Osloby

Vil flytte Teknisk Museum til Grønland

Arkitekten bak Aker brygge og Tjuvholmen, Niels Torp, mener Grønland trenger et kulturbygg som kan fungere som et trekkplaster for hele byens befolkning.

Niels Torp er blant våre aller mest kjente arkitekter. Arve Henriksen

  • Arve Henriksen
    Journalist

Sist søndag rundet Niels Torp 80 år, like fullt er arkitekten fortsatt glødende opptatt av å videreutvikle Oslo som en by som pulserer av liv.

Torp mener byens mange kulturbygg spiller en avgjørende rolle, og at de fungerer som et nav for den enkelte bydel. Han sammenligner kulturhusene som bikuber.

– Kulturhusene ligger der for å befrukte og befolke byen, det summer av liv rundt disse byggene. Samtidig «feires» de med plassdannelser og gaterom som får en sterk identitet. Jeg vil sammenligne dette med kjøpmannen, som plasserer godsakene i hyllene sine slik at kundene lures til å strømme gjennom hele butikken uten at de merker det, sier Torp.

Men det finnes fortsatt hull som trenger å fylles i byen. Mens diskusjonen i dag går på om Filipstad bør få byens nye konserthus, mener Torp at byens politikere og byplanleggere heller må rette blikket mot Grønland.

Torp mener Filipstad ikke trenger et nytt kulturbygg, men at det gjør Grønland, som sliter med mye kriminalitet og en ensartet befolkningsgruppe.

Niels Torp rundt 80 år sist søndag, like fullt er han fullt opptatt som arkitekt i Nielstorp+ arkitekter. Arve Henriksen

Les også

Arkitekturhistoriker: – Y-blokken har vært mislykket fra dag én

Trenger et besøksmål

– Grønland har et gigantisk identitetsproblem. Denne bydelen trenger derfor et besøksmål, en identitetsskaper, som får folk til å strømme til området. I dag mangler Grønland et slikt nav som gjør at alle som bor i byen ønsker å dra dit, sier han.

Torp mener den mest naturlig løsningen er å flytte Teknisk Museum fra Frysja til Grønland.

– Teknisk Museum gjør ingen jobb der det ligger i dag. Det vil det kunne gjøre på Grønland. Et vitenskapssenter vil vekke ungdommens begeistring. Jeg vet ikke hvor mange byer jeg har vært i rundt i verden hvor de har slike sentre, og det er like interessant hver gang. De trekker et mangfold av mennesker i alle aldre, sier Torp.

Han mener enhver bydel trenger en byvev med en blandet bruk av boliger, næring og kultur, samt en aldersmessig spredning, et levende sosialt miljø, og «fremmede» gjester som kommer til bydelen.

– Dette demografiske mangfoldet resulterer i urbanitet, det skaper en åpen bydel for alle, uten dominerende grupper med særegen etnisitet. I dag er dette mangelvare på Grønland, sier Torp.

Niels Torp har tegnet Oslo lufthavn Gardermoen. Her med et tidlig utkast av slik han så for seg flytårnet. Arve Henriksen

Lite fornøyd

Like viktig er å skape åpne gjennomfartsårer i bydelen, som gjør at det føles trygt for dem som ferdes der. Arkitekten er derfor lite fornøyd med de grepene Plan- og bygningsetaten har gjort på Grønland, blant annet ved å stenge av kontakten med Akerselva og byliv i vest til fordel for et lukket kvartal.

– Her har de bygget et kaldt og avvisende bygg, som fremstår helt mennesketomt fra utsiden. Mitt forslag er derfor å rive Nylandsveien og gjør det om til en bygate med god gjennomlufting, samtidig som vi åpner Akerselva og gjør dette om til et attraktivt grøntområde, sier Torp.

Forslaget går ut på å rive Nylandsveien fra rundkjøringen bak Oslo Plaza og videre langs elven og forbi det hvite kontorbygget i Lakkagata 23.

– Dette bygget ligger der som en mur mot Grønland, sier Torp. Rett ved siden av dette bygget ligger tomten som Torp mener hadde vært idiell for et vitenskapssenter.

– Da har du parken på motsatt side, en ypperlig plassering, sier han.

Niels Torp mener det hvite bygget i rundkjøringen ved Akerselva stenger for bebyggelsen bak, og gjør det vanskelig å skape åpne forbindelser med området bak. Nielstorp+ arkitekter

80-åringen vet hva han snakker om. Torp er en landets mest anerkjente arkitekter, med Oslo lufthavn Gardermoen, Vikingskipet på Hamar, Aker brygge, Tjuvholmen og BI-bygget i Nydalen blant sine mest prestisjetunge prosjekter. Han har også gjort en rekke større prosjekter i Kina.

Les også

«Norsk natur» preger kunstig gigant-øy i Kina

– Jeg prøver å lage bydeler og hus på samme måte. Det handler om å samle mennesker, samtidig som de får klare kommunikasjonsveier. Og nettopp kommunikasjon mellom mennesker, enten det er i byer og i store hus, er selve kjernepunktet. Det gjelder alle tingene jeg har drevet med, enten det er Aker brygge eller hovedkvarter til Chinese Airlines i Shanghai. Det er viktig med åpne siktlinjer slik at menneskene kan orientere seg, sier han.

Og det mener han mangler i området rundt Grønland. Torp ønsker seg derfor et grønt lokk over jernbanesporene til Oslo S, som kan knytte fjordbyen til resten av byen.

– Det handler om å skape gjennomstrømming av mennesker. Problemet er at det stopper opp ved Oslo Spektrum, parken der er for skummel. Området trenger derfor et kulturbygg som en driver for å få området til å bli en attraktiv bydel for andre enn bare de som bor der. Ved å åpne kommunikasjonslinjene mellom fjorden og den indre bykjerne, vil det flomme inn med besøkende til Grønland. Det vil gi gatene et demografisk mangfold, sier han.

Denne oversikten som Niels Torp har utarbeidet, viser oversikten over 27 kulturbygg i Oslo. Kartet viser tydelig at kulturfritt tomrom på Grønland. Niels Torp

– Spennende tanker

Frode Meinich, direktør ved Teknisk Museum synes forslaget om å flytte Teknisk museum er spennende.

– Teknisk museum har siden 2007 jobbet med ideen om å flytte til en mer sentrumsnær posisjon for å kunne utføre sitt samfunnsoppdrag enda bedre. I en verden preget av tekniske omveltninger i raskere og raskere tempo vet vi at vi kunne spilt en større og viktigere rolle som formidler, arena og deltager i samfunnsdebatten ikke minst, ved en mer sentral plassering, sier han.

Selv om de selv har sett seg ut Vippetangen som en aktuell plassering, er han ikke fremmed for Grønland.

– Hvis man skulle vurdere Grønland så er det antagelig i praksis bare områdene knyttet til Oslo Fengsel og Galleri Oslo som er store nok, men bevaringsforhold gjør Oslo fengsel uaktuelt. Men Galleri Oslo er en spennende mulighet og det kunne vært løst på en slik måte at man fikk knyttet Grønland til resten av Oslo sentrum på en bedre måte samtidig som tilbudet til Grønland som bydel ville vært flott, sier han.

Frode Meinich, direktør ved Teknisk Museum Håkon Bergseth

Meinich mener museet er avhengig av et bygg på minst 25.000 kvadratmeter for å relokalisere seg. Han er usikker på om det er politisk vilje til å flytte museet til sentrum.

– Det har tidligere vært oppe et forslag om å flytte Teknisk museum til Tøyen. Museet og departementet var da lite positive til dette, fordi man ikke ønsket å bli hverken et trekkplaster eller gissel i Tøyenløftet. Museet mente den gang at skulle man først bruke store summer på å flytte, så skulle man enda nærmere sentrum enn Tøyen. Grønland er en god tanke i så henseende, sier han.

Det har ikke lykkes Aftenposten å få svar fra byråd for byutvikling i Oslo kommune.

Les mer om

  1. Byutvikling
  2. Shanghai
  3. Museum
  4. Kommunikasjon
  5. Aker Brygge
  6. Vitenskap

Relevante artikler

  1. A-MAGASINET

    Stjernearkitekt Niels Torp: – Oslo har fått altfor mange bygg som støyer og skriker

  2. OSLOBY

    Arkitektlegende innrømmer feilsteg da han planla Tjuvholmen. Nå vil han bidra til harmoni på «fugleberget».

  3. OSLOBY

    Arkitekter vil ha omkamp, mener Oslo kommunes plan er for dårlig

  4. OSLOBY

    Venstre redder byrådets Filipstadplaner

  5. OSLOBY

    Byrådet risikerte å bli nedstemt. Da utsatte de gigantplan om ny bydel.

  6. OSLOBY

    Politikerne applauder arkitektenes Filipstad-innspill