Osloby

Barnehagesjef: – De som mener digitale verktøy er skadelig for små barn, vet ikke hva de snakker om

Hvor mye barn får bruke og lærer om digitale verktøy, kommer an på hvilken barnehage de går i.

– Vi bruker Apple TV for å få skjermbildet fra Ipaden over på smartboard eller lerret, sier barnehagelærer Maria Solberg. Ett- og toåringene tegner på smartboardet, mens tre,-, fire- og femåringene også lærer å kode eller bruker video-appen PhotoBooth. Jan Tomas Espedal

  • Bethen Steenbuch

Aftenposten har kontaktet de store private barnehagekjedene og flere kommunale barnehager i Oslo-området med spørsmål om hvordan de bruker digitale verktøy.

Av svarene deres fremgår det tydelig at:

  • Kompetanse og holdninger blant de ansatte og tilgangen på digitalt utstyr varierer stort.
  • Nettbrett er det verktøyet flest barnehager ønsker seg. Det vanligste er fortsatt datamaskin og kamera.
  • Barnehagelederne er uenige i hvor ofte og når digitale verktøy bør benyttes.

Frykter man begynner på skolen uten digital erfaring

I Reddiken Kanvas-barnehage i Lommedalen i Bærum er barna opptatt med smartboard, Lego Education og Bee-Bot, en knallgul bie med piler på ryggen.

– Bien viser barna tanken bak koding, sier barnehagelærer Alethea Bjune.

Bak henne drar de minste barna fingrene sine over smartboardet på jakt etter fargerike baller.

De får ofte spørsmål fra nye foreldre om barnas skjermtid, om nettbrett brukes som barnevakt, om digitale verktøy erstatter lek og aktiviteter.

– Kan digitale verktøy i barnehagen få barn til å føle at de ikke er gode nok?

– Nei, det finnes ikke noe nivå barna må være på. Problemet blir heller å starte på skolen uten digital erfaring og møte andre som kan mye mer, sier barnehagelærer Maria Solberg.

I Reddiken Kanvas-barnehage, som drives av stiftelsen Kanvas, bruker ettåringene digitale verktøy sammen med en voksen. Barn over to år bruker kopimaskin, Ipad og smartboard.

– Vi mener at et barn som trykker på noe og undres over det som skjer, får en start for videre læring. Digitale verktøy er blitt en del av barnekulturen. Barna trenger kompetanse og verdier som fører til positiv bruk og forståelse av digitale medier, mener de to barnehagelærerne.

I Reddiken barnehage viser bien Bee-Bot barna tanken bak koding. Barnehagen har eget IKT-rom, der barn i alle aldre deltar i aktivitetene. Barnehagelærer Alethea Bjune viser Ingrid hvordan pilene på ryggen av bien kan styre den i forskjellige retninger: – Dette er første trinn mot å forstå tanken bak koden, sier hun. Jan Tomas Espedal

– Vi synes læringsverktøyet Lego Education, som brukes i skolen, passer for 4–5 åringene i barnehagen, sier barnehagelærer Maria Solberg. Håkon (f.v.), Ingrid og Kristian studerer helikopteret som barna har vært med på å bygge selv. Jan Tomas Espedal

– Mange barnehageansatte mangler kompetanse

– Barnehagemonitor 2015 viser at 65 prosent av barnehagene har nettbrett, mot 29 prosent i 2013. Men mange barnehageansatte mangler fortsatt kompetanse, sier kommunikasjonsdirektør Vibeke Kløvstad i Senter for IKT i utdanningen.

Det finnes foreløpig lite skandinavisk forskning på hvordan bruken av digitale verktøy virker på barn.

Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger har startet forskningsprosjekter som blant annet ser på: Kommunikasjon mellom barn og mellom barn og voksne ved bruk av digitale verktøy. Og forskjeller ved lesing på skjerm og papir.

– I hvilken grad bør de minste barna møte digitale verktøy?

– Digitale verktøy bør brukes i barnas egen lek, også den kroppslige leken, som er det lille barnets primære aktivitet, sier medieforsker Stine Liv Johansen ved Aarhus Universitet i Danmark.

Hun har skrevet boken Barns liv og lek med medier og nylig deltatt i et prosjekt for 0 til treåringer, der Ipad, projektor og andre teknologier ble brukt til å skape et sanserom.

– Barna lærer realfag, språk, samarbeid og problemløsning, når vi bruker smartboard, sier barnehagelærer Maria Solberg. Ingrid (f.v.), Celine og Kristian kikker på nettbrettet, som de får ta med utendørs. Digitale verktøy brukes til sang- og klappeleker, musikk, bevegelse og høytlesing. Jan Tomas Espedal

Store forskjeller mellom kjedene

Som følge av den nye rammeplanen jobber flere barnehagekjeder med konkrete opplegg for digital praksis. Et sentralt spørsmål er hvor mye plass digital bruk skal ha opp mot andre aktiviteter.

Ute i barnehagene er forskjellene i praksis stor.

– Digitale verktøy bør ikke erstatte barns, spesielt ikke yngre barns, lek og arbeide med hands on-aktiviteter, sier nestleder Jennifer Varbanov i Norsk Montessoriforbund.

– Barn ikke ha digitale verktøy i barnehagen, men et digitalt kamera kan brukes til å utforske noe sammen. For barn under to år er digital bruk for abstrakt for hjernen. De utvikler seg gjennom bruk av tredimensjonale objekter og virkelige erfaringer, sier hun.

– De minste barna har mest behov nære relasjoner med voksne

– Utvikling av lek og læring er vel så effektivt gjennom rollelek. Digitale verktøy kan bli oppslukende og nesten lukke for samspill med andre, sier kompetansesjef Per-Christian Harr i Fus-barnehagene.

De utvikler bruken av digitale verktøy på sikt.

– Vår vurdering er at de minste barna har mest behov for trygge omgivelser og nære relasjoner med voksne. Vi har en del nettbrett, kameraer, laptoper, projektor og smarttelefoner, som først og fremst brukes sammen med førskolebarna, sier han.

– Ikke alle barn har tilgang på digitalt verktøy hjemme. Vår barnehage gir dem muligheten til å bli kjent med verktøyene før de begynner på skolen, sier barnehagelærer Maria Solberg med Ingrid og Kristian i IKT-rommet. Jan Tomas Espedal

:- Vi er opptatt av at ingen barn skal sitte med digitale verktøy alene. Det skal være en voksen til stede og helst i en dialog med barna, sier Alethea Bjune, her sammen med Ingrid. Jan Tomas Espedal

Tilpasser verktøy til de minste

Barnehagekjeden Kanvas satser på digital praksis.

– Vi lager en overordnet plan for å få i gang bruken av digitale verktøy. Vi ser på hva vi ønsker å oppnå med alle aktiviteter i barnehagen, sier regionsjef for Kanvas i Oslo-regionen, Trude Holmsen.

Det er også tilfellet i Espira-kjeden. Fag- og utviklingssjef Mari Fagerheim i Espira sier:

– Alle barna i våre barnehager skal møte digital praksis, tilpasset alder. Å bruke digitale verktøy bør være en naturlig del av det pedagogiske arbeidet. Vi bruker mye nettbrett. Det viktigste for de yngste barna er samspill med barn og voksne, bøker, naturmaterialer og leketøy, men digitale verktøy kan også være en kilde til sanseopplevelser, undring og moro for dem.

– Vi må sette rammer for bruken av digitale verktøy. De ansatte i barnehagen må kjenne verktøyene godt og vite når det gir en merverdi å trekke frem Ipaden sammen med barna, sier Alethea Bjune med Ingrid, Håkon og Bee Bot. Jan Tomas Espedal

Avviser kritikk av digitale verktøy

Styreleder Frode Thorjussen i Steinerbarnehageforbundet mener derimot at for de yngste barna er det tradisjonelle sanseopplevelser som bør stå i høysetet.

– Barnehagene bør jobbe enda mer med grunnleggende sanseopplevelser og motorikk på grunn av den økende digitale bruken i samfunnet. Barn under to år bør først få oppleve språk og begreper ute i naturen og i samtale med barn og voksne. Forskning innen nevrologi og relasjonskompetanse understreker dette samspillet som sentralt i den alderen. Barn under to år bør heller få være del av en musikalsk praksis enn noe digitalt, sier han.

Norlandia barnehager kjører derimot på, også overfor de yngste. De kurset alle ansatte i kreativ bruk av digitale verktøy for to år siden.

– Vi har akkurat testet ut et opplegg for ett og toåringer på en touchscreen. Det fungerte strålende, sier fagsjef Nina Knarvik.

– De som mener digitale verktøy i barnehagen er skadelig for små barn, vet ikke hva de snakker om. Dette handler om å bruke verktøyene riktig sammen med barna i en kreativ sammenheng. De skal jo ikke sitte med nesen i en skjerm hele dagen, sier hun.

Les mer om

  1. Barnehage
  2. Digital
  3. Barnehageforskning
  4. Foreldre

Relevante artikler

  1. OSLOBY

    Oslo er dårligst på andel barnehagelærere. Nå lover Ap 700 nye stillinger.

  2. OSLOBY

    Kunnskapsministeren: Overgangen mellom barnehage og skole fungerer dårlig mange steder

  3. A-MAGASINET

    Nettbrettene inntar norske klasserom. Ingen vet om barna lærer mer eller mindre med dem.

  4. NORGE

    Kunnskapsminister Guri Melby håper elevene i alle klassetrinn kan møte på skolen før sommeren. Det kan by på utfordringer.

  5. KRONIKK

    Å fjerne mobiltelefonene i skolen er lettvint og utdatert

  6. FAMILIE OG OPPVEKST

    Norsk forskning om barnehager: De aller minste barna sitter for mye i sandkassen