Osloby

Slitet før slitet – Kollens legendariske femmil gjenoppstår

I 1997 døde verdens mest ikoniske skiløype. Fredag skulle den klassiske femmilsløypa i Holmenkollen gjenoppstå. Men for få brydde seg om oppstandelsen.

Daniel Grønstad kaster seg på skuffa, mens Karl-Kristian Aketun og Martin Melandsø driver på litt lenger inn i løypa. Tom A. Kolstad

  • Stein Erik Kirkebøen

– Vi jobber her hvor elgen bor, gliser Daniel Grønstad, og tar et solid tak i snøskuffa.

Dypt inne blant Nordmarkas trær jobber tre menn. De spar snø. De gjør den jobben digre maskiner gjør i brede, moderne skitraseer. De gjør den jobben 150 gardister i andre tider ble utkommandert til å gjøre med snøskuffer og treski.

De gjør klar for femmila i Holmenkollen, originalversjonen.

Avlyst renn går

I dagevis har de jobbet her inne. Like før midnatt på mandag fikk de høre at slitet var forgjeves. Skifest, Holmenkollarrangøren, trakk seg fra samarbeidet med teknisk arrangør Heming fordi det var for liten interesse for rennet.

– Bittert når det endelig er så bra med snø at vi kan åpne løypa, synes Karl-Kristian Aketun som i årevis har vært primus motor i arbeidet for å ta vare på den ikoniske løypa. Bare i år har han lagt ned hundre arbeidstimer i traseen i tillegg til at hans to ansatte har jobbet for hans regning.

– Vi gjør uansett jobben ferdig og løypa klar. Torsdag kjører jeg spor. Og det blir et slags renn, sportsforretningen Milsluker’n vil arrangere hodelyktrenn i traseen torsdag klokken 19, sier Aketun som satser på å vende nederlaget til seier: – Nå får folk omsider sjansen til å oppleve løypa, da vil de skjønne hvor fantastisk den er.

– Løypa bør vernes

Thor Gotaas, profilert folkeminnegransker, foredragsholder og forfatter, vet det. Langrennsentusiasten har skrevet en tykk bok om femmila. Og av alle femmilsløyper er det ikke tvil om hvilken som er den mest legendariske.

Thor Gotaas vil verne femmilsløypa. Vegard Wivestad Grøtt/NTB scanpix

– 25 kilometeren i Holmenkollen er et kulturminne som rett og slett bør vernes, mener Gotaas som ikke kjenner til andre skiløyper som har den statusen.

– Det er jo så mye annet rart som vernes, da må vi jo kunne verne en sånn bauta av en løype, om det går an å si det sånn. Og denne løypa er ikke en lokal Holmenkollen- eller Oslo-sak. Det er en løype som hele landet er blitt kjent med og glad igjennom TV. Å verne den vil ikke bare være et håndslag til langrennssporten, det vil være en anerkjennelse til alt det fysiske slitet som har bygget dette landet, sier Gotaas.

Selvutnevnt løypesjef Aketun på en snøscooter som er nesten museumsklar, men som er perfekt å preparere løyper med. Tom A. Kolstad

LØYPE!

– Det blir bra! sa Aketun fornøyd tidligere i uken. – Endelig er det så mye snø i terrenget at vi klarer å lage løype.

Igjen skal det lyde «LØYPE!» mellom treleggene i Nordmarka. I det meste av den skuterpreparerte løypa blir det som det var; ett spor. En som kommer bakfra kan ikke – som i de brede, moderne traseene – bare gå forbi. Vedkommende må rope «LØYPE», og løperen foran må gå ut av sporet og slippe den raske forbi.

Sånn gikk de femmila i 1947. Start på Sollihøgda og mål på Besserud. Løypa ble kjent dagen før start

Femmila er blitt stadionøvelse

Lørdag er det klart for den klassiske Kollen-femmila. I en løype som ikke er klassisk. Den går i en sløyfe som er 8,8 km lang, løperne er aldri mer enn tre kilometer unna mål.

Det er slutt på den tiden da femmila, selve manndomsprøven, var den ensomme løperens kamp mot seg selv i en løype som slynget seg uendelig langt mellom snøtunge grantrær. Det er slutt på den tiden da femmilsløperen gikk inn i skogen og ble borte. Etter halvannen time passerte han over stadion før han svett og snørrete igjen forsvant. Også femmila er blitt en stadionøvelse.

Torsdag kveld er det mulig å ta en tidsreise gjennom Nordmarka og oppleve noe som er forbi, noe som er tatt av tiden.

Naturen tar seg til rette, men Karl Kristian Aketun slår tilbake, med sag. Tom A. Kolstad

Naturløype krever mye snø

– Det blir historisk. Det er det første rennet i traseen siden 1997. Sånn som vinteren er blitt, kan det bli det siste. I fjor var det så lite snø at vi måtte avlyse, i år holder det med et nødskrik. Det er ikke sikkert det gjør det i fremtiden, sier Aketun. – Det er første gang folk flest kan konkurrere i denne løypa som hittil har vært forbeholdt og landslagsløpere.

– Konkurrere?

– Ja, det blir et slags renn, men opplevelsen er viktigere enn resultatet. De som synes 50 kilometer er for mye, kan nøye seg med én runde.

Legendarisk sprekk

Sovjetiske Vjatseslav Vedenin skulle nok gjerne hatt den muligheten i 1966.

Det var siste dag av et fantastisk ski-VM i Kollen. Bare femmila gjensto. Hjemmehåpet Gjermund Eggen hadde vunnet to gullmedaljer og skulle krone verket med seier på distansen som ifølge skiskytter Frode Andresen «skiller menn fra mus».

Vedenin tapte for Kollen-løypa, men Gjermund Eggen holdt helt inn og ble trippelvinner i 1966. Henrik Laurvik/NTB

Det begynte ikke bra. Etter 18,5 km ble han passert av Vedenin, som startet halvannet minutt bak. Halvveis ledet russeren med 2.06. Oppe ved Tyrvannsstua var forspranget økt til 2.32, og slaget syntes tapt. Men Vedenin hadde undervurdert verdens tøffeste skiløype. Og gikk på tidenes sprekk.

Etter 40 kilometer ledet han fortsatt, men «bare» med 1.18. Ti kilometer senere vaklet han i mål til 6. plass, 2.39 etter Eggen.

Naturen begynte å ta tilbake løypa

– Da vi begynte her i sommer, var det bare kratt. Løvenskiold ga oss frie tøyler til å rydde traseen. Medlemmene i Heming og den gamle skiklubben Fram hjalp oss med arbeidet. Nå er det bare finpussen som gjenstår. Noen steder er det lite snø, men i terrenget er det nok å ta av. Det er bare å skuffe, sier Aketun som har lagt ned sin lille entrepenørvirksomhetet et par uker og tatt med de to ansatte ut i marka for å måke snø.

For lang, for smal og for mye terreng

Femmila i Kollen. Verdens mest elskede – og mest fryktede skiløype. Den ble brukt for siste gang i 1997. Da var den gått ut på dato. Den var for lang for TV. De ønsker seg korte kabelstrekk og løyper hvor løperne passerer samme kamera mange ganger.

Femmilssløyfene er blitt kortere og flere for hver endring.

Den var for smal for Det internasjonale skiforbundet som ønsker seg brede løyper hvor løpere kan skøyte forbi hverandre.

Den var for ulend for Skiforeningen som ønsker seg løyper som kan preppes og brukes selv når det er lite snø.

– Dårlig trening, fin opplevelse

Øyvind (70+), som ikke vil oppgi etternavn, stopper rett nedenfor Nordmarkskapellet for å legge på mer festesmurning. Han har kunnet strekke ut i en løype som er perfekt preparert. En bred, fin trase med klassisk spor i den ene kanten.

Den gamle løypa forsvinner unnselig inn til venstre i en smal trase. Øyvind vurderer ikke å ta av.

– Det er sikkert en fin og spennende tur. Men da måtte jeg hatt andre ski og vært på tur. Når jeg trener, er det mye bedre å gå her, sier han, spenner på seg skiene og legger i vei igjen.

Når han er på treningstur, foretrekker Øyvind moderne, brede løypetraseer. Tom Kolstad

– Løypa som går i terrenget, ikke gjennom det

Aketun gyver løs på et tre som stikker for langt ut med en liten snekkersag.

–Hvorfor skal en så fin skiløype dø? spør Aketun.

– Hvorfor skal den leve? spør vi.

– Fordi den er fin, sier Aketun. – Det er en naturopplevelse å gå denne løypa. Det er morsomt. Den går i terrenget, ikke gjennom det, som de brede, moderne traseene. Du får brukt alle teknikker der løypa snor seg frem rundt trær og knauser opp og ned kneiker. Den er smal og skogen står tett, du kan ikke planlegge for du vet ikke hva som venter bak neste sving. Går det opp, går det ned?

Han vet hva han snakker om, 59-åringen var blant landets beste skiløpere tidlig på 80-tallet. I 1983 ble han nummer syv akkurat her, på femmila i Kollen.

– Det var en fantastisk følelse. Da klart jeg å disponere slik at jeg ikke sprakk andre gang jeg skulle opp den tre kilometer lange stigningen som begynner der nede, sier Aketun og peker ned mot Slakterbekken.

Vedenin er ikke alene. Mange løpere har opplevd sitt skilivs verste mareritt akkurat der. Fredag har du sjansen til å prøve.

Les mer om

  1. Nordmarka
  2. Holmenkollen
  3. Ski-VM
  4. Langrenn
  5. Snø

Relevante artikler

  1. OSLOBY

    Comeback for klassisk skiløype: – Det var bare bakker - og veldig morsomt

  2. LANGRENN

    Snømangel gjør femmila i Kollen til turborenn: – Utrolig at vi får det til

  3. LANGRENN

    Bolsjunov sterkest i Kollen-tåken – tredje år på rad uten norsk seier

  4. LANGRENN

    Russisk storeslem i Holmenkollen: – Det svir skikkelig

  5. LANGRENN

    Stor oversikt over skiføret for vinterferien: – Her er det VM-løyper uansett om det er onsdag eller søndag

  6. A-MAGASINET

    Hadde du klart å løpe fra en hest? I Wales har de et maraton hvor nettopp det er målet