Osloby

Hvor ny er egentlig Nydalen?

Når noe er nytt, hender det at det til evig tid blir hetende noe med «Ny». Derfor har Oslo ulogisk nok en rekke skikkelig gamle Ny-navn.

Med all tydelighet ble denne tegningen utført for å hedre den nye Krohgstøtten som kom i 1833, seks år etter at Nybrua ble bygget som «Den nye broen». Oslo Museum

  • Leif Gjerland
    Historieformidler

Nylands mek. verksted ble grunnlagt i 1854 og bygde fra starten dampskip. Rundt 1900 var Nyland landets største verft og drev med skipsbygging ved Akerselvas utløp frem til 1971. Foto fra ca. 1920. Anders B. Wilse / Oslo museum

Som et gedigent skip ligger dagens Opera ved kai og skaper nytt liv på Nyland. Leif Gjerland

Midt på 1800-tallet etablerte Adam Hiort et stort spinneri ved de kraftige fossene i Nygårdsdalen. Maleri fra 1851. J. F. Eckersberg / Oslo museum

Nydalens Compagnies mange arbeidstagere gjorde Nydalen til et eget lite samfunn, langt vekk fra Christiania. Her veveriet med arbeiderne i 1878. P. A. Thorén / Oslo museum

Rundt århundreskiftet var de fleste Ny York-husene erstattet av leiegårder i mur. En av de siste som ble stående var kolonial- og fiskeforretningen på hjørnet av Torvbakgaden og Markveien. Bildet er tatt ca. 1895. Ukjent fotograf / Oslo Byarkiv

I dag står det kun en håndfull tilbake av de opprinnelige Ny York-husene fra rett før 1859. Det som er aller best tatt vare på, en nok Korsgata velhus. Leif Gjerland

Prospektkortet fra 1915 forteller med all tydelighet hva som den gang var navnet på Youngstorget. Ukjent fotograf / Oslo museum

«Løvefontenen» som kom til Nytorvet i 1880, var lenge et sentralt element der, men ble dumpet i Oslo havn i 1942. Dagens nyoppsatte fontene er en avstøpning av Stavangers tvilling-fontene. Leif Gjerland

Nybrua

I hele middelalderen var det kun én bro over Akerselva, og den lå ved Nedre Foss. Da Christiania ble anlagt i 1624, gikk det hele 30 år før Vaterland bro kom på plass. Og først i 1827 kom neste bro, denne gang i enden av Storgata. Denne nye broen ble kalt «Nybrua», mens Vaterland bro i noen år ble kalt «Gamlebrua».

For å få til en sporveislinje fra Stortorvet til Grünerløkka, ble Nybrua i 1878 både gjort høyere og bredere, og fikk dagens utseende. Foto fra 1903. Anders B. Wilse / Oslo museum

Det var et riktig så fornemt strøk som nå hadde fått ny bro, for da broen ble bygget i 1827 på kongelig befaling for å bedre innfarten til byen, ble den anlagt på et allerede finere strøk av byen. Utover på 1700-tallet hadde nemlig Storgata steget i anseelse og blitt en meget fornem gate, omgitt av de fineste gårdsanlegg for byens bedre familier. Dette førte til at bygrensen ble utvidet nordover i 1794, helt ut til Akerselva. Den nye broen ble derved ekstra viktig som inngang til byen, og har beholdt ny-navnet sitt, på tross av at den er en av byens eldste.

  • Elva som skapte byen — og som renner under Nybrua Her kan du lese mer om hva Akerselva har betydd for Oslo.

Nyland

Det var den reneste industrirevolusjon da oppgangssagene ble tatt i bruk langs Akerselva på 1500- og 1600-tallet. Fossekraften gjorde at sagene gikk av seg selv, samtidig som produksjonen økte. Sett med våre øyne var sagbladene grove og ikke så effektive, men for datidens sageiere var det utrolig bra. Etterspørselen etter trelast var stor, og de 23 oppgangssagene i Akerselva gikk maksimalt, år etter år.

Dette ga en utrolig mengde med sagflis, men for datiden var ikke det noe problem. Ordet «miljøvern» lå jo flere hundre år frem i tid, så slikt avfall gikk rett ut i elven. Sagflisen ble skyllet ned til utløpet ved fjorden. Der bygde flisen opp to lange avleiringer – en på hver side av elvemunningen.

Men hva skulle man kalle dette nye landområdet?

Svaret var enkelt og tradisjonelt: Egenskap + land = Ny-land. Spar man seg ned i grunnen på Nyland, er det mengder av sagflis. Derfor må alt som i våre dager bygges på de to sagflis-tungene, Opera som Lambda, påles ned til fast fjell i bunnen av Bjørvika, gjennom flere titalls nylandsmeter med sagflis.

Nydalen

Øverst i Akerselva ligger Nydalen, som vi kan regne som en egen liten dal. Men den er på ingen måte ny ; her lå blant annet en av de eldste gårdene vi kjenner til, gården O. Det navnet hadde den fra den eldste betegnelsen på Akerselva, nemlig «O», som rett og slett betydde elv . Betegnelsen «O» er fra norrøn tid og peker dalen langt bakover i tid. Og selvsagt het ikke da den gamle dalen «Nydalen». I middelaldertid fikk den betegnelsen «Fallandalen». Det navnet var det fossefallene som ga, altså «Dalen med det fallende vann».

Men hvordan kunne en gammel dal med et sterkt navn plutselig bli en «Ny dal»?

Rundt århundreskiftet var de fleste Ny York-husene erstattet av leiegårder i mur. En av de siste som ble stående var kolonial- og fiskeforretningen på hjørnet av Torvbakgaden og Markveien. Bildet er tatt ca. 1895. Ukjent fotograf / Oslo Byarkiv

Svaret er enkelt. Navnet kom utenfra. Under den eldgamle Lillo gård ble det etter Svartedauden ryddet en ny husmannsplass som fikk navnet «Nygård». Siden mangt av eierskap og navnsetting endret seg etter Svartedauden, gikk Fallandalen over til å hete Nygårdsdalen. Deretter ble det forkortet, slik det ofte kan gjøre med navn som blir gnagd på av tidens tann; Nygårdsdalen ble til Nydalen. Tilbake står Nygårdsnavnet kun som et stoppested i Maridalsveien, og godt kamuflert i merkenavnet «Nyco», en kortform av Nygaard & Co. Som holdt til … i Nydalen.

  • I disse artiklene kan du lese mer om gamle Oslo:
Les også

Historien om Deichmans ufullendte bibliotek

Les også

«Det er lurt å være av rik familie, å gifte seg rikt og deretter bruke rikdom fornuftig»

Les også

«Fangene skulle bare sove, jobbe og tenke på hva de hadde gjort galt» 

Ny York

Selv om «Ny York» ikke lenger er så godt kjent som stedsnavn, fikk kvartalene nederst på Grünerløkka dette kallenavnet som følge av en grenseutvidelse over Nybrua. Grunnen var enkel: Mens det var fritt frem å bygge trehus i Aker herred, måtte huseiere i Christiania bygge i mur.

Det hadde Christian IV bestemt da han grunnlag Christiania i 1624, og denne «murtvangen» gjaldt fortsatt 200 år senere. Det hadde de fleste hverken råd til eller kunnskap om. Når det nærmet seg en byutvidelse, ble det adskillig mer attraktivt å bygge trehus utenfor grensen.

Grünerslektas siste eiendomsbesitter het Hans Grüner. Da det i 1857 ble vedtatt å flytte bygrensen og blant annet innlemme hans eiendom Grünerløkka i Christiania, solgte han ut i alt 70 småtomter til selvbygging i tre. Men det måtte skje fort, for når grenseutvidelsen inntrådte, måtte all videre nybygging jo være i mur. Bestemmelsen om den kommende grenseutvidelsen to år senere ble derfor starten på en voldsom nybygging. Trehusene kom opp «i et amerikansk tempo», som folk sa. Og kalte området etter det: Ny York, Brooklyn og Kalifornien.

Lurer du på hvordan det så ut akkurat der du står nå, så er dette app'en for deg. Den viser deg Oslo slik byen var før:

Les også

Her er appen som tar deg tilbake til det gamle Oslo

I dag eksisterer bare Ny York som områdets navn. De fleste av de små selvbygde Ny York-husene er borte. Men et og annet står der fortsatt, og vitner om den gang boligområdet var nytt – og byggetempoet var «amerikansk».

Nytorvet

Har Oslo et Nytorv? Nei, ikke nå lenger, men frem til 1951 var dette det offisielle navnet på Youngstorget. Det ble anlagt i 1846; Christiania by hadde voksesmerter, og trengte et nytt torv i tillegg til de «gamle», Christiania torv og Stortorvet.

  • Her kan du lese historien om Stortorvet
    Stadig flere bønder kom inn til byen for å selge sine produkter. Derfor anla man et nytt torv noen kvartaler lenger nord. Dette nye torvet fikk logisk nok navnet «Nytorvet», et navn det beholdt i over 100 år.

Nytorvet ble lagt på en del av den rike kjøpmann og stortingsmann Jørgen Youngs løkke, Youngsløkken. Selv om tanken var at det nye torvet særlig skulle være beregnet for kveghandel, ble det raskt et sted for omsetning av gårdsprodukter.

Navnet «Nytorvet» ble raskt innarbeidet som egennavn, og i tiår etter tiår tenkte få over at det gamle torvet bar et «nytt» navn. Men i 1951 skiftet det navn til Youngstorget etter den fordums løkkeeieren og med stavemåte i tråd med datidens samnorsknorm.

  1. Les også

    Det lille store torvet

  2. Les også

    Historien om Nedre Foss er en berg-og-dalbane av endringer

  3. Les også

    Arven etter skipsrederne

Relevante artikler

  1. OSLOBY

    Rødt kan gjøre comeback på Stortinget etter 20 år

  2. OSLOBY

    Skolerevyene i Oslo og omegn er millionbutikk

  3. OSLOBY

    Nå begynner kampen om å levere Oslos neste trikker

  4. OSLOBY

    Helsesøster: - Før holdt man et speil i dusjen for å se på jentene. Nå har du det på film.

  5. OSLOBY

    Hun er blitt frastjålet ni sykler på fire år

  6. OSLOBY

    18.000 kvm. fredet fengsel står tomt neste sommer