Osloby

Byråden om fiendtlig arkitektur: Har ikke tro på regelbok for utbyggere

Politikere raser mot «kaffe latte-kultur» i byrommene, hvor man må kjøpe noe for å få sitteplass.

Ivar Johansen (SV) måtte ikke akkurat kjempe om benkesetene ved den lille oasen under broen ved Barcode. Charlotte M. S. Karlsen

  • Charlotte Karlsen

– Det er jo en ekskluderende måte å rydde byrommene på, mener Lars Martin Helgeland.

Sammen med to kolleger har han slått seg ned for å nyte en is i sola ved Akerselva. De jobber i Barcode og er bevisst det som ble sagt om området som et mangfoldig og inkluderende senter i byen.

– Hvis disse benkene er ment å holde uteliggere unna, så stemmer ikke det helt overens, mener Sondre Asphoug.

– Dette er en beskjed til oss alle: Når statlige og kommunale selskaper diskriminerer og utstøter, så må vil vi andre også kunne gjøre det, sier SV-politiker Ivar Johansen.

Nye benker ved Akerselva

Ved utløpet av Akerselva ved Bjørvika er det satt opp slike benker som vist på bildet over. Lan Marie Nguyen Berg, førstekandidat for De Grønne i Oslo, raser i en kommentar i Aftenposten mandag mot såkalt fiendtlig arkitektur i Oslo. Hun mener slike tiltak forsterker en trend som gjør byen til en markedsplass, med myke stoler bare for dem som kjøper noe.

Les også: Ingen vil ha et Oslo som har piggene ute mot de svakeste

De sto en stund og så på benkene før de valgte å slå seg ned på muren i stedet. På spørsmål fra journalisten ville (f.v.) Sondre Asphoug, Vigdis Lund og Lars Martin Helgeland likevel prøve ut de nye benkene ved Barcode. – Det blir litt vanskelig å snakke sammen, synes de. Charlotte M. S. Karlsen

– Disse går det nesten ikke an å sitte på, og garantert ikke an å sove på. Pigger, vannspredere og annet er flere fæle metoder for å skremme folk fra å sove utendørs, og som gjør det mindre hyggelig å oppholde seg i byrommene, skriver Nguyen Berg.

– Det motsatte av demokrati

Ivar Johansen i Sosialistisk Venstreparti (SV) mener slike tiltak skader byen med det store hjertet, som Oslo(ve) er sagt at skal være.

– Det er tankevekkende at vi får denne debatten samtidig som vi har markeringer for 4-årsdagen for Utøya og Regjeringskvartalet, hvor det umiddelbare budskapet var at vi skulle svare med mer åpenhet, demokrati og inkludering. Nå ser vi det stikk motsatte, mener Ivar Johansen i Oslo SV.

Betale for å sitte versus ikke å betale. Utenfor Østbanehallen/Oslo Sentralstasjon. De vurderer også å fjerne flere sitteplasser inne, da «det ikke er ofte at alle er i bruk». Charlotte M. S. Karlsen

I Oslo er busstoppene utstyrt med «lenebenker» og buede benker som gjør det vanskelig for uteliggere å bruke dem som sovested. Til NRK sier designerne at de jobber for å løse sin oppgave som er å gi de kollektivreisende det de trenger – ikke uteliggerne.I Bergen har stålpigger utenfor Hotel Norge høstet mye pepper, og i London har en benk som tar betaling for ikke å stikke deg i rumpa skapt furore. Det er opprettet protestgrupper mot slike «anti-hjemløse installasjoner».

– Arkitekturen handler ikke om å løse sosiale problemer, men å skjule dem, sier svenske Fredrik Edin, kulturredaktør i den svenske, radikale ukeavisen Arbetaren til Vårt Land. Han skrev sin mastergrad om «fiendtlig arkitektur».

– Løser ikke problemene

De tre kollegene ser for seg at benker med armlener, kampesteiner under broer og busstopp med buede benker effektivt tvinger uteliggere til å søke til andre steder.

– Det er vel for å holde dem borte fra bysentrum, men det løser jo ikke akkurat noen problemer, mener Vigdis Lund.

I juni skrev Aftenposten at det vurderes å sette opp armlener mot soving på Oslo S.

Sånn ser det gjerne ut når mange vil sitte i Oslo sentrum. Charlotte M. S. Karlsen

– Vi mener det vil være hensiktsmessig å redusere antall offentlige sitteplasser og la restauranter ha ansvar for plassene på fellesområdene, slik vi får bedre sosial kontroll på området, sa Signe Horn i Rom eiendom.Da Aftenposten spurte Oslo-borgere om deres mening, var det mange som mente armlener bør aksepteres – ettersom benkene er ment å sitte på, ikke ligge. Noen er mer kritiske og spør om planting av tornekratt i Marka for å hindre telting blir det neste.

«Sitteplassene er ikke engang brukbare for gamle damer, men mer for små barn som muligens er for unge til å trenge en benk» skriver en annen.

Andre trekker fram lite innbydende benker som et moment på veien mot å feile i å bygge et «varmt og inkluderende Norge» slik det ble sagt etter 22. juli.

Mener byrådet må ta grep

Johansen mener byrommet i hovedstaden skal være for alle.

– Byrådet må stille tydelige krav til at alle har tilgang til byrommet uavhengig av økonomi, sosial status eller helseproblemer, mener Johansen.

Benkene er ikke bare vanskelig å ligge på, men de gir også en utfordring dersom man er litt bred over baken.

– Dette er ikke en inkluderende by. Det er utstøtende by, som gir beskjed til grupper som har problemer fra før om at de ikke er ønsket og at vi helst ikke vil se dem, sier Johansen, som mener dette videre påfører dem økte lidelser.

Flere av de ansvarlige hevder de noe spesielle benkene er ment som er moderne arkitektonisk grep heller enn å ekskludere noen. Såkalt disiplinær arkitektur skal ha eksistert i mange tiår, men debatten har blomstret i hele verden de siste årene.

Johansen tar til orde for at bystyret må stille tydeligere krav til fremtidens byutvikling – både til offentlig og private aktører.

SVs Johansen mener rusavhengige jages fra sentrum blant annet av hensyn til turistene, som ikke skal se Oslos fattigdom.

– Dette er en storby, og de hjemløse er del av den. Turister bør tåle å se dem som ikke er helt A4, og bysentrum bør være fint også for disse, mener han.

— Ønsker ikke fiendtlig arkitektur i Oslo

— Jeg tror ikke det å lage en regelbok alle utbyggere må følge vil gjøre Oslo mer inkluderende, sier byråd for miljø og samferdsel, Guri Melby.

Hun har mandag vært i kontakt med Bjørvika Utvikling, som har satt opp de debatterte benkene, og kan fortelle at de gjerne fjerner armlenene dersom mange mener det er et problem.

Samferdsel- og miljøbyråd Guri Melby. Rolf Øhman

— Vi ønsker ikke fiendtlig arkitektur i Oslo, og det er heller ikke noe problem i dag. Men det er absolutt sunt at vi får denne debatten nå, slik både innbyggere, utbyggere og kommune blir bevisst på hvordan byen utformes, synes Melby.

Hun kommer ikke til å gå i føringen for retningslinjer for hvordan benker i Oslo skal se ut, men er tydelig på at universell utforming og prinsipper om mangfold skal ligge til grunn.

- Hva med de buede benkene i busskurene, er de universelt utformet?

— Nå er det sånn at vi får nye leskur neste år som er bedre universelt utformet enn de vi har i dag, sier Melby, som mener både kommunens etater og andre utbyggere i Oslo stort sett er flinke til å skape inkluderende byrom.

  1. Les også

    Miljøpartiet De Grønne: Folk vil ikke ha et Oslo som har piggene ute mot de svakeste

  2. Les også

    Stenger Sinsenkrysset med betong og større steiner

Relevante artikler

  1. OSLOBY

    Valgsirkus på hjemmebane

  2. OSLOBY

    12 ting du bare får høre i skoledebatter

  3. OSLOBY

    Oslos gjeld vil doble seg på fire år

  4. OSLOBY

    Byrådet vil bruke 2,3 mrd. på å kjøpe flere kommunale boliger

  5. OSLOBY

    Skattetallene: Her er Oslos rikeste og fattigste nabolag

  6. OSLOBY

    Her er Oslos beste fotballpuber