Osloby

Alarmerende økning av mindreårige i Oslos rusmiljø: Uteseksjonen opplever at 12-åringer oppsøker narkomarkeder

Uteseksjonen sendte i fjor mer enn dobbelt så mange bekymringsmeldinger på mindreårige som dukket opp i Brugata og på Vaterland, som i 2018.

Rusavhengige Ida (22) har vært del av miljøet siden 17-årsalderen. Da Aftenposten møter henne i Brugata, svinger en politipatrulje innom gågaten. Brått er det færre folk å se i Oslos tyngste, åpne rusmiljø. Ti minutter senere forsvinner politiet igjen. Foto: Øyvind Tveter

  • Thomas Olsen
    Journalist

Denne uken fortalte Aftenposten historien om rusavhengige Ida (22), som har vært inn og ut av miljøet i Brugata siden hun var 17 år gammel.

– Jeg havnet i det tunge rusmiljøet mens det var en økning av unge, men ikke like drastisk som det er nå, sier Ida.

Mindre politi har gjort at flere tør oppsøke de åpne rusmiljøene i sentrum, erkjenner Oslo-politiet. Og andelen unge som forsøker å kjøpe eller selge narkotika i Brugata eller på Vaterland øker, advarer Uteseksjonen i Oslo kommune.

Mindreårige helt ned i 12-årsalderen oppsøker Oslos tunge rusmiljøer for å kjøpe narkotika, forteller de.

Møtte 23 barn under 15 år

Ida forteller at hun ser flere jevnaldrende i det tunge rusmiljøet. Narkosalget er mer organisert og få bryr seg om alderen på dem som kjøper.

– Tenåringer vet man kan skaffe hasj på Vaterland eller i Brugata. Plutselig blir de introdusert for andre tyngre stoffer. Og vips er man stuck der.

Mest alarmerende er at antall skriftlige bekymringsmeldinger til barnevernet økte dramatisk i 2019.

Ansatte i Uteseksjonen i Oslo kommune sendte 172 skriftlige bekymringsmeldinger i fjor. Disse gjaldt 113 ulike mindreårige som ble knyttet til kjøp, salg eller bruk av narkotika i de åpne rusmiljøene i Brugata og på Vaterland.

23 var under 15 år. I noen av disse tilfellene møtte hjelpeapparatet voksne foreldre som hadde tatt barna med seg da de oppsøkte rusmiljøene.

Aldri møtt flere nye i rusmiljøene

Uteseksjonen har de siste 10 årene hatt en fast oppsøkende innsats mot unge og voksne i Oslos åpne rusmiljøer.

Hver dag er tre patruljer ute i sentrum, på kveldene er det i snitt mellom fire og fem oppsøkende patruljer ute. I 2019 møtte disse 912 nye personer i rusmiljøene. Det er det høyeste antallet nye som er registrert.

På få år har antall personer som oppholder seg i de åpne rusmiljøene økt fra mellom 40–60 til over 120 i snitt hver dag, forklarer Uteseksjonens leder, Børge Erdal.

– Det er høye tall. Våre sommertellinger viser at antall personer i de åpne rusmiljøene sank betraktelig etter den nye «Sentrumssatsningen» som startet i 2011, men så skøyt det i været igjen fra 2017. Dette sammenfaller med da politiet sluttet å ha systematisk og synlig tilstedeværelse i disse rusmiljøene.

– Når antallet personer i disse miljøene øker, går også andelen unge opp. De siste par årene har også mindreårige blitt en bekymringsfull del av økningen.

Uteseksjonen registrerte i fjor hele 14 unge under 15 år i Brugata, der de aller tyngste narkotiske stoffene omsettes.

– Vokser uten synlig politi

Erdal er bekymret for tettere kontakt mellom de unge i rusmiljøet på Vaterland og det tyngre rusmiljøet i Brugata/Storgata. Uteseksjonen opplever problematikk knyttet til rus og psykisk uhelse, økt voldsbruk og et tøffere miljø.

– Når disse miljøene blir mer overlatt til seg selv, trekkes flere til miljøene og man får en selvforsterkende negativ utvikling. Markedet for salg av narkotika øker og flere grupper kommer til fordi de ikke oppfatter det som risikofylt å oppsøke disse miljøene, sier Erdal.

Leder av Uteseksjonen i Oslo kommune, Børge Erdal mener veksten i de åpne rusmiljøet skyldes mindre synlig politi. Foto: Uteseksjonen

Uteseksjonen mener omsetningsstedene har vokst uten synlig politi i Brugata og andre steder med åpent narkosalg. De siste årene har Oslos voksende narkomarked rekruttert flere sårbare unge til å hente, oppbevare og selge dop i sentrum.

– Vi ser at mange unge, som vil ha rask gevinst, setter seg raskt i gjeld og havner i en vanskelig posisjon til leddet over, narkotikaaktørene som alle ønsker at politiet skal gå mer etter, sier Erdal.

– Hva etterlyser dere av politiinnsats i disse miljøene?

– En mer synlig og systematisk tilstedeværelse fra politiet med et langsiktig perspektiv ville gjort disse offentlige rommene mindre grenseløse. Da ville vi også få mindre av den uønskede narkotikaaktiviteten som folk er veldig opptatt av nå, på Grønland.

Les også

Drømmen var at dette skulle bli en av Oslos fineste gater. Så kom gjengene.

Oslo-politiet: – Vi sliter

Tore Soldal leder sentrumsinnsatsen til Oslo politidistrikt. Han er helt enig i Uteseksjonen forklaring: Den bekymringsfulle veksten i rusmiljøene i sentrum skyldes mindre synlig politi.

– Det er klart at forholdene, særlig på Grønland, er det kun vi som kan gjøre noe med på kort sikt. Vi klarer ikke redusere antall rusmisbrukere eller lage mer menneskeverdige forhold i disse miljøene, det må andre ta seg av. Men det å holde ro og orden der, er det kun politiet som kan gjøre.

– Men vi har dessverre ikke ressursene til å være til stede der størstedelen av døgnet. Det krever så mye mannskap, mannskap som vi ikke har.

– Dette er ikke et Oslo-problem, men et nasjonalt problem, sier Tore Soldal i politiet. Foto: Monica Strømdahl

De mange politisakene og den høye kriminaliteten som foregår i sentrum, særlig i bydel Gamle Oslo, er én årsak.

– Vi har en så stor del av straffesakene og patruljesakene i Oslo at vi ikke har bemanning til å være til stede i rusmiljøene.

– Politiet hadde tidligere patruljer fast i Brugata. Hvorfor sluttet dere med det?

– Det er både et ressursspørsmål og et virkningsspørsmål. Vi vet egentlig ikke helt hva vi skal gjøre med problemet. Brugata blir bra i det øyeblikket vi har permanent tilstedeværelse, men rusmisbrukerne forsvinner ikke fra området, men trekker inn boligområder. Det er vanskelig å finne ut hvordan vi skal gjøre dette, innrømmer politisjefen.


Barnevernsvarslene: 4 av 10 var ikke fra Oslo

– Må ta tøffe grep

Politimannen mener samtidig at politiet ikke kan løse folks rusproblemer.

– Vi må være realistiske. De tunge rusmisbrukerne vi har, de har vi. Politiet har ikke mulighet til å gjøre dem rusfrie, det er det andre som må gjøre, sier Soldal.

– Men statistikken viser at færre unge oppsøker rusmiljøene når politiet er mer synlige?

– Ja, vi ser at tallene går drastisk ned når vi er til stede, så det virker avskrekkende for dem som er på vei inn i et miljø. Men det er vanskelig å forebygge seg ut av dette. Statistikken viser at kun 25 prosent av krim-sakene i området er begått av beboere i bydelen. Det samme gjelder rusmiljøet. Dette er ikke et Oslo-problem, men et nasjonalt problem.

Les også

I denne delen av Oslo skjer 11,6 prosent av all kriminalitet i hele Norge

Soldal forteller at politiet og bydelen planlegger flere tiltak i området, som også har fått flere politikerbesøk den siste tiden. Men han vil ikke kreve ekstraressurser fra justismyndighetene.

– Jeg ønsker ikke å få prosjektmidler. Det er ikke løsningen. Det er vår hverdag. Vi sitter på hovedstadsoppdraget må vi klare det med egne styrker. Vi er nødt til å ta noen tøffe grep og prioriteringer for å få det til. Andre områder vil måtte lide for det.

Les mer om

  1. Narkotika
  2. Oslo
  3. Oslo kommune
  4. Grønland
  5. Rusomsorg
  6. Rus
  7. Politiet

Relevante artikler

  1. OSLOBY

    Ny rapport: Oslos rusmiljø blir større, farligere og mer brutalt. Derfor skal politiet nå ta de som selger «bøff» og falske rusmidler.

  2. OSLOBY

    Oslo utreder friområde for rusmiljøet

  3. LEDER

    Aftenposten mener | Frisone kan trekke flere unge til rusmiljøet

  4. KRONIKK

    Minoritetsungdom i rusmiljøer i Oslo må tas alvorlig

  5. OSLOBY

    Oslos narkomane frykter doptørke, skylder på koronaviruset

  6. NORGE

    De er i risikogruppen og tilbys virustest – men Jan Helge er en av få som møtte opp