Osloby

Bærumsbarnehage satser på svensk bordskikk

  • Bethen Steenbuch

Marie (til venstre) og Linnea synes fiskelunsj er kjempegodt. Flåklypa barnehage serverer frukt og grønt til alle måltider. Foto: Rolf Øhman

  • Hvis foreldrene har en travel ettermiddag, så vet de at barna allerede har spist tre næringsrike måltider her, sier styrer Kristina Hofbauer i Flåklypa barnehage.

Siden starten i 2006 har barnehagen på Snarøya fulgt de svenske retningslinjene Bra mat i førskolen:

— De norske retningslinjene fra Helsedirektoratet i 2007 sier hva barnehagene bør gjøre. De svenske er konkrete i valg av produkter, tilbereding og mengdeberegning etter barnas alder. Derfor synes vi de svenske er bedre. Det er flere variasjonsmuligheter med varm mat enn kald mat. Det er lettere for barn å spise behandlede grønnsaker og fisk. Varm mat gir mer smaksstoffer, sier Kristina Hofbauer og pedagogisk leder Randi Blindheim Jacobsen.

Mer om mat og barn:

Les også

Slik får barnehagene på St.Hanshaugen et sunt kosthold

Reduserer sukkerkilder

Barnehagen eies og drives av Snarøya kvinne— og familielag, en gjeng med klare meninger om hva barna skal spise. Maten lages etter den såkalte trekantmodellen, der grønnsaker, frukt og bær alltid er en del av måltidet, også på brødskiver og grøt.

Henny (nærmest), Marie og Anton og alle de andre stemmer i med Vaske hender sangen, som går på samme melodi som Bjørnen sover. Foto: Rolf Øhman

Det er heller ikke mye godteri i barnehagen. På fødselsdagen får barna sin favorittsmoothie, fruktsalat med kesam eller usukret naturell yoghurt eller grove vafler.— Vi reduserer vanlige sukkerkilder som saft, kake, is og yoghurt.

- Hvordan får dere tid til å lage alle måltidene?

— Barna er med på det. Det er en del av hverdagen her, sier Kristina Hofbauer.

Renate Lange har jobbet 33 år som flyvertinne før hun begynte som assistent i Flåklypa barnehage på Snarøya. Hun lager hjemmelaget fiskeform med spinat og bacon til lunsj. All de tre måltidene barna skal ha i løpet av en dag, får de i barnehagen. Foto: Rolf Øhman

— Det tar tid å lage så mange måltider på riktig måte. Alle ansatte har rett på og får pause, men dagen vår organiseres ikke ut ifra pauseavvikling, men måltidene. Her er det travelt, og vi spiser alle måltidene sammen med barna.I dag har assistent Renate Lange laget fiskeform med spinat og bacon. Men først skal alle barna synge "Vaske hender, mine venner, skrubb med såpevann" ... til melodien til Bjørnen sover .

Men før maten kommer på bordet, må alle sitte med hendene under bordet, en regel som praktiseres i flere barnehager. Da unngår man å bli fristet til å dunke med tallerkenen i bordet for eksempel.

Trener på bordskikk

— Vi fremsnakker mat og lærer god bordskikk. Vi vil være varme, grensesettende, tydelige voksne. Det er mye god oppdragelse i å måtte sitte rolig ved bordet. Barna trenes i å vente på tur, være oppmerksomme på andres behov og å snakke en om gangen, ikke i munnen på hverandre, sier Randi Blindheim Jacobsen, mens fiskeformen settes på bordet.

Noen hiver innpå med fisk og poteter, andre er mer nølende og forsyner seg forsiktig av tomatsalaten. Det er mange smaker på bordet i dag. De snakker ofte om smaker og lukter, hvor maten kommer fra og hva som hender med maten i kroppen.

Voksne må spise opp

— Må barn spise opp all maten sin, mens voksne ikke må det? spør Lillie. Flere av de andre barna hevder høylytt: Jo! Det har de voksne i barnehagen sagt!

Å lære å forsyne seg riktig er en kunst, og Anton kan den godt. Foto: Rolf Øhman

— Nei, det er ikke riktig, de voksne må også spise opp maten sin, sier Randi Blindheim Jacobsen. - Hvordan får dere barna til å spise forskjellig mat?

— Vi sier at alle må smake, men det er lov å spytte ut. Erfaring viser at barn må venne seg til smaker, og det kan ta tid, sier hun. Kanskje man må smake på noe 15 ganger før man liker det. Og kanskje noen får lyst til å kaste maten av og til. Slike episoder har vi, og det får vi som jobber i barnehage tåle. Det er nok lettere for oss en for foreldre, sier Kristina Hofbauer.

Heller wraps enn matpakke

Tre ganger i uken får barnehagen varmmat fra Hundsund skolerestaurant i nærmiljøet. De andre dagene lager barnehagen maten selv. For mat og drikke betaler foreldrene 630 kroner ekstra i måneden.

- Vi bruker mye hvitløk, fordi barn liker smak. Av og til wraps på tur, så vi ikke går i matpakkefella hele tiden, sier Hofbauer.

Barnehagen ligger like ved vannet, og barna fisker torsk om sommeren og lærer å tilberede den. Lunsjmenyen i barnehagen briljerer med Pasta à la pesto, hjemmelaget farsesuppe med grønnsaker og nystekt brød, kyllingkjøttkaker med potet, blomkål og tomatsuppe året rundt.

— Forskning viser at små barns matvaner legger grunnlaget for kostholdet de velger som voksne. Barnehagene har et stort ansvar. Vi må knytte positive opplevelser til mat og måltider, og voksne må være gode rollemodeller, sier Hofbauer og Jacobsen.

Vi tok med åtteåringer på Michelin-restauranten Maaemo for å se om de likte maten:

Relevante artikler

  1. SPREK

    Ni av ti barn spiser for lite grønnsaker. Dette bør de spise daglig.

  2. SPREK

    Her er tre av Arves middagsoppskrifter

  3. A-MAGASINET

    Gulltrikset for alle som har liten tid, men veldig lyst på pannekaker!

  4. A-MAGASINET

    Etter syv år som «veggis», oppdaget Heidi Nordby Lunde at hun hadde spist kjøtt hver fredag.

  5. SPREK

    150.000 unge får kokkekurs

  6. SPREK

    Sliter du med å få barna til å spise matpakken? Her er råd til enkle, sunne og kjappe matpakker.