Osloby

Sosial boligbygging med høy kvalitet og lav pris

Da boliganlegget med 36 leiligheter på Furuset sto ferdig denne uken, var det allerede nominert til Arkitekturprisen 2017.

Denne uken ble 36 førstehjemsboliger med høy kvalitet og lav pris klare. Arkitekt Dan Zohar t.h., prosjektlederne Anders Oppen og Geir Madsen i C.M. Prosjekt AS og daglig leder Lars-Erik Nordby i Stiftelsen Betanien Oslo ville skape sunne hus for et sosialt fellesskap. Foto: Dan P. Neegaard

  • Edel Bakkemoen
    Journalist

De rimelige utleieleilighetene for ungdom og andre som kan ha vanskelig for å komme inn på boligmarkedet, er bygget av Stiftelsen Betanien Oslo med støtte fra Husbanken.

Det er tegnet av Haugen/Zohar Arkitekter, som drives av partnerne Marit Justine Haugen og Dan Zohar.

Alle møner er vridd mot fasaden. Sydvendte tak får solceller, mens nordvendte får grønne tak, noe som har mye å si for avrenning og biologisk mangfold. Foto: Dan P. Neegaard

– Det å tegne klimavennlige boliger for unge i vår egen hovedstad er rett og slett en drøm som er gått i oppfyllelse! For helt siden starten har vi hatt tro på dette prosjektet og muligheten til å snu mange steiner for å få til de ambisiøse løsningene som ligger i til grunn. Det er lagt vekt på god bo- og boligkvalitet, sier prosjektleder Dan Zohar.

Vant med fint helhetskonsept

– Det ble utlyst en begrenset plan- og designkonkurranse for utbygging av eiendommen Kirkehøy i Ulsholtveien 31, der 30 firmaet deltok. Haugen/Zohar i samarbeid med Dronninga Landskap vant med et helhetskonsept som utpekte seg, hvor de utnyttet den dårligste delen av tomten til nybygg i massivtre, beholdt det gamle huset og åpnet tomten for øvrig mot felles uterom med utsikt mot kirken, forteller daglig leder Lars-Erik Nordby i Stiftelsen Betanien Oslo.

Mur og tre er to ulike verdener, her kan bygningene utfylle hverandre. Vi bygger nytt i treverk, som samler CO2, sier arkitekten. Foto: Dan P. Neegaard

Dronninga Landskap har stått for opparbeidelse av grøntarealene med blomstereng og markjordbær.

– Her kan barn leve landlig og trygt, og spise alt som vokser. Det blir også kjøkkenhage. Vi ønsket å utvikle denne eiendommen på grunn av etterspørsel etter rimelige boliger spesielt på denne siden av byen, sier Nordby.

Sosialt boligprosjekt for unge

Spanske Blanca Casado Moral er glad for å kunne flytte inn i en ettroms-leilighet sammen med mannen sin mens de venter på at barna på åtte og ti år skal komme etter neste år. - Vi syntes dette ser fint ut. Vi trenger litt mer møbler, men regner med at det meste er på plass raskt. Foto: Dan P. Neegaard

Det er et sosialt boligprosjekt for folk som ikke har råd til å kjøpe leilighet selv, da helst unge mennesker.

– Vi har en avtale om at Oslo kommune og bydelen Alna kan disponere 14 av leilighetene. Vi skal også samarbeide om å drive et sykkelverksted her, hvor beboere og folk i nabolaget kan komme og mekke, eller få mekket sykler. OBOS skal være vaktmester, og kreve inn husleie. Det blir femårige leiekontrakter, sier han.

– Målsetning om å skape et godt og sosialt sted å leve, og at arkitektur og miljøvennlighet skal tjene denne funksjonen, har gjort at alle har bidratt til at det ikke skulle bli for kostbart, sier prosjektleder Anders Oppen i C.M. Prosjekt AS.

Husene ligger i utkanten av tomten med denne fasaden vendt mot Groruddalen. Her er det fint utsyn og en blomstereng opparbeidet av Dronninga Landskap. Foto: Dan P. Neegaard

Alle ville redusere kostnader

– Det er positivt å skape noe slikt sammen med arkitekt og utbygger i en tid hvor det gjerne bygges fort og dårlig til skyhøye kvadratmeterpriser for at utbygger skal sitte igjen med mest mulig, mens man legger vekt på uvesentligheter som «utstrakt bruk av downlights og flislagte bad», sier han.

– Ett grep kan være å spare penger på å unngå heis. Her er det bygget bro til annen etasje, der hver leilighet har innvendig trapp til rom i toppetasjen, sier arkitekt Dan Zohar.

Barnehjemmet fra 1953 er bygget om, men har fått beholde sin identitet. Gjenbruk er bra for miljøet. Foto: Dan P. Neegaard

Arkitektur som gir identitetsfølelse

– Her er det tanken bak, ikke bare teknologi, som gjelder. Det å skape sosial tilhørighet i et miljø som blir godt å bo i, gir bærekraft i vid forstand. For eksempel har vi sørget for at alle innganger er vendt mot et fellesområde, og vi har laget til fellesløsninger som er med på å gi en identitetsfølelse, sier Zohar.

– Har du flere eksempler på hvordan kan man skape god boligkvalitet når utgangspunktet er rimelig pris og miljøvennlig profil?

Til å spise opp: Det vokser markjordbær rett utenfor. Foto: Dan P. Neegaard

– Da må vi tenke volum fremfor areal, og regulere høyden gjennom etasjene. Hvor smått og hvor høyt kan man bygge? Hva bør omdisponeres? I Nepal har de gjennomsnittlig 7 m² boligareal pr. person, i Norge har vi 50 m2. I utleieboliger kan det bli røff bruk, vi må velge materialer som tåler det, og de er gjerne ikke blant de dyreste, sier arkitekten.

Alle boliger har egen inngang fra fellesområdet. Med bro opp til inngangene i annen etasje med leilighet som har fått innvendig trapp opp til tredje, unngår man dyre heiser. Foto: Dan P. Neegaard

To typer hus

Egentlig er det to prosjekter som er samlet til ett på eiendommen.

– Det er nybyggene vi har tegnet, samt innvendig ombygging av hovedhuset fra 1953, i sin tid bygget som barnehjem. Dette huset har fått åtte leiligheter, et kontor og et stort fellesrom. Kjellergulvet ble senket en meter, og det var en teknisk utfordring. Murhuset har ellers fått beholde sin identitet; vi har bare etterisolert og gitt det noen flere åpninger, forteller Dan Zohar.

– Hadde det vært rimeligere å rive det og bygge nytt?

– Ja, men bygningen gir stedet identitet, og det er fint for nabolaget. Dessuten er det mer miljøvennlig å la det stå. Gjenbruk er bra for miljøet. Mur og tre er to ulike verdener, her kan bygningene utfylle hverandre. Vi bygger nytt i treverk, som samler CO₂, forteller arkitekten.

Les også

Nå kan eiere av eldre murgårder i Oslo få gratis hjelp

Arkitekt og prosjektleder Dan Zohar har lyst til å flytte inn selv for å se hvordan boligene fungerer. Foto: Dan P. Neegaard

Massivtre som bærende element

Arkitektkontoret har opparbeidet erfaring med å bygge i massivtre. Da er metoden massivtre som bærende element – samt presisjon.

– Det er flere positive aspekter ved å bygge i massivtre. Med så mange gode egenskaper i ett materiale er mulighetene enorme og friheten stor. Det er et overskuddsmateriale med uendelige formingsmuligheter og gode tekniske egenskaper. Det blir produsert ved prefabrikkering og rask montering. Massivtre har god bæreevne, gir bra termisk isolasjon og godt inneklima. I tillegg har tre et mangfoldig estetisk uttrykk, sier arkitekten.

– Viktig med sunne hus!

Volum fremfor areal er et av hovedgrepene i nybyggene. Massivtre som bærende konstruksjon er synlig i interiøret. Foto: Are Carlsen

– Hele prosessen med å bygge i massivtre er presis og effektiv, fordi alle forholder seg til samme modell. Det er viktig at alle i bransjen arbeider i 3D, da ser de hva som må passes på underveis. Her skal for eksempel takvinduer møte veggen på millimeteren. Man må ikke kutte hjørner, sier Zohar.

Byggverk i massivtre kan sammenlignes med laftede hus, bare teknikken er annerledes.

– Vi har lagt vekt på å skape sunne hus. Massivtre gir et utrolig behagelig inneklima. Det er viktig i en tid hvor mange utvikler allergier som kommer fra byggematerialer og – teknikker. Dette har vært altfor lite diskutert i bransjen. Passivhus er for tette, sier Dan Zohar.

Et klimavennlig forbildeprosjekt

Foto: Dan P. Neegaard

Dette er faktisk det eneste boliganlegget som er tatt ut som forbildeprosjekt i FutureBuilt, der Oslo kommune er en av mange partnere. FutureBuilt vil vise 50 forbildeprosjekter som skal redusere klimagassutslipp med minimum 50 prosent innen områdene transport, energi- og materialbruk, og være et utstillingsvindu nasjonalt og internasjonalt for å stimulere til nyskapning og endret praksis.

På Furuset er klimautslippene redusert med 51 prosent i nybygget og 39 prosent i det ombyggede hovedhuset sammenlignet med FutureBuilts referansebygg. Før noen rakk å flytte inn, ble prosjektet nominert til Arkitekturprisen 2017.

Les mer om

  1. Bolig
  2. Arkitektur
  3. Klimautslipp

Relevante artikler

  1. OSLOBY

    Jury: Dette er den beste arkitekturen i Oslo akkurat nå

  2. KULTUR

    Klimavennlige ungdomsboliger vant Arkitekturprisen 2017

  3. OSLOBY

    Løren: Her har utbygger kalt kjøkken uten vindu «gangsone» for å få bygget godkjent

  4. OSLOBY

    Oslos mektige bygningsdirektør: Minstestørrelsen på toromsleiligheter bør økes fra 35 til 42 kvadratmeter

  5. OSLOBY

    Dette hypermoderne kontorbygget lages uten ventilasjonsanlegg: – Vi vet jo ikke om det virker, men vi tror det.

  6. OSLOBY

    Nytt bygg på Tullinløkka lages nesten utelukkende av gamle materialer