Osloby

Det lille store torvet

Fra gammelt av har Stortorvet vært stedet der Kristianias og Oslos gamle og unge har møttes året rundt til handel og høytid, i slag og fred og med alvor og fryd.

Vintermarked i februar anno ca. 1830 var en gammel tradisjon tilbake fra middelalderbyen Oslo som ble lagt til Stortorvet allerede tidlig på 1700-tallet. Ukjent kunstner / Oslo museum

  • Leif Gjerland
    Historieformidler

Utover på 1700-tallet ble byens offisielle stadsvekt plassert på Stortorvet, der den fortsatt var i fullt bruk i 1840 og i ytterligere 30 år. Fehr / Oslo museum

Da en menneskemengde på rundt 2000 i 1829 trosset Karl Johans forbud mot 17. mai-feiring, ble Stortorvet en kampplass. Reimers / Oslo museum

Om våren blomstret bodene frodig etter vinterens kulde. Da foldet Stortorvet seg ut i alle farger og blomsterdufter, som her en gang på 1940-tallet. Mittet / Oslo museum

En sommerlig torgdag rundt 1910 kunne omdanne Stortorget til en reneste catwalk der byens yndigste damer kunne framstille seg i sine nyeste kreasjoner. Neupert / Oslo museum

Om høsten kom turen til å by fram på Stortorvet frukter, grønnsaker og annet som skulle til torgs, også på slutten av 1800-tallet. Severin Worm-Petersen / Norsk Teknisk Museum

Med unntak av det tradisjonelle vintermarkedet i februar, var nok vinteren en roligere tid for Stortorgets faste handelsfolk, her i 1906. Wilse / Oslo museum

Rundt 1870 satte et stadig økende antall hestedrosjer sitt preg på Stortorvet, som da også hadde fått byens første gasslykt «Fiat Lux». Thorén / Oslo museum

Bildehugger Carl Ludvig Jacobsens Christian IV-statuen på Stortorvet trakk selvsagt mange folk på avdukingen den 28. september i 1880. Væring / Oslo museum

Christiania Glasmagasin flyttet til Stortorvet i 1863 og ble raskt en juletradisjon med sine storflotte vindusdekorasjoner, som her i 1974. Leif Ørnelund / Oslo museum

Se de historiske bildene fra Stortorvet over saken.

For rundt 400 år siden var dette bare en sump rett utenfor bygrensen. Her lå hovedporten i Christianias store byvoll, og på en fjellknaus skulle byens nye kirke bli bygget. Dagens torg var en stor dam der kuene gikk og drakk vann.

Men i 1696 begynte forandringene, for da tillot Christian V Christianias befolkning å ta jord fra den opptil ni meter høye byvollen for «... at jevne Pladsen med omkring Kirken og Graven at udfylde

Det kan høres hasardiøs og vågalt ut å fjerne den ni meter høye vollen og derved gjøre byen forsvarsløs, men på den tiden hadde vollen allerede tapt sin betydning som forsvarsverk. Så å bruke den til opprustning av området rundt kirken var egentlig ingen dårlig idé.

Gjøglere og gapestokk

Fra 1717 ble så det utrivelige sumpvåte området fylt opp — på dugnad - med søppel fra byen, slik at det år for år ble omskapt til en torgplass. Fra 1735 begynte Stortorvet å ta over for Christiania torv inne i byen, før dette nye markedstorvet ble offisielt innviet året etter.

Utover på 1700-tallet ble byens offisielle stadsvekt plassert på Stortorvet, der den fortsatt var i fullt bruk i 1840 og i ytterligere 30 år. Fehr / Oslo museum

Først ble det tradisjonelle vintermarkedet i februar lagt hit med sine boder, lirekasser, gjøglere og annet halløj som skapte liv i det ellers stille 1700-tallets Christiania. En suksess; folk strømmet til. Så ble suksessen helårs, ikke minst fordi flere nødvendige funksjoner ble lagt hit. I 1756 ble for eksempel byens gapestokk flyttet hit, noe som økte torgets «underholdningsverdi» i en verden som var fullstendig fri for kjendisblader og sladremagasin.

Og da byvekten, en vannpost og byens første postkasse også ble brakt til torgs, økte attraktiviteten ytterligere. Lys på torget ble ansett som viktig, og allerede i 1770 lyste fire tranlamper opp torget.

Det store torgslaget

  1. november 1814 var datoen for den offisielle unionsinngåelsen, og kong Karl Johan regnet dette som grunnlovsdagen. Han fnyste av 17. mai-feiring og forbød offentlige arrangementer den dagen. Men da Norges første dampbåt Constitutionen ankom Tollbodbryggen 17. mai i 1829, samlet folk seg på brygga og ropte et tilsiktet tvetydig « Hurra for Constitutionen! » så det nesten bar like opp til slottet.

Da en menneskemengde på rundt 2000 i 1829 trosset Karl Johans forbud mot 17. mai-feiring, ble Stortorvet en kampplass. Reimers / Oslo museum

Mengden begynte å trekke oppover fra havnen og ble stadig større. Da forsamlingen kom til Stortorvet, var det rundt 2000 som sang nasjonalsanger og ropte hurra. Slikt et åpenbart brudd på kongens forbud kunne selvsagt ikke tåles, særlig når kongen var på slottet. En politistyrke på i alt ca. 50 mann ble vurdert å være for liten; her måtte militærkraft settes inn.Forskriftsmessig ble først opprørsloven lest høyt, før den lavmælte borgermester Flock leste Grunnlovens § 99 og paragrafer fra Christian V's Norske Lov med sin puslete pipestemme. Folk hørte ikke et ord av det han leste, men ropte høyt hurra da han var ferdig.

Bildehugger Carl Ludvig Jacobsens Christian IV-statuen på Stortorvet trakk selvsagt mange folk på avdukingen den 28. september i 1880. Væring / Oslo museum

Klokken halv elleve på kvelden forsto de imidlertid hva de hadde bejublet; da red ni soldater inn med dragne sabler og slo løs på folk i mengden, og en hav time senere ble 90 fotsoldater med skarpladde bøsser satt inn. Folk rømte unna. Ingen ble drept, ingen ble såret og kun få ble straffet i etterkant av det som siden har blitt hetende «Det store torvslaget».

Handel og sporveier

Slaget var et unntak, for Stortorvet utviklet seg til et fredelig handelstorg med boder og disker med salg av årstidenes frukter og blomster. I 1848 ble byens første gasslykt «Fiat Lux», (dvs. «Bli lys») montert her, og i 1880 kom statuen av den byutpekende Christian IV på plass.

Om høsten kom turen til å by fram på Stortorvet frukter, grønnsaker og annet som skulle til torgs, også på slutten av 1800-tallet. Severin Worm-Petersen / Norsk Teknisk Museum

Den er riktignok feilplassert, for det var jo slett ikke der han hadde pekt ut byen. Men flott var den og staslig er den, der den står som Stortorvets fremste «kjendis». På slutten av 1800-tallet fikk den sterkt voksende byen Kristiania gradvis behov for bedre kommunikasjon med omegnen. Stortorvet utviklet seg da til et viktig trafikknutepunkt. Først kom hestedrosjene, og så kom sporvognruter trukket av hester — før de nye elektrisk drevne sporvognene kom rundt 1900.

Christiania Glasmagasin flyttet til Stortorvet i 1863 og ble raskt en juletradisjon med sine storflotte vindusdekorasjoner, som her i 1974. Leif Ørnelund / Oslo museum

Stortorvet var sentralt i denne omleggingen, blant annet endte Ekebergbanens linje her. Og selv om handelen ble noe fortrengt av trafikken, holdt Stortorvet fortsatt stand som et handelens torg.Men da byen vokste ble det store torget for lite, og Youngstorget anlagt ca. 1850. Det overtok en del av handelen, og ble til å begynne med kalt Nytorget, mens Stortorvet gikk under betegnelsen «Gammeltorvet» — før det tradisjonelle navnet igjen ble tatt i bruk.

Relevante artikler

  1. OSLOBY

    Gatelangs: Torggata fra Stortorvet til Ankerbrua

  2. OSLOBY

    Gatelangs i Rådhusgata: Fra Christiania torv til Havnelageret

  3. OSLOBY

    Oslo før: Paa den danske stavemaade

  4. OSLOBY

    Byrådet vil selge Hausmannskvartalet til privat utbygger likevel

  5. OSLOBY

    Spesialenheten har avhørt 14 vitner etter politiskytingen på Grønland

  6. OSLOBY

    MDG skal etablere minst seks blomsterenger i Oslo