Osloby

Gatelangs: Josefines gate fra Bislett til Uranienborg

Denne gangen tar vår osloguide deg med til Homansbyens perlerad.

Josefines gate Illustrasjon: Theodor Kielland-Torkildsen / Oslo museum

  • Leif Gjerland
    Historieformidler

  • Sommerserie: Gatelangs
  • I en serie på ni artikler tar vår spaltist Leif Gjerland deg med på historiske turer i Oslos gater.

Tidligere i sommer:


Midt på 1800-tallet trodde brødrene Homan at Christianias borgere gjerne ville bo bak byens nyoppførte kongelige slott. Med navn etter dronningen av Norge og Sverige lot de derfor Josefines gate bygges med overdådig verdighet.

Men salget i «Homansbyen» gikk likevel trått frem til en stor bybrann i 1858 gjorde mange borgere av Christiania husløse. Da løsnet det, og i løpet av de påfølgende tiårene ble det å bo i brødrene Homans by det flotteste flotte.

1: Bislett

Bislet teglverk ved Bislettbekken ble nedlagt i 1898 og ga plass til både Bislett stadion og Bislet bad. Ukjent fotograf, 1899 / Oslo museum

Vi starter rusleturen ved Bislett, et 1600-talls løkkenavn som kan ha oppstått fordi det kanskje lå et bevertningssted her som høyrøstet oppfordret de forbipasserende til å bli en stund: «BI SAA LIT!» Helt utenkelig er ikke denne navneforklaringen, for den gamle landeveien mellom Gamle Aker kirke og Frogner gård gikk en gang forbi her. Så kanskje var det akkurat her det var et godt sted for bevertning for dem som ville ta en stopp.

Helt sikkert er det i alle fall at det var her Bislettbekken kom buldrende nedover fra Ullevål på sin vei mot fjorden før den ble lagt i rør fra Frydenlund bryggeri og ned. Det skjedde midt på 1800-tallet, etter at den hadde etterlatt seg elvebredder med leire nok til et teglverk. Derfor var det her Bislet teglverk ble anlagt i 1846 slik at man kunne få gravd ut leire for å brenne bygningsmateriale til Christianias stadig større behov for teglstein.

Behovet for teglverk falt bort etter Kristianiakrakket i 1899, året etter at kommunen hadde kjøpt opp teglverkstomten og begynt å planlegge et idrettsanlegg der. Etter ti år sto idrettsplassen ferdig. Etter hvert kom så selve stadionet og klubbhus på plass, offisielt innviet i 1922. Resten er idrettshistorie.

Når vi først er der, må vi jo også kaste noen beundrende blikk på det vakre Bislet bad, bygd i 1921, med byens første og meget moderne svømmehall.

2: «Håkonshallen»

Arkitekt George Andreas Bull kjente godt til Håkonshallen i Bergen og kopierte den da han tegnet huset i Josefines gate 9. Leif Gjerland

Vi svinger inn i Josefines gate og ser opp på den første gavlen vi møter. Der oppe står intet mindre enn en gresk gudinne og hilser oss velkommen til dette fruktfatet av overdådig villaer.

Vi må tilbake til eiendomsspekulant-brødrene Jacob og Henrik Homan. I 1853 kjøpte de to løkker rett bak slottet og la ut tomter til salgs fordi de antok at Christianias besteborgere gjerne ville bo nær Slottet. Men så langt unna byen ville ikke borgerne bo. Tomtesalget gikk dårlig.

Inspirert av europeiske ideer om å selge ferdigbygde hus på tomtene, fikk de den senere byplansjefen G. A. Bull til å tegne de flotteste villaer etter forbilder ute i verden. Det å selge tomter med ferdige hus var et nytt fenomen, og brødrene skapte med det Nordens første ferdighusprosjekt, «Homansbyen».

Salget gikk likevel dårlig frem til den nevnte bybrannen i 1858 gjorde at boligbehovet eksploderte. Krise, hvor skulle man bo? Svaret ble «i Homansbyen!». Der sto jo allerede de første husene ferdigbygd, klare til å sikre Christianias borgerskap nye tak over hodene. Slik ble både Josefines og Oscars gater bygget ut med harmonisk vakre og verdige bygninger, med pålagte hager foran og lav høyde for ikke å ta luven fra Slottet.

Underveis kan vi jo ta en særlig stopp ved nr. 9, som er en kopi av Håkonshallen i Bergen. Originalen hadde arkitekt Bull vært med på å restaurere noen år tidligere, og han må ha blitt så inspirert av bygningen at den ble kopiert her.

3: Homansslottet

Der dagens syv etasjer høye «Texacogården» ligger, ruvet en gang det såkalte «Homansslottet» fra 1866, en leiegård av fornemste slag. Homanslottet ble revet i 1956. 1940: Anders B. Wilse / Oslo museum

Litt lenger bort passerer vi nr. 13, det kanskje aller mest originale huset i hele Homansbyen. Med sitt høye og iøynefallende tårn er det med all tydelighet inspirert av steder langt fra Norge. «Franskinspirert og et av bydelens mest særpregede hus», står det å lese om bygningen fra 1860.

Videre bortover husrekkene nyter vi synet av gammel variert verdighet, og merker oss at alle bygningene har like lange hager foran seg. De skulle vise ærbødighet mot Slottet. På den andre siden av Josefines gate passerer vi nr. 16, der det på 1920-tallet var selskapslokale, på 1970-tallet nattklubben Hawk og etter 1979 også tilholdssted for viseklubben «Vertshuset Josefine».

Til slutt er vi fremme ved Hegdehaugsveien og den syv etasjer høye «Texacogården» fra begynnelsen av 1960-tallet. Den ble reist der etter at man rev det en gang så ruvende «Homansslottet» fra 1866, oppført som en toetasjes leiegård av fornemste slag. Den var tegnet av Homansby-arkitekt Bull med to boligenheter med hver sin inngang på midten og tårn i hver ende. På toppen raget en kvinneskulptur som i dag står på Oslo Bymuseum.

Det store byggverket fikk tilnavnet «Homansslottet», siden det ble bygget for høyesterettsadvokat Peder Jacob Homann som selv bodde i den flotte gården.

4: Uranienborg kirke og park

Uranienborg kirke lå i resten av den store Uranienborgskogen som ble omgjort til en mer verdig kirkepark. Mathilde Dietrichson / Oslo museum

Etter at Josefines gate har budt oss synet av en rekke med forskjellige villaer i beste Homansby-stil, svinger den mot Uranienborgparken og Uranienborg kirke. Siden idealet for kirkebygg var at de skulle ligge høyt, fritt og godt synlig, ble Uranienborg kirke i 1886 tildelt den høyden som sto igjen etter den store Uranienborgskogen. Skogen rundt kirken ble etter hvert ryddet til en park som skulle være en kirke verdig.

Utover på 1800-tallet hadde Uranienborgskogen fått et blandet rykte. På dagtid var den et fornemt turområde for Christianias borgere, men ble regnet som et farlig sted å ferdes på kveldstid. Det gikk sterke rykter om både overfall og trusler.

Stopp gjerne opp litt sør for kirken og nyt utsikten, slik stortingspresident Wilhelm Frimann Koren Christie gjorde på begynnelsen av 1800-tallet. Da satt han fredfullt på en stor steinbenk og beundret solnedgangene over Christiania fra dette gode utsiktspunktet på Uranienborgløkken som en venn av ham eide. Steinbenken hadde stortingspresidenten selv murt, og den ble derfor siden kalt «Christies altan».

Står vi lenge nok foran kirken, kan vi få med oss liflige toner fra klokkespillet Uranienborg kirke fikk til menighetens 125-årsjubileum i 2004. Det spiller hver tredje time fra kl. 9, og det du da hører, er faktisk Oslo tredje konsertklokkespill. De to andre er på Rådhuset og i Domkirken.

Les mer om

  1. Sommerserie: Gatelangs
  2. Byutvikling

Relevante artikler

  1. OSLOBY

    Gatelangs i Briskebyveien: Fra Skovveien til Vestkanttorget

  2. OSLOBY

    Hva er historien bak dette huset på Sandaker? Leserne har mange spørsmål.

  3. OSLOBY

    Høyre-topp om badekonflikten: – Vi bør legge mer til rette for bading på Tjuvholmen

  4. OSLOBY

    Gatelangs: Torggata fra Stortorvet til Ankerbrua

  5. OSLOBY

    Det nye regjeringskvartalet får egen nabokontakt

  6. OSLOBY

    «Er det en lekkasje, vil jeg heller redde verdier for 300.000 enn å tenke på P-bot»