Osloby

Da Oslo-trikken var rød, grønn og blå

Dyrt høy gjorde at billettene på Oslos første elektriske trikk kostet mindre enn billett med hestesporvogn.

Vaalerengsgaden med trikk vinteren 1904. Anders Beer Wilse/Oslo Museum

  • Glenn Roger Røsåsen

Vinderen stasjon. Folk skal opp til Holmenkollen for å stå på ski. Ca 1910-15. Ukjent/Oslo Museum

Karl Johans gate 1927. Ukjent / Oslo Museum

16. mai 1937 kom den helt nye trikk nr. 158 ut av kontroll på vei ned fra Torshov og sporet av i svingen inn i Sannergata. To personer ble drept. Oslo museum

En billettkontrollør fra trikken 1954. Leif Ørnelund / Oslo museum

Lillemor Sværens drømmedag som "dame" i Alle Kvinner. Trikken er av type SM53 nr 241. Den hadde kallenavn "Høka", etter produsenten Hønefoss karosserifabrikk. Rigmor Dahl Delphin/Oslo Museum

Karl Johans gate og sporvognene. Ca 1898. Oscar Hvalbye/Oslo Museum

Rundt 1916 fikk vognene montert utvendig sladrespeil for vognføreren og "langt pensjern" som gjorde at man slapp å gå ut for å legge over pensene hvis man klarte å plassere vognen riktig. Det er ikke samsvar mellom linjenummer og destinasjonsskilt, så bildet er arrangert. Anders Beer Wilse/Oslo Museum

Folk er samlet på Majorstuen stasjon for å ta trikken, ca 1906. Anders Beer Wilse/Oslo Museum

Holmenkolltrikken på Majorstuen stasjon i 1915. Oslo Museum

Bildet viser et vognsett foran Freias lagerbygninger i Verksgata mellom Gøteborggata og Stockholmsgata. Ukjent / Oslo Museum

Trikk Sagene - Torvet - Rodeløkken. Ca 1900. Til høyre kan du se grensestenene til Kristiania/Aker. Jørgen Bull

1957: Bergkrystallen endeholdeplass på Lambertseterbanen, der trikkene snudde. Ukjent / Oslo Museum

En hestesporvogn står utenfor Sigyn Brage forsikringsselskap i Akersgata 35 for å plukke opp passasjerer. ukjent/Oslo Museum

Hestesporvogner utenfor Oslo Domkirke, ca mellom 1875-80. Olaf Martin Peder Væring/Oslo Museum

Osloby har i samarbeid med Oslo Museum fått tilgang til flere unike historiske fotografier som viser livet i det gamle Oslo. Vi vil presentere dem gjennom flere kommende bildeserier.

Se bildene i bildekarusellen over!

Har du noen historiske Oslo-bilder du vil dele? Har du forslag til gallerier vi kan lage? Send oss en e-post


Sporveien Trikken AS fraktet nærmere 50 millioner reisende i 2013, ifølge deres egne hjemmesider. Slik har det imidlertid ikke alltid vært. Selv om trikken har en lang historie her i byen, møtte drømmene om å bygge sporvei stor motstand i begynnelsen.

Jens Theodor Paludan Vogt var først. Allerede i 1868 ville han anlegge sporveisdrift i det daværende Kristiania, men kommunestyret avslo på grunn av at sporveistraseén ville gå igjennom gater som var så smale at hestesporvognene ville hindre alminnelig ferdsel.

Måtte gi etter for presset

Ja, for den gang var det snakk om sporvogner av forskjellige slag, og det var foreløpig ingenting som het trikk. Omtrent samtidig søkte en Kaptein H. Muller om konsesjon for dampsporvei, men også dette ble avslått — men det var fordi kommunen ikke hadde tro på at dampteknologien kunne dra vognene opp de bratte bakkene i byen.

Diskusjonen gikk helt frem til 1874, og da måtte myndighetene gi etter for presset. De ga tillatelse til å legge linjen mellom Homansbyen, Pilestredet, Rosenkrantzgate og Vestbanen, med en sidelinje gjennom Karl Johansgate og over Stortorvet, Storgata, Brugata og til Tidemannshaugen i Grønlandsleiret.

Jens Theodor Paludan Vogt fikk det til slutt som han ville, og stiftet Christiania Sporveisselskab den 2. oktober 1874. Året etter var hestesporvognene i full drift i hovedstaden, og de trakk folk gjennom byen i 20 år. I 1975 ble det feiret 100-årsjubileum for sporveiene, og man kunne igjen se hestesporvogner i bybildet.

Elektrikken

Allerede i 1894 kom Nordens første elektriske sporveislinje. Det er først nå vi kan begynne å snakke om noe som heter trikk, fordi navnet kommer nettopp fra ordet elektrikken, som banen ble kalt. Men ordet kan ha mange betydninger, og snakker du med eldre mennesker i f.eks Drammen, vil de også kalle bussene for "trikk", siden de gamle trolleybussene der gikk på strøm.

Nordens første elektriske sporveislinje gikk fra Jernbanetorget over Briskeby til Majorstuen, med en sidelinje til Skarpsno. Den gikk samtidig med de andre hestesporlinjene, og kostet bare 10 øre. Hestesporvognen kostet 15 øre på grunn av høy pris på høy, som gjorde driftskostnadene større.

På den tiden var det forskjellige trikker, eid av forskjellige selskaper. Det var Blåtrikken til Kristiania Elektriske Sporvei, Grønntrikken til Kristiania Sporveisselskap, og litt senere Rødtrikken som var eid av kommunen. Rødtrikken ble i 1905 innlemmet i Grønntrikken.

Trikkene hadde én vogn, 16 sitteplasser og 12 ståplasser, og ville nok mildt sagt ha vært en vanvittig utfordring i dagens rushtrafikk.

Krig og fred og sånn

Under krigen var det bensinrasjonering, og trafikken med sporveien økte. Mye av varetransporten gikk med trikken på denne tiden, og det som var spesielt for Oslo var at en stor del av korntransporten ble utført av trikken helt fra 1919. I den gamle siloen på Grünerløkka, som nå er gjort om til studenthybler, kan man finne en modell av den gamle korntrikken i resepsjonen.

Etter krigen så man for seg at det skulle bli færre og færre mennesker i den indre by, og flere i forstedene. Derfor tenkte man på 60 og 70-tallet at trikken skulle bortfalle, til fordel for bruk av forstedsbaner - og stikk i strid med nåtidens politikk: Flere biler. Men det er ikke slik det går, og forslaget om å satse mindre på trikk blir opphevet, og igjen satses det på trikk i Oslo.

I 1982 kjøpte vi en del av de trikkene som går i dag, og mot slutten av nittitallet kom de nyere italienske modellene det har vært så mye splid om. I 2004 kom Oslotrikkens visjon om "rullende fortau", der trikken har høyere hastighet og hyppigere avganger. Noe som man vel må kunne si var nødvendig, i og med at Sporveien fraktet nærmere 50 millioner mennesker i 2013.

Relevante artikler

  1. OSLOBY

    «Skarerne var ferdige til at rive Tøiet af hverandre for allesammen at være Førstemand paa vognen»

  2. OSLOBY

    Trikkehistorien: Visste du at da bilsalget ble frigitt i 1960, vedtok bystyret å nedlegge alle Oslos trikkelinjer?

  3. OSLOBY

    Full stans og T-banekaos i Oslo

  4. OSLOBY

    50 år siden Oslo fikk T-bane: – Hverdagslivet ville vært mye mer komplisert uten

  5. KOMMENTAR

    Hva er byene uten folk? Hva slags sivilisasjon er det vi opplever nå?

  6. OSLOBY

    De jobber om natten for at du skal komme deg på jobb på morgenen