Osloby

«50 prosent av befolkningen vil få en psykisk helseplage i løpet av livet»

Da er det greit å kunne noe om det, mener presidenten i Norsk Psykologforening.

- Vi påstår ikke at det er en direkte sammenheng mellom å lære om psykologi eller psykiske lidelser og det å få det bedre. Men kunnskapen, og det å gjøre det mer normalt, kan senke terskelen for å snakke om det, og å be om hjelp, sier Tor Levin Hofgaard. Ingeborg Senneset

  • Ingeborg Senneset
    Journalist

En rekke organisasjoner, som Norsk psykiatrisk forening, Lektorlaget, Mental Helse Ungdom, Elevorganisasjonen, Rådet for psykisk helse og Psykologforeningen ber kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen justere skolepensum: Psykologi må inn på timeplanen. President i Norsk Psykologforening, Tor Levin Hofgaard, har gått i front for oppropet.

— Velkommen tilbake fra Arendalsuka! Der har du vært med på å lansere oppropet #bokensommangler. Hvilken bok er det som mangler?

— Vi mangler boken «psykologi». Den skal fortelle barna om hvordan tanker og følelser oppstår, og hvordan tanker og følelser henger sammen med handlingene våre – både det vi gjør med oss selv og overfor andre.

- Flere diagnoser beskriver destruktive handlingsmønstre, hvor pasienten regulerer følelsene sine ved å skade seg på ulikt vis. Kan mer kunnskap om følelser gjøre det mindre nødvendig å regulere dem?

— Som psykolog opplever jeg at noe av det mest magiske jeg kan gjøre er å lære pasienten om helt normal psykologi. Mange får en aha-opplevelse når de forstår hvordan en vanlig tanke kan utvikle seg til en tvangstanke.

Det jeg synes er trist, er at de ikke lærer dette før de kommer i terapi. Dette er derfor det burde være allmennkunnskap.

- Vi trenger en gymtime for tanker og følelser, skriver du hos NRK Ytring. Hvordan skulle en slik time se ut?

— Det trenger ikke å være en egen time på timeplanen. Kanskje kan det være en del av gymtimen, eller norsktimen når man diskuterer en romanfigur. Det vi etterlyser er at det skal tydeliggjøres hva barna skal lære om psykologi, og måle at de har lært det de skal.

- Hvordan kan man måle det?

— Det er ikke sikkert at tester eller prøver er det riktige, men at læreren kan gi tilbakemelding om at læremålene er nådd, bør man kunne forvente.

- Det er lett å få assosiasjoner til såkalte mentaltrenere. Skal lærere bli av den sorten? Si til elevene at «nå skal dere finne den positive tanken og dyrke den»?

— Lærerne skal definitivt ikke bli coacher for elevene. Dette handler ikke om at barna skal trenes i å mestre livet bedre, det handler om å gi dem kunnskap om det vanlige livet. Denne kunnskapen vil jeg anvende på min måte, du på din måte i ditt liv.

— Hvilke ungdommer er det som sliter psykisk?

— De fleste norske barn har det bra. Men Ungdata-undersøkelsen viser at det er mange som sliter, for eksempel barn i lavinntektsfamilier. Det er vanskelig å vite hva som er høna eller egget, det er ikke slik at god økonomi sikrer en mot psykiske helseplager, men vi vet at dårlig økonomi går ut over psyken.

- Aftenpostens ungdomsdebattside Si ;D får praktisk talt daglig inn innlegg om depresjon og spiseforstyrrelser, mobbing og ensomhet. Flere forteller at de skader seg selv. Er det et eget skolefag om disse tingene de trenger?

— Vår hensikt er ikke at det er de som sliter faget eller boken skal rettes mot. Vi påstår ikke at det er en direkte sammenheng mellom å lære om psykologi eller psykiske lidelser og det å få det bedre. Men kunnskapen, og det å gjøre det mer normalt, kan senke terskelen for å snakke om det, og å be om hjelp.

- Kan det bli for mye psykisk helse-snakk?

— Mange sier at man kan «snakke seg inn i psykiske helseplager». Jeg vil si at det ville være merkelig om psykologi var det eneste faget eller vitenskapen det er feil å informere befolkningen om.

50 prosent av befolkningen vil få en psykisk helseplage i løpet av livet. Da er det greit å vite noe om det. Om hva det er og hva det ikke er, og – ikke minst – at det er helt normalt og at man kan gjøre noe med det. Jeg kan ikke forstå at det skal være en hemmelighet.

- Er det en bekymring med trigging og smitteeffekt, om ungdommene skal lære om symptomer eller metoder? Risikerer vi å plante farlige idéer?

— Jeg tror det er farligere med hemmelighold enn med åpenhet. Risikoen for trigging dessuten er størst ved dårlig informasjon – og den er det nok av der ute, på blogger og nettsider. Et fag kan være en kvalitetssikring av kunnskapen barn eller ungdom tilegner seg.

- Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen svarte deg under debatten i Arendal at «skolen er proppfull». Hva må ut for at psykisk helse skal inn?

Ludvigsen-utvalget mener det er ganske mye som kan ut av norsk skole, dersom vi organiserer skolen annerledes. De peker også på at denne typen mestringsfag bør inn.

— Til NRKs Her og Nå sa kunnskapsministeren at det viktigste er å styrke helsesøstertjenesten. I 2013 beregnet Helsedirektoratet at det manglet 850-900 helsesøsterårsverk i Norge. Dette er blitt noe bedre, men fortsatt er det et betydelig hull. Bør vi ikke begynne der?

— Det er ingen motsetning mellom å styrke skolehelsetjenesten og å utdanne barna i psykologi. Det er to forskjellige ting vi skal oppnå med de to målene. Psykologi handler om mye mer enn helse, som beslutningstagelser og relasjoner.

- Så vi ender ikke med at barn må hjelpe seg selv i stedet for å få hjelp?

— Heller ikke der er det en motsetning. Å kunne mer om psykologi kan som sagt gjøre deg bedre i stand til å oppsøke hjelp når du trenger det.

- Hva med foreldrenes ansvar? Er det ikke en del av oppdragelsen å lære barnet sitt om tanker og følelser?

— Skolen er et helt fantastisk sted å lære, også om psykologi. Faget er forskningsbasert. God formidling av vitenskap passer godt på en skole. Vi har seksualundervisning og heimkunnskap også, uten at det betyr at foreldre ikke skal snakke med barna om sex eller at de ikke skal lære å lage mat hjemme.

- Apropos forskning. Er forslaget om psykologi i skolen basert på mer enn at dere mener at det bør inn? Finnes studier som viser at det er et nyttig tiltak?

— Vi vet at å lære om tanker og følelser er nyttig, og vi vet at barna ikke lærer om det i skolen i dag. Det er mer enn nok evidens på at kunnskap er bra, vi trenger ikke spesifikk evidens for at kunnskap om psykologi lønner seg.

— Den psykologien som preger deg når du er deprimert, er ikke en annen psykologi enn den som preger deg når du er deprimert. Det er bare mer av den, den blir mer tydelig for deg.

- Hvordan kan du ha «mer psykologi»? Vi har vel ikke mer eller mindre psyke alt etter hvordan vi har det?

— En psykolog forklarte det nylig med denne fine analogien: Det er ikke noe vanskelig eller unormalt over det å holde et glass med vann. Men hvis en holder det glasset i to dager, så blir det ene lille glasset veldig tungt, og til slutt for tungt.

Det er ingenting ved vannglasset som har endret seg, det er bare blitt for tøft over tid. Slik er det også med psykiske helseplager.

Twitter: @TorLH/ @Ingeborgborg

  1. Les også

    Jeg har diagnosen paranoid schizofreni. Jeg er ikke farlig.

  2. Les også

    Mamma og pappa, fortell om det dere gjorde feil!

  3. Les også

    Nyhetskommentar om anoreksi: Jeg kjenner igjen desperasjonen

  4. Les også

    Kjetil Østli har et poeng: Vi er på randen av hysteri når det gjelder psykisk helse

  5. Les også

    Diagnoser skjuler jenters raseri

Aftenposten møtte presidenten på Stockfleths, Lille Grensen, for å snakke om #bokensommangler. Ingeborg Senneset

- Det vi etterlyser er at det skal tydeliggjøres hva barna skal lære om psykologi, og måle at de har lært det de skal, fremhever Tor Levin Hofgaard. Ingeborg Senneset

hof3-85OLyi7R49.jpg Ingeborg Senneset

Les mer om

  1. Helse
  2. Skole
  3. Psykologi
  4. Psykiatri

Relevante artikler

  1. DIGITAL

    Psykologforeninger kommer med alternativ til «Doktor Google»

  2. NORGE

    Hun "snikkinfører" mer psykisk helse i skolen

  3. KRONIKK

    Nei, vi må ikke snakke om ungdom og psykisk helse

  4. SID

    Fraværsgrensen er kanskje ikke så brutal likevel

  5. SID

    Fraværsgrensen: Jeg skulket så mye at det ødela psyken min

  6. NORGE

    – Ungdom opplever at hovedårsaken til de psykiske helseplagene er skole