Osloby

Nobelinstituttet er tilbakeført til gammel storhet

Trinn for trinn får huset stilen og glansen tilbake. Lampene er pusset. Snart skinner hele Store sal som den skal. Se bilder fra oppussingen.

Store sal har fått tilbake mer enn fargene etter å ha vært heldekket i hvit lateksmaling. Nobel-statuen er kledd i plast. Stolene byttes trolig ut på et senere budsjett. Foto: Ingar Storfjell

  • Edel Bakkemoen
    Journalist

Nobelinstituttet i Henrik Ibsens gate 51 i Oslo. Foto: Ingar Storfjell

- De fire lampene ble plukket ned, vasket og renset. Tre er engelske og laget for elektrisitet, den fjerde er eldre og kan ha hengt her siden 1867. Nå har de fått fint filamentdiodelys fra Frankrike, noe som etter hvert kommer i vanlig handel, forteller lampeeksperten Morten Stamnes. Foto: Ingar Storfjell

Det skinner i nypussede, gamle kroner med nytt diodelys. Foto: Ingar Storfjell

Gammel prakt i ny drakt: Gull og grønt, rødt og rosa er farger som kom frem under det hvite laget. Foto: Ingar Storfjell

Fra komitérommene. Foto: Ingar Storfjell

Malermester og dekorasjonsmaler Axel Dahlgren er ekspert på gamle malerteknikker. Foto: Ingar Storfjell

Teglstenen var helt skjult, men kommer til heder og verdighet igjen etter en omstendelig prosess. Foto: Oslo Entreprenørbedrift

Nytt scenegulv legges i pakt med originalparketten, som kan slipes mer, må byttes ut etter hvert. Foto: Oslo Entreprenørbedrift

Trappen var dekket med løper på den mørknede terrazzoen, som nå er slipt ned og reparert. Foto: Oslo Entreprenørbedrift

Når Nobelkomiteen i oktober annonserer hvem som vinner årets fredspris, skjer det fra en talerstol som var gitt vekk og glemt, men som er kommet til rette fordi eieren i Nord-Norge tok kontakt etter noen år.

Den ble kjøpt tilbake for 100.000 kroner, og kommer ikke inn til Store sal før malerpenslene er pakket vekk.

Prosjektleder Thomas Jacobsen har laget et «skateboard» for å kunne skyve den restaurerte talerstolen rundt. Foto: Ingar Storfjell

Carl Berners verk

Restaureringsarbeidet tok lengre tid enn ventet, for hva fant håndverkerne under den hvite lateksmalingen som var påført overalt? Jo, delvis vannskadet stukkmarmor, teglstein og gyllen stukkdekor. Slikt tar tid å bringe frem i dagen og pusse opp. Fra 1905 til 1946 ble selve fredsprisutdelingen holdt i denne sal.

Nobelinstituttet i Henrik Ibsens gate 51 i Oslo, med Nobel-bysten av Gustav Vigeland. Foto: Ingar Storfjell

Eiendommen har i dag adressen Henrik Ibsens gate 51 i Oslo. Hovedhuset ble bygget som privatbolig på Drammensveien 19 i 1867. Thøger Binneballe var arkitekt og murmester. Nobelstiftelsen kjøpte eiendommen i 1903, og engasjerte de velansette arkitektene Carl og Jørgen Berner. Huset ble bygget om, og Carl Berner tegnet mye av innredningen i datidens nye stil – art nouveau. Eller jugendstil, som den også kalles.

Himlingen har en spesiell rosafarge og stukkdekor. Hvit dekor med bokstaven N trer frem på lysegrønn bunn i buegangene, og søylene blir mer tydelige tyngdepunkter i rød teglsten. Foto: Ingar Storfjell

Fredet i over tyve år

Siden har bygningen gjennomgått en større utvendig ombygging i 1947 i forbindelse med at Drammensveien ble utvidet og veibanen hevet i terrenget. Det er foretatt flere større innvendige ombygginger. I 1995 ble hage, eksteriør og hovedbygningens interiør fredet.

I hallen og trappeoppgangen er terrazzogulv og himling pusset opp. Himlingen har fått tilbake gylden stukkdekor, mens veggene må vente på tilbakeføring. Foto: Ingar Storfjell

– I fredningsvedtaket lå en oppfordring om å tilbakeføre til opprinnelig arkitektonisk uttrykk, detaljering og materialbruk ved større oppussingstiltak. I 2014 og 2015 ble administrasjonskontoret og bibliotekskontoret restaurert i pakt med dette. Nå fremstår også den store festsalen slik den gjorde da Nobelinstituttet flyttet inn i 1905. Til dette prosjektet fikk vi støtte av byantikvaren, som dekker halvparten av kostnadene for det som er av antikvarisk verdi, sier administrasjonsleder Dag Ulrik Kühle-Gotovac.

Fra Store sal i Nobelinstituttet. Den blir festklar innen oktober. Foto: Ingar Storfjell

– Et spesielt og spennende oppdrag

Byggmester Thomas Jacobsen i Oslo Entreprenørbedrift AS har ledet oppdraget med å tilbakeføre rommene trinnvis.

– Dette er et spesielt, spennende og givende arbeid fordi det gjelder et av Oslos flotteste praktbygg fra midten av 1800-tallet. Mye gjenstår å tilbakeføre, men ingenting er prekært, sier prosjektlederen.

– Hva har dere funnet underveis?

Stripen med originaltapet kom frem da en skillevegg ble fjernet i et komitérom. Foto: Ingar Storfjell

– I komitérommene fant vi gamle tapeter og stukkatur bak lag med maling og en senket himling. De opprinnelige fargene kom frem i lyset. I storsalen var altså alt blitt hvitmalt. Nå er himlingen og fredsduer oppgradert og malt i riktig farge, og vi har altså avdekket teglstein på buegangene og marmorering på veggene, forteller han.

– Det er dette som gjør at vi trenger mer tid enn planlagt, sier malermester og dekormaler Axel Dahlgren. Han peker på vannskader rundt et vindu og sprekker i den grønne dekormalingen som nå er kommet frem på veggene. I en periode rundt forrige århundreskifte var det svært populært å imitere marmor på malte vegger. Det er et krevende pirkearbeid å restaurere denne stukkmarmoren.

Les også

Eventyrrommet på Tøyen skole skinner igjen

Malermester og dekormaler Axel Dahlgren reparerer stukkmarmor. Foto: Ingar Storfjell

Fra hvitt til gull og grønt, rødt og rosa

– Jeg har brukt malingsfjerner og slipt ned skadede partier så langt jeg tør, ellers er stukkmarmoren forbausende godt bevart. Den står nesten som den antakelig var, men finglansen mangler. Stukkmarmor var praktisk å bruke, for den er motstandsdyktig mot smuss – og tydeligvis mot ny maling. Den skinner litt ennå. Jeg retusjerer skadene i marmoreringen og legger deretter på en ny boneglans for å gi den dybden tilbake, sier Dahlgren, som er ekspert på gamle maleteknikker.

– Ingen kunne se at de hvitmalte søylene i buegangen var bygget i teglstein. Her har vi meislet for hånd, fjernet maling med et produkt som igjen er fjernet med dampvasker, og så håndpusset dem med messingbørste før vi penslet teglsteinen med vannglass. Det er en klar væske som ser ut som vann, men egentlig er flytende glass, oppsummerer prosjektleder Thomas Jacobsen.

– Vannglass som poleringsmiddel var det dikteren Goethe som fant på. Jo mer man har på, desto blankere blir materialet. Her har vi valgt å ha søylene ganske matte, forteller Axel Dahlgren, som kjenner Goethes fargelære ganske godt.

Prosjektleder Thomas Jacobsen og malermester Axel Dahlgren vurderer fuktskader. Foto: Ingar Storfjell

Farger som gir positiv energi

– Det er morsomt og fint at huset og salen etter hvert får det uttrykket som var her etter Carl Berners innsats, slik vi også kan se det på bilder som henger i gangene, men vi vet jo ikke alltid hva vi finner underveis, sier de involverte.

Grønt har vært en gjennomgangsfarge i komitérommene i etasjen under festsalen.

– Tapetvalg har vært utslagsgivende for fargebruken ellers, og vi fant de riktige fargene. I de tider vi skal tilbake til, var det ofte interessante, bearbeidede farger som gir dybde, og de oppførte seg nærmest som organiske vesener, sier dekormaleren.

Entreprenøren og Nobelinstituttets administrative leder nikker bekreftende når han sier:

– Dette er farger som faktisk bidrar til at rommene er gode å være i. De gir positiv energi.

- Folk skriker jo opp når de hører om LED i gamle lamper, mener lampeekspert og antikvitetshandler Morten Stamnes. Her i Lille sal med engelske lysekroner laget for stearinlys. Foto: Ingar Storfjell

  1. Les også

    Nytt lys i gamle lykter

  2. Les også

    Den mest kontroversielle fredsprisen noensinne

Les mer om

  1. Arkitektur
  2. Interiør
  3. Nobels Fredspris

Relevante artikler

  1. OSLOBY

    Nå kan du gå på historisk skattejakt i Oslos gater

  2. OSLOBY

    Arkitektprofessor vil ha mindre riving og færre prangende nybygg

  3. OSLOBY

    Dronningens barndomshjem kuttes opp og flyttes

  4. OSLOBY

    Lampelyst på et nyoppusset Grand hotel

  5. OSLOBY

    Omstridt bygg kan vinne Oslo bys arkitekturpris

  6. OSLOBY

    PechaKucha: Hva slags boliger trenger Oslo?