Osloby

Oslo før: Da Oslo hadde barneparker

Helt siden mellomkrigstidens dager har mange barn «gått i park». Fortsatt vekker ordet «barnepark» varme assosiasjoner og gode smil hos oslofolk i alle aldre.

Dagens barnehagenorm var ennå ikke funnet opp da «tante Centy» holdt til i Stensparken uten parkhytte og gjerder, med ansvaret for en enorm barneflokk. Foto: Ukjent fotograf / Oslo byarkiv

  • Leif Gjerland
    Historieformidler

Før barnehageutbyggingen satte inn for fullt på 1980-tallet, hadde Oslo på det meste over 270 barneparker, og mange hadde egne små parkhytter. I dag er det bare én barnepark i fortsatt drift igjen. Noen gamle parkhytter står riktignok igjen og brukes av bydelene til f.eks. barnehage eller frivillighetssentral. Men barneparkenes tid er definitivt over.

Historien om Kristianias barneparker er viktig. Den er en klar manifestasjon av hvordan vi gikk over til å bli et omsorgssamfunn da vi gikk inn i 1900-tallet. Samtidig var de også en del av mellomkrigstidens begynnende kvinnefrigjøring. For systemet med barneparker skapte arbeidsplasser for noen kvinner, samtidig som de ga frihet til andre.

Nanna Broch

De første tiårene inn i 1900-tallet var en opprørsk tid med rettferdighet og likeverd som nøkkelord. I Kristiania hadde 1800-tallets industriutvikling avfødt velstand for de mer bemidlede i kontrast til usle boforhold og trange mørke bakgårder i rene arbeiderstrøk. Særlig var det på høy tid å gjøre noe med barns trange og dårlige oppvekstvilkår på østkanten.

Kommunen trengte dokumentasjon. I 1919 ble Nanna Broch ansatt som boliginspektør i Kristiania kommune. Bevæpnet med kamera dro hun rundt i indre by og synliggjorde østkantbarns triste bakgårdsoppvekst og de hjemmeværende mødrenes slitsomme hverdag. Hennes bilder ble en vekker. Samtiden forsto at det var nødvendig å bedre levekårene, særlig for mor og barn.

Kvinnesakspionéren Fernanda Nissen så at et system med parktanter ga datiden muligheter for både kvinnefrigjøring og bedre oppvekstvilkår for barn. Foto: Norsk kulturråd / Digitalt museum

Fernanda Nissen

I Sverige hadde man allerede tatt i bruk byparkene til mer enn bare prydelige grøntområder. Der hadde man begynt å organisere barn til parklek. Det burde da også vi gjøre? Det begynte å dukke opp «lekeuker» rundt om. For nå skulle barn ikke bare sitte stille på skolen og lære. De skulle også få utfolde seg ute i frisk luft, « ... vekk fra de støvete og kvalme gater», som det het i en oppfordring til å tenke nytt.

I Sverige hadde man systematisert dette med egne «parktanter». Det kunne da også vi i Kristiania ha, mente byens parkutvalg, ledet av kvinnesakspionéren Fernanda Nissen.

Hun så samtidig en mulighet for å kunne tilby arbeid til kvinnene: «Jeg er sikker på at der er unge damer i byen som med glede vil vise samfunnsinteresse ved – uden noen godtgjørelse – at fungere som parktanter for de små, lede deres leg og skaffe dem noen lykke- og helsebringende timer daglig».

I 1924 inspirerte Norges første parktante Vera Hansen sine smårollinger til vilter lek i Frognerparken. Foto: Fotocentralen a.s. / Oslo museum

Parktante Vera

Husmorforeningen tok opp saken, og i 1921 ble parklek omtalt både som bra for barna og samtidig som en mulig avlastning for mor. Eller som det het i et innlegg i bladet Hjemmenes vel: «Det kunne være godt for mor å ha en ledig stund om formiddagen av og til. Hun kan ha meget at bestille, ærend hun skal utrette ... En parktante kunne passe 20 barn, og 20 mødre kunne nyte en stille og nyttig time hjemme».

Ideen fenget, og de første «parktanter» begynte å annonsere. Aller først prøvde den unge Vera Agda Hildegard Hansen seg med en annonse. Hun hadde arbeidet med barn hele livet og ble betegnet som « ... en myk, men myndig, vakker kvinne av god familie, som vraket utdanning og ekteskap for å kunne jobbe med andres barn».

Annonsen hennes slo godt an og førte til at Vera Hansen ble Norges første parktante. Hun var særlig opptatt av barns lek og hvor viktig leken er for barns utvikling. Men hun ønsket ikke å teoretisere leken eller begrunne den metodisk ut fra bestemte pedagogiske mål. Tvert imot oppmuntret hun til vilter og uregjerlig lek, på barnas premisser. Leken skulle være fri!

På 50-tallet kom de første barnepark-hyttene, som denne i Bjølsenparken i 1951. Mange husker kanskje «tante Zora»? Foto: Paul Andreas Røstad / Oslo museum

Egne barnepark-hytter

Derved var listen for organisert lek i byparkene lagt. Den skulle skje på barnas premisser. I dag føles nok betegnelsen «parktante» både feil og litt fornedrende. Men i mellomkrigstiden ble ordningen et ledd i frigjøring og likestilling for kvinner som ellers følte seg bundet til hjemmet. Samtidig ga det andre kvinner et kjærkomment pusterom midt på dagen i en barnerik hverdag.

Til å begynne med måtte barna holde seg utendørs i parkene, uansett vær, sommer som vinter. Etter krigen kom tanken om å sette opp egne leskur for barna. Den første var bare et åpent skjul, tegnet av en ansatt på byarkitektens kontor. Samtidig begynte barneparkene å bli gjerdet inn slik at barna ikke kunne stikke av. Likevel hadde ikke alle barneparkene egne hytter. En del var kun en «parktanteplass» på et bestemt område i en av Kristianias og Akers parker.

«Barneparken – arbeid og frihet for kvinner» er skrevet av Tove Solbakken fra Byantikvaren og ble lagt frem tidligere i år.

Synkende behov

Det fantes noen få barnehager allerede på 1930-tallet, men slike kom for fullt først på 1980 og 90-tallet. Lenge eksisterte likevel formiddagenes mange barneparker sammen med heltids barnehager før barnehageloven gjorde sitt inntog. I 1987 kom så stortingsmeldingen «Barnehager mot år 2000» hånd i hånd med et statsrådsløfte om full barnehagedekning.

Behovet for de gamle kortids-barneparkene sank utover på 1980- og 1990-tallet, parallelt med økende heldags barnehagetilbud. Helt frem til Oslo i dag står tilbake med kun én barnepark i fortsatt drift. Men selv om mange av de små parkhyttene er borte, er historien om barneparkene en viktig del av Oslos historie.

  • Takk til Tove Solbakken, Byantikvaren

Les mer om

  1. Oslo før
  2. Oslo
  3. Byantikvaren
  4. Fernanda Nissen

Relevante artikler

  1. KRONIKK

    Private barnehager: Arbeiderpartiet går fra pragmatisme til ideologi

  2. BOLIG

    Hagen var overgrodd og huset forfallent: – Det var kjærlighet ved første blikk

  3. A-MAGASINET

    Byen bygger for milliarder og nekter å bremse. Fotballaget har ikke tapt på 291 dager.

  4. A-MAGASINET

    Da koronakrisen kom, var det ikke smittefaren professoren bekymret seg for

  5. OSLOBY

    Smitten er høy, dødstallene lave. Det kan vi blant andre takke 85 år gamle Aud for.

  6. OSLOBY

    Kvinne i 20-årene tiltalt for drapsforsøk i Oslo sentrum