I intervju-serien «Mitt Oslo» får du gode bytips fra kjente og mer ukjente mennesker som har et nært forhold til hovedstaden.

Skuespiller og forfatter Andrea Bræin Hovig:– Jeg kom til St. Hanshaugen da jeg var 12 år og har bodd tre steder i samme bydel. Strøket har forandret seg på godt og vondt.
Signe Dons

– Du har fått stor oppmerksomhet for innsatsen i filmen Håp. Hva sitter du igjen med av erfaring etter filmen?

– At jeg er veldig seig og sterk. Jeg fikk også erfare at 50.000 nordmenn har lyst til å oppleve en film som våger å være rått emosjonell. Det gjør meg rett og slett håpefull og glad. Nå står utenlandslanseringen for tur.

– Du er også aktuell med serien Aldri voksen. Hva er egentlig det viktigste budskapet der?

Aldri voksen er laget for å underholde og forhåpentlig få folk til å kjenne seg igjen. Gjenkjenning kan gi både trøst og glede. Mitt håp er at man kan føle seg ok som forelder selv om man ikke er terningkast seks hele tiden. Og at vennskap er noe av det viktigste vi har.

Liker å være spontan

– Hvilket forhold har du til byen?

– Jeg har bodd her nesten hele mitt liv. Jeg elsker offentlig transport, og alt man kan få med seg der av samtaler og relasjonell moro. Jeg liker også at jeg kan være spontan, og at et kinobesøk ikke trenger å planlegges noe særlig.

– Hvordan vil du beskrive nærmiljøet ditt?

– St. Hanshaugen er Oslos fineste park, kupert og med mange eldgamle trær. Jeg har en greie med trær. Trær betyr rett og slett veldig mye for meg. Jeg kom til St. Hanshaugen da jeg var 12 år og har bodd tre steder i samme bydel. Strøket har forandret seg på godt og vondt. Det var et mye røffere miljø i parken før.

Det er for dyrt i Oslo

– Hva er de største utfordringene i byen?

– Prisene. Det har med alt å gjør, både boliger og det å gå ut. Det er jo bare vi som har råd til å sitte her på kafé. Det er veldig få som har råd til å eie bolig i Oslo. Det er et stort problem.

– Hva tenker du er løsningene og virkemidlene?

– Hadde jeg hatt gode svar på det, så hadde jeg nok havnet i politikken. Men jeg er altfor lettantennelig til å være politiker.

– Mange snakker om den delte byen. Hva kan gjøres for å motvirke økende klasseforskjeller?

– Kirkens Bymisjon har mange fine tiltak. Jeg jobber selv litt som frivillig der. Det handler vel om å være ok mot folk og om politiske tiltak. Jeg brenner for fattige unger i Oslo. Barn kommer uten matpakke på skolen og har aldri vært på ferie. Røde Kors har heldigvis prosjekter som muliggjør ferietilbud for familier som ellers ikke ville hatt råd. Alle unger bør ha noe å fortelle om på første skoledag.

Skuespiller Andrea Bræin Hovig er aktuell både på kino og teater.
Signe Dons

01 Storbyliv, strøk

St Hanshaugen og Grünerløkka.

Skuespilleren holder seg helst på St. Hanshaugen og Grünerløkka. – Litt snobbete er det jo blitt her, men det er nå engang her jeg bor og trives. Vi som bor her liker å tro at det er alle typer folk som bor her, men det blir vel mindre og mindre sant.

Uteserveringen på St. Hanshaugen, Oslo.
Monica Strømdahl

02 Stemning

Kinoen på Kunstnernes Hus, Wergelandsveien 17, sentrum

– Kinoen her er en liten perle, både når det gjelder programmeringen og hvordan den er laget. Det er få plasser og laget for at man skal sitte en liten gjeng og se film. Det er en god og forventningsfull stemning.

Kunstnernes Hus, Wergelandsveien, Oslo
Holm, Morten / Scanpix

03 Turområde

Nordmarka

Bræin Hovig blir lykkelig av turer i Nordmarka.

– Det er noe med meg og trær. Jeg velger trær fremfor sjø. Man kan gå til Gjøvik fra Nordmarka. Det er bare tiden som begrenser deg. Det gir en frihetsfølelse. – Jeg er jevnlig i Marka når jeg har tid. Helst i sommerhalvåret. Langrennsteknikken er dessverre ikke helt tilfredsstillende.

Nordmarka.
Bjørge, Stein

04 Avkobling

Hjemme, St. Hanshaugen

Sofaen hjemme er avkobling. – Vi har en sofa som vi kaller bingen. Å henge i den med ungene er veldig avslappende. Sofaen er stor og stygg, men jeg trives med den.


05 Kultur

Galleri Riis, Arbins gate 7, Vika

– De som jobber der er så inkluderende, så stolte av kunsten og de elsker å vise den frem. Jeg er veldig lett å glede når det kommer til billedkunst. Jeg har et lavt kompetansenivå, men jo mindre kompetanse, dess større er min iver!

– Jeg anbefaler alle å få en profesjonell omvisning. Man behøver ikke å gå i store museer. De små galleriene har også spisskompetanse på kunst.

Galleri Riis, Arbins gate 7, Vika
Galleri Riis

06 Kunst

Fotogalleriet, Møllergaten 34, sentrum

– Jeg har en venninne som tar meg med på utstillinger. Nina Strand er fotograf og redaktør for bladet Objektiv. Hun inviterer meg og orienterer meg. Fotogalleriet har spennende utstillinger og jeg lærer alltid noe nytt.

– Kulturopplevelser kan flytte indre fjell, og jeg skulle ønske at mange flere Oslo-borgere fant frem til ulike kulturtilbud. Men mye av det jeg opplever som helt fantastisk, kan garantert virke fremmed og ekskluderende på andre. En utstillingskatalog kan jo få den smarteste til å føle seg som en komplett idiot.


07 Treffsted

Merkur Bar, Bjerregaards gate 5a, St. Hanshaugen

– Det kan ofte være vanskelig å beskrive hvorfor man trives et sted. Det er noe med stemningen. Jeg liker avslappende barer. Jeg er ikke så glad i gull og glitter. På Merkur er det bra musikk og morsomme naturviner.


08 Bakeri

Handwerk, Maridalsveien 15 e, Vulkan

– Her handler jeg brød, og det er byens beste. Det er også hyggelig å sitte ned her og ta en kaffe.

Handwerk, Maridalsveien 15 e, Vulkan
Signe Dons

09 Fredagskos

Hjemme, St. Hanshaugen

– Har ingen tradisjoner her, dessverre. Ungene er jo giret på fredags-taco, men jeg er aktivt uinteressert i lefser med løk og kjøttdeig. Så de har begynt å fikse det selv.


10 Spisested

Ben Reddik, Leirfallsgata 6, Grünerløkka

– Jeg har ikke råd til å gå ut og spise så ofte. Men når jeg først har råd, så sjekker jeg ut hva Henrik Henriksen har gjort siden sist. Han er en ungdomsskolekompis av meg og har en finger med i spillet flere steder. Han driver Ben Reddik og skal åpne restaurant i det nye Munchmuseet.

Ben Reddik, Leirfallsgata 6, Grünerløkka
Signe Dons

11 Spisested

Injera Palace, Tøyenbekken 5, Grønland

– Jeg er rå på spising og kunne gjerne hatt som jobb å spise. Er veldig interessert i å spise bra mat, men ikke lage den. Injera Palace er en perle som flere bør oppdage. Stedet har nydelig mat og jobber for integrering av innvandrere.