Osloby

Oslo før: Nytt liv i Håkon 5.s bydel

På slutten av 1200-tallet ønsket den senere kong Håkon 5. Magnusson å skape nytt liv på den andre siden av Alna. Han lyktes ikke, men på kulturnatten sist fredag lanserte Oslo Parkour Park en ny og livgivende virksomhet der.

Middelalderbyen: I middelalderbyen vokste Oslo frem med Alna som grenseelv. Men over på den andre siden av elven ble det lite byutvikling, bortsett fra et kloster og et teglverk. Ill.: Karl-Fredrik Keller

  • Leif Gjerland
    Historieformidler

Et lite område som ligger inneklemt mellom to store sterke, blir lett oppfattet som mer ubetydelig enn sine store naboer. For eksempel er oppmerksomheten om Jordal mellom Kampen og Vålerenga nesten vekk. Dælenenga ligger anonymt mellom Grünerløkka og Tøyen.

På samme måte oppfatter vi lett kvartalene rundt Oslo hospital kun som en trikketrasé mellom Gamlebyen og Ekeberg. På planleggerspråket kalles det «Gamlebyen sør», men er uansett lett å overse på vår vei til og fra Ekebergplatået.

Håkons byutvikling

Interessen for dette overgangsområdet startet på slutten av 1200-tallet, da den senere kong Håkon Magnusson ennå bare var hertug av Oslo. Byen var da bispemaktens hovedstad på Østlandet og en svært viktig kirkeby og tilholdssted for Oslos biskop. I området rundt dagens Ruinparken lå den mektige St. Halvards katedral, Oslo bispeborg og et dominikanerkloster.

I den andre enden av byen lå datidens adskillig svakere kongelige maktområde med Mariakirken og et borganlegg i dagens Middelalderpark. Hertug Håkon ønsket å styrke sitt område i sør. Derfor ga han bort gratis tomter for bosetting på den andre siden av Alna. I 1290 lot han den nyankomne klosterordenen fransiskanerne få bygge et kloster der.

1800-tallets utmark: På 1800-tallet ble området rundt Gamlebyen kirke brukt av romantiske malere som ville skildre Christianias landlige omgivelser. John William Edy / Oslo museum

En konkurrerende bosetting

Dette likte ikke dominikanernes allerede etablerte kloster. Kan hende så de nykommerne som en åndelig konkurrent og en svekkelse av biskopens makt. Erkepresten i biskopens kirke fikk bannlyst de nye munkene. Han samlet i tillegg en væpnet flokk som rev ned det påbegynte klosteret.

Det måtte faktisk en pavelig utsending fra Roma til for å bilegge striden, som førte til at fransiskanerklosteret likevel ble reist. Etter reformasjonen ble det bygd et sykehus der. Dagens Gamlebyen kirke og Oslo hospital er en direkte etterfølger av klosteret.

Som et glemt Pompeii

Alunskiferverket: Fra 1737 til 1815 ble det brutt ut alunskifer langs Ekebergskrenten, noe som ga en ny, men beskjeden bosetting innerst ved Alnas utløp. John William Edy / Oslo museum

Men Håkon Magnussons ønske om en byutvikling på denne siden av Alna ble det lite av. For i hundreårene etter hans kongetid dalte Oslos betydning og innbyggertall på grunn av pester og reformasjonen. På 1600-tallet ble hele middelalderbyen lagt under jord og glemt.

Det gamle byområdet Oslo ble så liggende som en forstad utenfor den nye by Christiania. Nydyrket jorder ble lagt oppå den gamle byen. Tilbake lå bare kirken som en rest etter et kloster nesten ingen lenger husket. Den dramatiske historien fra 1291 ble glemt.

Alunskiferbrudd

Oslo Parkour Park: Nå får endelig det lille navnløse området mellom Ekeberg og Gamlebyen nytt liv, denne gangen av Oslo Parkour Park foran det gamle alunbruddet. Leif Gjerland

Tidlig på 1700-tallet kom det imidlertid nytt liv her da man fant ut at skrenten ned fra Ekeberg inneholdt det verdifulle mineralet alunitt som kunne brukes i garveri- og tekstilindustrien. I 1737 skaffet derfor to Christiania-kjøpmenn seg rettigheter til utvinning og opprettet «Christian og Sophia Magdalenas Alunverk» med navn etter daværende kongepar.

Alunverket var et av byens første industrianlegg og dannet grunnlaget for et lite arbeidersamfunn i strøket rundt hospitalet og kirken. På det meste ga alunverket arbeid til rundt 150 personer, og det ble opprettet en egen skole rett ved utløpet av Alna. Da utvinningen etter 100 års drift tok slutt i 1835, stoppet byutviklingen her for annen gang.

Gateteater

Gateteater: Som en del av Oslos første middelalderfestival i 1993 dramatiserte en gateteaterforestilling hvordan munker fra Olavsklosteret stormet av sted for å rive det nye klosteret på den andre siden av Alna. Miljøbyen Gamle Oslo / Leif Gjerland

I 1993 ble den glemte klosterstriden hentet frem og brukt i gateteater under den første Middelalderfestivalen i Oslo. Tilskuerne kledde seg opp i middelaldersk ånd og var med på å storme og rive ned kulissene av et kloster rett ved Gamlebyen kirke.

Det dramatiske gateteaterstykket hadde en firedobbelt funksjon: Det fortalte en glemt historie og fikk rettet oppmerksomheten mot området «Gamlebyen sør», samtidig som det var Oslos første middelalderfestival og markerte starten på prosjektet Miljøbyen Gamle Oslo.

Nytt liv

I 1993 var det effektivt å bruke gateteater og annen kultur til å skape oppmerksomhet rundt det som byen siden hadde glemt. Og igjen er teater og kultur tatt i bruk ved at Oslo Parkour Park nå har etablert seg her, rett ved det gamle alunbruddet. Jeg er hellig overbevist om at både kong Håkon 5. Magnusson og hans kulturinteresserte dronning Eufemia hadde frydet seg stort over det som nå skjer i «Gamlebyen sør».

Les mer om

  1. Oslo før
  2. Oslo
  3. Parkour
  4. Byutvikling

Relevante artikler

  1. OSLOBY

    Visste du at her gikk Oslos strandlinje i middelalderen?

  2. OSLOBY

    Oslo før: Hester og folk til fots svettet seg opp bakkene til Ekeberg før trikken og bilen gjorde det enklere, for opp skulle vi!

  3. OSLOBY

    Oslo før: Å legge trafikken i tunnel har gjort at vi kan oppleve middelalderbyen Oslo

  4. OSLOBY

    Oslo er verdenshistoriens eneste eksempel på et kongelig vedtak om at by og land skal bytte plass.

  5. OSLOBY

    FNB vant Ap-bastionene i Groruddalen og Søndre Nordstrand

  6. OSLOBY

    Holder døren på gløtt for Venstre. Dette må du vite om byrådsforhandlingene.