Osloby

De ble enige om å bygge Lambda. Hva synes den rødblå alliansen i dag?

Et politisk samarbeid på tvers av blokkene inngikk avtalen i 2013 om å bygge det nye Munch-museet. Da var det allerede avgjort at fasaden skulle være i aluminium, noe som skaper bråk seks år senere.

Slik ser fasaden på det nye Munch-museet ut i dag. Hans O. Torgersen

  • Christian Sørgjerd
    journalist

Avgjørelsen om å bygge Lambda med en fasade av perforerte aluminiumsplater i stedet for bølget glass, som opprinnelig var tenkt, ble tatt så tidlig som i 2011. Da hadde en prosjektgruppe i to år jobbet videre med vinnerkonseptet fra arkitektkonkurransen.

Flere hensyn spilte inn i vurderingen som ble gjort:

  • Det ble underveis stilt mer ambisiøse klima- og miljøkrav til bygningen, og da ble det søkt etter gode arkitektoniske løsninger som kunne møte miljøkravene på en bedre måte enn glass kunne.
  • Gjennom utviklingen av prosjektet ble det lett etter løsninger som ville bidra til å holde både investeringskostnadene, men også fremtidige drifts- og vedlikeholdskostnader, nede.
  • Samlet sett var aluminiumspaneler vurdert som en mer robust og sikker løsning enn glassfasaden, både når det gjelder byggbarhet og vedlikehold.

Det forklarer Kristine Langfjord, som er kommunikasjonssjef for kulturbyggene i Bjørvika.

Jurylederen som ledet arkitektkonkurransen i 2009, sa fredag til Aftenposten at det endelige resultatet «ser helt skrekkelig ut». Mange andre har også reagert på at det ferdig resultatet ligger an til å bli svært annerledes enn arkitekttegningene som offentligheten fikk se for flere år siden.

Slik skulle det bli. Og slik ser det ut i dag. Herreros arquitectos/Steinar Dyrnes

Det er ikke uvanlig at et byggeprosjekt endres fra arkitektkonkurransen og frem til det er realisert. I denne prosessen ble det også gjort endringer innvendig i det nye museet.

Les også

KOMMENTAR: «Munch er kledd i autovern», skriver Andreas Slettholm

Byttet bort Munch, fikk Tøyen igjen

I 2013 inngikk bystyreflertallet tidenes politiske hestehandel i hovedstaden. En allianse av SV og byrådspartiene Høyre, Venstre og KrF var enige om å flytte Munch-museet fra Tøyen til Bjørvika.

Da hadde bystyret i flere år kranglet om dette. SV var egentlig imot, men brøt valgløftet sitt i bytte mot en rekke tiltak for å løfte Tøyen-området.

Både Ap, Frp og Rødt ble parkert på sidelinjen og reagerte svært kraftig. «SV har solgt sjelen sin billig», mente Anders Røberg-Larsen (Ap). Både Rødt og Frp brukte like harde ord.

2013: Daværende byrådsleder og Høyre-politiker Stian Berger Røsland (f.v.), Marianne Borgen fra SV, Erik Lunde fra KrF og Hallstein Bjercke fra Venstre sto sammen på pressekonferansen da den tverrpolitiske avtalen ble presentert. Berit Roald, NTB scanpix

2013: Slik ble bygningen faktisk presentert da avtalen om flytte Munch-museet ble lagt frem. Ser man etter, er det tydelig at mye av fasaden er av aluminium. Herreros arquitectos

Allerede den gang ble det offentlig vist frem illustrasjoner hvor bygningen hadde aluminiumsfasade hvis man så etter, selv om den fremsto lys.

Men forestillingen om den nesten gjennomsiktige fasaden ble hengende igjen i offentligheten, også fordi mediene fortsatte å gjenbruke gamle tegninger.

Les også

LES OGSÅ: – Det ser helt skrekkelig ut, sier jurylederen

Hva mener ordføreren i dag?

I juni til neste år åpner museet. Men høyblokken med knekk har den siste uken altså møtt kraftig kritikk. Hva synes egentlig politikerne som på forsommeren 2013 sto på pressekonferanse sammen, om det nye museet?

Marianne Borgen (SV) Ole Berg-Rusten, NTB scanpix

Marianne Borgen er i dag ordfører i Oslo. Da Lambda ble vedtatt, var hun gruppeleder for SV og helt sentral for avtalen som ble inngått.

– Det var plasseringen som var det sentrale i forhandlingene den gang. Vi diskuterte det, og vi diskuterte byutvikling og områdeløft for Tøyen. Men vi gikk ikke inn i detaljer om bygningen. Det var ikke det som var oppe til debatt, sier Borgen i dag.

På spørsmål om hva hun synes om bygningen som er reist, svarer hun slik:

– Det er vanskelig å se hvordan dette til slutt blir når det fortsatt er en byggeplass der. Men det er gjort gode kunstfaglige vurderinger, og jeg tror dette blir et bra sted for Munchs kunst.

Les også

LES OGSÅ: Nationaltheatret tar over det gamle Munch-museet

Eks-byrådsleder: Dette var kjent

Stian Berger Røsland var byrådsleder for Høyre i 2013, men er i dag ute av politikken og arbeider som advokat. Han viser til at fasadeløsningen har vært kjent i mange år.

– Jeg registrerer debatten, men det er rart at man er veldig overrasket over bygningen nå. I reguleringsplanen som ble vedtatt i 2014, lå det inne en bestemmelse om at fasaden ikke skulle være reflekterende, sier Røsland.

Han påpeker at også det første forsøket på å vedta en reguleringsplan for Lambda, som bystyreflertallet forkastet i 2011, inneholdt en slik bestemmelse.

– Hva synes du om bygningen?

– Jeg er veldig spent på at den blir ferdig. Det ser ut som det kan bli et spennende og flott museum. Men det er fortsatt en byggeplass der nede, mye vil bli annerledes når alt står ferdig.

Les mer om

  1. Lambda
  2. Munchmuseet
  3. Bjørvika
  4. Oslo
  5. Byutvikling

Relevante artikler

  1. OSLOBY

    Oslo-ordføreren vil ikke ha NRK i Tøyenparken

  2. KOMMENTAR

    «Arkitekter hater at man snakker om stygt og pent. Jeg hater at de juger på tegningene.»

  3. KULTUR

    Munch-direktør Stein Olav Henrichsen: – Jeg er overrasket over hvor innstendig mange vil diskutere noe som ikke er ferdig ennå

  4. KULTUR

    Utsetter åpningen av nye Munchmuseet

  5. OSLOBY

    Lambdajuryen ville ha Sukkerbiten urørt

  6. KULTUR

    Slik foreslår de å pynte Lambda-fasaden