ut med ny bebyggelse i et gammelt bygningsmiljø bidrar til miljøkvalitetene i området. Det gir historisk dybde og opplevelse og knytter de nye husene til den gamle trebebyggelsen på en naturlig måte, sier Wilberg.

Fikk brev

I sommer fikk eierne av rundt 30 boliger fra 1980-tallet brev fra Byantikvaren om at boligene deres skulle føres opp på gul liste.

Når eiendommen er satt opp på gul liste, må plan- og bygningsetaten be Byantikvaren om å uttale seg før søknader om endringer som vindusutskiftning, fargevalg, påbygg eller nye balkonger behandles.

– Hva betyr det for eierne av disse boligene?

– De vil ikke få lov til å bygge et hus på toppen av det opprinnelige huset. Men en ark kan for eksempel tillates, sier byantikvaren.

Hadde ikke råd til hvit maling

Byantikvaren sier at målet med vernestatusen er at strøkets karakter skal forbli slik det var. Det betyr at eierne må holde seg til stilen i området.

Husene som ble bygget på 1980-tallet, ble malt i rødt, gult og grønt for å passe inn i det gamle arbeiderstrøket fra 1800-tallet.

– Rødmaling, gulmaling og grønnmaling var rimeligere. De som bodde her på 1800-tallet, hadde ikke råd til den dyre hvitmalingen. Den gangen var det nok også en folkelig sosial justis. Man skulle ikke vise at man hadde mer penger enn de andre, sier Wilberg.

– Arbeiderne bodde trangt i disse arbeiderboligene. Her var det et helt samfunn, både arbeidsplasser og boliger i samme området, sier antikvar Tove Solbakken hos byantikvaren som leder verneprosjektet.

I bakgårdene var det verksteder. Mot gaten var det ulike virksomheter som krambod og melkebutikk.

Forhager og gjerder innlemmet

Både gjerder og forhager er innlemmet i bevaringen.

– For eksempel er denne forhagen veldig fin, sier Wilberg og peker på en forhage med roser og hvitmalt gjerde rundt.

– Ønsker eieren å bygge garasje her, blir ikke det aktuelt.

Tidligere Dagbladet-kommentator og forfatter Andreas Hompland kommer ruslende med avisen under armen.

– Dette er jo nesten nytt. Miljøet er sammensatt, både av hus og folk. Å gå igjennom dette området er å gå gjennom kjernen i norsk industri, sier Hompland, som synes det er fint at boligområdet han trives så godt i, har fått vernestatus.

En annen fra nabolaget, Tom Haugom Olsen, har bodd med familien i et av de grønnmalte husene siden det var nytt. Han synes det er fint at boligene settes på vernelisten.

– Vi trives veldig godt. Huset vårt har alltid vært grønt. Alle som bor her har holdt husene sine i samme farge hele tiden. Folk er flinke til å vedlikeholde husene sine, sier han.

Ifølge antikvar Tove Solbakken hos byantikvaren har flere ringt og spurt hvorfor husene deres har fått vernestatus.

– Mange er nysgjerrige ettersom husene er fra 80-tallet og i folks bevissthet relativt nye. Men de er jo rundt 40 år gamle nå. Alle vi har snakket med, har vært positive. De sier det er fint at bomiljøet deres bevares, sier Solbakken.

Les mer om

  1. Byantikvaren
  2. Kulturminner
  3. Bevaring

Relevante artikler

  1. OSLOBY

    Han var mannen bak kommunens skryteprosjekt. Området er nesten uforandret i dag.

  2. ØKONOMI

    Etter 16 år fikk de endelig bygge her. Men da uteble kjøperne.

  3. OSLOBY

    Nye boliger helt uten P-plasser? Det foreslår byrådet.

  4. OSLOBY

    Åpner nytt kulturhus utenfor sentrum: – Skøyen er fullstendig blodfattig etter klokken 16

  5. REISE

    Høstferie med historisk sus? De første utenlandske turistene dro til disse stedene.

  6. REISE

    Snarveier i Trondheim og «Manhattan» i Drammen. Her er ti urbane attraksjoner i Norge.