Osloby

Oslomålet holder på å dævve

"Åsen går'e på Ælvebakken'a?". Det kunne kanskje besteforeldra til denna gjengen finne på å si. Men den traddisjonelle oslodialekten holder på å daue. Det er sant. Vi har spørt.

De er fra ulike kanter av byen, men snakker nokså likt. Men 18-åringene fra Elvebakken vgs synes ikke det er en bekymringsfull utvikling. Fra venstre Marie E. Simonsen fra Ris, Kristoffer Mattsson fra Ekeberg, Aleksandra Z. Fischer fra Sinsen og Gunnar Hverven Maier fra Ullevål. Anette Karlsen

  • Bjørn Egil Halvorsen

Test deg selv: Sier du «bannan» eller «banan»?

Marie E. Simonsen (18) tar sats og trøkker til på første stavelse. Ansiktet sprekker opp i en liten grimase. Her er det tydeligvis noe som smaker rart.

— FABBrikk – sa de det før?

Dialekt på tull

Det undres rundt bordet i kantinen på Elvebakken vgs, eller "Ælvebakken", som rektor Per Solli kan finne på å si, for deretter å bli irettesatt.

Jo da, før i tiden var det vel sånn. Den gang POTTet var helt NORRmalt å ha til middag. Men om de noensinne legger trykk på første stavelse selv? Niks. Eller, vent litt. La oss høre på Gunnar Hverven Maier (18):

- Av og til for tull. "Skakke gå på BENNsinSTAsjon'a?". For å virke litt mindre utdannet eller noe sånt.

Og der snakket Gunnar seg rett inn i kjernen til forskningen til professor Janne Bondi Johannessen ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier ved Universitetet i Oslo.

Mer likt skrift

Hun har studert utviklingen av det tradisjonelle oslomålet siste 100 år. Ferske funn ble nylig presentert på en konferanse i Bergen: Oslodialekten svinner hen. Vi blir mer og bedre utdannet, og prater likere og mer "korrekt" enn noen gang.

- I et nøtteskall kan man si at oslospråket nærmer seg skriftspråket stadig mer, sier Bondi Johannessen.

Vi kan også kalle det en moderne versjon av dannet dagligtale - taleformen som utviklet seg fra da representanter fra det høyere borgerskapet i Kristiania fra 1600-tallet lot seg inspirere av det danske skriftspråket.

Motsatsen den gang ble "folkespråket" eller "vulgærspråket" – en hybrid av ulike dialekter etter den massive innflyttingen under den industrielle revolusjonen. På 1800-tallet utviklet det seg til det vi kan kalle et eget oslomål, som majoriteten snakket.

Som Juster

Hva kjennetegnet oslomålet? Tankene går fort til Leif Juster på "Sjannoar" (Chat Noir).

Trykk på førstestavelse i fremmedord var en ting. Såkalt senkning av vokalene (slepp-slipp, glømme-glemme) en annen. "Hun" var "hu", "henner" eller "a". Oss var "vors" og de var "dom", døm" eller "dæm" (senere dem). Kjent stoff, kanskje. Men likevel veldig fjernt for elevene ved Elvebakken.

- Det kunne aldri falle meg inn å si "blad" med tjukk L. Jeg vet egentlig ikke helt hva tjukk L er, sier Kristoffer Mattsson (18) fra Ekeberg. De andre nikker.

Ikke så rart. Tjukk L er rett og slett på vei mot graven.

Test deg selv: Sier du «bannan» eller «banan»?

Identitetsmarkør

— Jeg har tre barn. Ingen av dem klarer å si det, sier professor Janne Bondi Johannessen.

Og når ungdommen ikke klarer eller ønsker å snakke slik, er nok fremtiden heller dyster. Ikke bare for tjukk L, men en rekke typiske trekk ved den tradisjonelle oslodialekten, mener hun.

Trøsten for entusiastene er at a-endingen lever i beste velgående. Diftongene også, banna bein. I tillegg finnes det både lokalmiljø og yrkesgrupper der språket og det å snakke litt "breiere" enn "AKKademikerne" vil bestå som en stolt identitetsmarkør. I alle fall inntil videre.

— Det avhenger av at noen fortsetter å snakke slik. Man kan ikke videreføre noe som er dødt. Vi bruker språket til dem vi omgås, sier Bondi Johannessen.

— Blir du trist?

— Ja, som språkforsker liker man jo mangfold. Og vi vet at Oslo har stor påvirkningskraft på resten av Østlandet, sier hun.

Ikke bekymret

Tilbake på Elvebakken har alle fire snakket seg gjennom et knippe bilder Aftenposten har hatt med: banan, potet, flyttebil, fabrikk, ei jente (eller "en" som de sier), blad, bensinstasjon og stein. Selv om de er fra ulike kanter av byen, uttaler de samtlige ord helt ensartet. Unntaket er sten/stein. Men er'e så nøye'a?

— Dette viser kanskje aller mest hvordan vi blir påvirket av hverandre, mener Gunnar, som selv har vekslet mellom å bo Oslo vest og Fredrikstad. Fra biler til "bilær" og tilbake igjen.

— Fordi folk flytter mer på seg, er det naturlig at dialekten blir mer utvasket, sier Marie, mens Kristoffer oppsummerer slik:

— Jeg synes ikke det er bekymringsfullt. Det er jo naturlig at språk forsvinner, også.

Test deg selv: Sier du «bannan» eller «banan»?

Relevante artikler

  1. KULTUR

    Språkhjelp til «Beforeigners»-seere: Slik banner du som en ekte viking

  2. FAMILIE OG OPPVEKST

    Navneforsker: Disse navnene burde vært mer populære nå

  3. A-MAGASINET

    Suzie er en blond, hvit forstadsfrue. Likevel har hun møtt fordommer hele livet.

  4. OSLOBY

    - Inne, men likevel utenfor

  5. OSLOBY

    Sørkedalen – mitt eldorado

  6. OSLOBY

    «Hva Oslo er? MMM!»