Osloby

Oslo før: Vann må vi ha

150 år etter at byens vannuttak ble flyttet opp til Maridalsvannet, begynner Vann- og avløpsetaten i disse dager å sprenge ut en stor utvidelse av Oset renseanlegg.

Vannvokterboligen på Bjølsen. Liten og diskret, men i fornemt gul og datids-staselig står den første vannvokterboligen, bygget i 1867 oppå det høyst nødvendige trykkreduksjonsbassenget. Leif Gjerland

  • Leif Gjerland
    Historieformidler

Vi mennesker trenger vann. Derfor vokste middelalderbyen Oslo frem for 1000 år siden med nok av ferskvann hos nærmeste nabo, Alnas utløp.

Men da Christiani IV i 1624 kommanderte borgerne å flytte over til sin nye by Christiania, ble vanntilførselen et problem. For på 1600-tallet lå Akerselva både for langt borte og for lavt nede til uten videre å kunne bli Christianias naturlige vannkilde.

Den ca. 3 km lange første vannledningen mellom Vøyen og Christiania besto av slike uthulte trestammer, klinket sammen med jernbeslag og gravet ned. Leif Gjerland

Derfor ble det lagt en vannledning fra Akerselva oppe på Sagene. Høydeforskjellen ga nødvendig vanntrykk, men var avhengig av gode rør. Det visste 1600-tallet råd for: Trestammer ble hult ut med ca. 10 cm åpning til vannrør som ble klinket sammen med jernbeslag og gravet ned.

Og der lå de i tiår etter tiår og ledet vannet rundt 3 km fra Vøyen til Christiania.

Miljøproblemer

Men ingen lykke varer evig; i en tid da «miljøvern» ennå ikke var funnet opp, tok industrien Akerselva i bruk som dumpingplass for industriavfall fra midten av 1850-tallet.

Problemet ble «løst» ved å flytte inntaket høyere opp i elven. Uten at det hjalp; drikkevannskvaliteten var fortsatt så dårlig at det få år senere ble besluttet å hente ut drikkevannet helt oppe fra Maridalsvannet.

Men de gamle trerørene klarte ikke det nye økte vanntrykket, så midtveis mellom Maridalsvannet og Christiania ble det gravet ut et enormt stort trykkreduksjonsbasseng for å nullstille vanntrykket.

Rett ved Vøyenbrua mellom Torshov og Sagene kan vi fortsatt se det hvor første vannuttaket ble anlagt på 1600-tallet. Leif Gjerland

Fornem vannvokterbolig

Med kommunal stolthet ble det på toppen av bassenget bygget en liten vannvokterbolig med en verdighet som om det sto i datidens fornemme Homansbyen. I dag er det lille byggverket på Bjølsen et «Familiens hus» med et tilbud for barn, og med det gamle vannbassenget bare som en enorm, men avstengt kjeller.

Oppe ved Maridalsvannet kom det første anlegget for å bearbeide vannet i 1924, og fem år senere begynte man å tilsette klor for å hindre forurensing.

I 1971 og 2008 ble det bygget nye vannbehandlingsanlegg, slik at dagens bassengvolum er på 48.000 kubikkmeter. Nå skal nye 100.000 kubikkmeter sprenges ut og stå ferdig 2021.

Oppslagsverk veksler mellom å oppgi 1866 og 1867 som året for det nye vannuttaket ved Oset. Her og nå velger vi det siste; da kommer dagens påbegynte utvidelse av renseanlegget i et 150-årsjubileumsår! Gratulerer med dagens og prosjektet, kjære Vann- og avløpsetat.

leif.gjerland@gmail.com

Vannpost i Dronningens gade. I Christianias gatekryssene ble det satt opp vannposter der vannet rant og rant og rant, slik alle kunne gå og forsyne seg. Anna Diriks/Oslo museum

Les mer om

  1. Oslo før
  2. Vann og avløp
  3. Miljøvern
  4. Oslo

Relevante artikler

  1. OSLOBY

    Oslo har vann igjen til nesten ett års forbruk

  2. OSLOBY

    Oslo før: Maridalsvannet er mer enn byens drikkevann

  3. OSLOBY

    Skjer det noe galt her, forsvinner vannet i Oslo-kranene fort

  4. OSLOBY

    Vann- og avløpsetaten har «leveringsproblemer»: Ber alle i Oslo begrense vannforbruket

  5. OSLOBY

    Oslo før: Oslos tre boligrevolusjoner

  6. OSLOBY

    – Dette er det beste som har skjedd oss!