Osloby

Gatelangs i Briskebyveien: Fra Skovveien til Vestkanttorget

I 1629 ga Christian Kvart borgerne av sin nye by Christiania et stort landområde vest for Akerselva til bruk som felles beiteområde. Det ble kalt «Bymarka» og hadde grense langs Briskebyveien.

I Camilla Colletts vei er det lett å få øye på det siste enslige furutreet som står igjen som et minne om Uranienborgskogen. Leif Gjerland

  • Leif Gjerland
    Historieformidler
  • Sommerserie: Gatelangs
  • I en serie på ni artikler tar vår spaltist Leif Gjerland deg med på historiske turer i Oslos gater.

Tidligere i sommer:

Nærmeste stoppested: Riddervolds plass (trikk 19) Svein Eide

Bymarka skulle egentlig være byens felles beiteområde. Men den ble etter hvert både privatisert og bygget ut. Og siden Bymarka lå utenfor Christianias murtvang, kunne det bygges i tre. Strøket ble regnet som meget fint, og en del gamle løkkebygninger her er blitt utviklet til fornemme forstadshus.

Briskebyveien i 1931. Foto 1931: Ruth Raabe / Oslo museum

1: Skovveien

Vi starter turen langs Briskebyveien i krysset der Camilla Colletts vei og Riddervolds gate møter Skovveien. Gatenavnet «Skovveien» forteller byhistorie. For det første henger stavemåten igjen fra den gang Christiania var en dansk provinsby. Gaten burde egentlig hete «Skogveien». Dessuten peker navnet både tilbake til alleen opp til Uranienborg løkke og til en stor furuskog som en gang lå nordvest for Christiania.

På slutten av 1700-tallet omdannet eieren Karen Anker deler av skogen til en staselig park med sirlige stier og paviljonger. Deretter ble deler av eiendommen solgt vekk litt etter litt. Til slutt sto bare høydedraget med furuskogen igjen – til liten nytte.

Men på slutten av 1800-tallet våknet friluftsinteressen i de dannede kretser. Christianias borgere fikk sansen for å nyte naturen rundt byen. De fant Uranienborgskogen svært velegnet for utfarter både sommer og vinter. Samtidig ble den lille, folkelige «Majjorstua» gjort om til et bevertningssted som skulle tjene som mål for dagsturen. Restauranten ble omdøpt til det mere danskklingende «Majorstuen». Restauratøren kunne ikke ane at han derved ga krutt til en senere evigvarende lokal språkkrangel.

Før vi går videre, bør vi ta en titt opp Camilla Colletts vei. Der er det lett å få øye på et enslig furutre som stikker frem. Treet er et siste minne om den for lengst forsvunne Uranienborgskogen.

Les også

Gatelangs i Thorvald Meyers gate: fra Sagene til Nybrua

Uranienborgløkkens hovedbygning er fra slutten av 1700-tallet. Den lå på bakketoppen mellom dagens Camilla Colletts vei og Uranienborg kirke. Ukjent kunstner / Oslo museum

2: Uranienborg løkke

Vi går oppover Briskebyveien med Uranienborg på høyre hånd, en av de mange løkkene som Bymarka i sin tid ble delt inn i. Løkken Uranienborg var opprinnelig bare på ca. 14 mål. Den lå høyt og fritt med god utsikt mot byen og fjorden. Folk regnet etter hvert Uranienborgløkken som en av de aller fineste.

Løkkens hovedbygning ble bygget på slutten av 1700-tallet på bakketoppen mellom dagens Camilla Colletts vei og Uranienborg kirke. Den var en stor og staselig bygning over to etasjer. I tillegg var den utstyrt med en vanvittig lang bakfløy på hele 80 meter.

Løkkenavnet var ingen tilfeldighet. Det ble satt ut fra den flotte beliggenheten med den utrolig gode utsikten. På slutten av 1500-tallet hadde nemlig den danske vitenskapsmannen Tycho Brahe utviklet datidens moderne astronomi ved hjelp av grundige observasjoner i et observatorium på en øy i Øresund. Det flotte observatoriet var bygget som en kopi av en italiensk villa og hadde navnet «Uranienborg». Et navn som altså ble kopiert til en løkke i ytterkanten av Christianias bymark.

Etter mange eierskifter opp gjennom byhistorien ble løkken Uranienborg til slutt kjøpt opp av Christiania kommune. Målet var å sikre en god byutvikling også i vest ved å bygge kirke og skole der.

Briskeby brannstasjon ble oppført i 1963 for å dekke redningstjenester vest for Oslo rådhus. Den har ansvaret for både Slottet og de aller fleste av byens ambassader. Leif Gjerland

3: En majestetisk brannstasjon

Alle byggverk blir selvsagt til ut fra de idealer og verdier som råder når de bygges. Så når vi passerer den mektig beliggende Uranienborg skole («Urra» blant kjennere), er det vel verdt å merke seg symmetrien i bygget. Ut fra 1800-tallets prinsipp om kjønnsdelt undervisning ble nemlig skolebygninger tegnet med to adskilte fløyer. Én var for gutter, og én var for jenter. Dette går igjen på de mange skolebyggene som kommunen lot reise på 1800-tallet. Det skjedde også da Uranienborg skole ble tegnet av arkitekt Ove Ekman i 1886.

Vis-à-vis skolen går den lille «Lallakroken» som fikk sitt litt underlige navn i 1975. Da ble en del bygninger omadressert til denne fra Briskebyveien. Veistubben fikk navn etter den folkekjære revyskuespiller Lalla Karlsen. Hun bodde i nr. 6 og ble blant annet kjent for revyvisen «Marsjkonkurransen». Den hadde det enerverende refrenget «Vi gikk og vi gikk og vi gikk og vi gikk. Vi gikk og vi gikk og vi gikk og vi gikk …».

Vi følger refrengets oppfordring og går videre til vi kommer vi frem til Briskeby brannstasjon. Den er fra 1963. Den staselige teglsteinsbygningen ble i sin tid tegnet av Byarkitektens kontor. Stasjonen har majestetiske oppgaver. Den ble nemlig bygget for å dekke redningstjenester vest for Oslo rådhus. De 12 brannfolkene der har ansvaret for både Slottet og de aller fleste av byens ambassader.

Les også

Gatelangs i Rådhusgata: Fra Christiania torv til Havnelageret

Kommunen kjøpte Langaardsløkken i 1964 og leide ut den flotte nyrenessansevillaen til Norges Revmatikerforbund. Ukjent fotograf 1964 / Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek

4: Langaardsløkken

Vi kommer frem til en av de største løkkene som ble skilt ut fra Frogner hovedgård. I 1777 lå lyststedet «Rolighed» her. Den gang var tilholdsstedet under Frognergården så langt vekk fra byen at et fredfylt navn var selvsagt.

I 1874 arvet Mads Langaard løkken Rolighed. Siden det ikke var uvanlig at løkkene i Christiania skiftet navn etter eierne, ble den etter hvert kalt både «Langaardsløkken» og «Youngsløkken» etter forskjellige eiere. Hagen rundt er et renessansehageanlegg fra 1700-tallet. Det bærer fortsatt navnet «Youngsparken».

I 1964 kjøpte kommunen Langaardsløkken med den flotte villaen i nyrenessansestil. Den ble i sin tid tegnet av arkitekt H. Olsen. Villaen med hagen rundt ble i 1991 gitt status som spesialområde til bevaring. Kommunen leide ut villaen til Norsk Revmatikerforbund, som fortsatt holder til der.

Fra gammelt av var hagen et praktfullt terrasseanlegg med både dam og lysthus. Den hadde forfalt til et villnis da kommunen overtok og satte den tilbake til en tilnærmet opprinnelig hage. Går vi gjennom hagen, kommer vi til slutt til den 29 meter lange kjeglebanen nederst der Briskebyveien møter Schives gate.

Les mer om

  1. Oslo før
  2. Gatelangs
  3. Oslo
  4. Sommerserie: Gatelangs

Relevante artikler

  1. OSLOBY

    Gatelangs: Bli med til Homansbyens perlerad

  2. OSLOBY

    Gatelangs: Torggata fra Stortorvet til Ankerbrua

  3. OSLOBY

    Gatelangs i Rådhusgata: Fra Christiania torv til Havnelageret

  4. OSLOBY

    Hva er historien bak dette huset på Sandaker? Leserne har mange spørsmål.

  5. OSLOBY

    Gatelangs i Sandakerveien: Fra Nordpolen til Hønse-Lovisas hus

  6. OSLOBY

    Gatelangs i Thorvald Meyers gate: Fra Sagene til Nybrua