Osloby

Paradegate i Bjørvika til 25 millioner

En Stockholmsplatan her. En Tokyokirsebær der. Og flere hundre andre trær. Dronning Eufemias gate blir grønnere – og dyrere – enn de fleste. 

Den 43 meter brede Dronning Eufemias gate får 312 trær. Et såkalt bøkebord – en tett og snauklipt hekk – skiller trikketraseen fra øvrig trafikk. Statens vegvesen/Aas-Jakobsen/Vianova/Dronninga Landskap

  • Bjørn Egil Halvorsen

600 trær, 100 ulike arter og sorter. Prislapp: 25 millioner kroner

Oslo og trær har ikke alltid vært en blomstrende affære. Da Carl Berner ble oppgradert for noen år siden, knelte mange av drøyt 200 trærne den første vinteren. I Bygdøy allé har veisalt tatt knekken på flere av kastanjetrærne. Det samme har nå skjedd ved operaen (se egen sak).

Men det stopper ikke Statens vegvesen å tenke stort og grønt når Oslos nye paradegate skal bygges. Den over 43 meter brede og 700 meter lange avenyen får en flora som savner sidestykke her til lands.

Unikt prosjekt

— Dette blir som en botanisk hage og helt unikt, sier Terje Lundsrud i Statens vegvesens Bjørvika-­prosjekt.

Han står på taket av brakkeriggen på Paulsenkaia sammen med tre­ekspert Ingjerd Solfjeld. I bakgrunnen durer arbeidet med Bjørvikas nye hovedgate på høygir.

Ingjerd Solfjeld og Terje Lundsrud i Statens vegvesen lover å forvandle Bjørvika fra en grå betongørken til den reneste botaniske hage. Bjørn Egil Halvorsen

Om to år skal Dronning Eufemias gate stå ferdig, flankert av herligheter som Kinatre, Tokyokirsebær og Storrobinia. Totalt skal 312 trær plantes her, ytterligere 300 i Håkon Vs gate foran Middelalderparken, fordelt på nærmere 100 ulike arter og sorter.

Akerselva blir Atlanterhavet

Trærne skal plantes i lunder, fra øst til vest, gruppert etter plantenes opphav. Du vil kunne ta en botanisk-geografisk vandring fra Øst-Asia via Kaukasus til Europa. Akerselva skal symbolisere Atlanterhavet; de nordamerikanske artene plantes vestover mot Christian Frederiks plass ("Plata") og Oslo S.

— De ulike artene symboliserer Oslos mangfold, sier Solfjeld.

Men det koster.

40 000 pr. tre

Trærne plantes i lunder og grupperes etter opphav. Både sjeldne og mindre sjeldne trær. Trærne godgjør seg på ulike planteskoler rundt om i Europa. De skal plantes ut i 2014–2015. Statens vegvesen og Dronninga Landskap

Til Oslo S Utviklings internmagasin uttalte en leder i landskapsarkitektfirmaet Dronninga Landskap i sommer at hvert tre ville koste 100 000 kroner i snittMen ifølge Lundsrud blir prisen lavere enn som så – totalt 25 millioner. Det tilsvarer rundt 40 000 pr. tre og utgjør rundt 4 prosent av totalprisen for det Veivesenet kaller "fase 2" i Bjørvikaprosjektet (850 millioner).

Stykkprisen pr. tre varierer. En Japanmagnolia koster drøye 10 000 kroner. En Stockholmsplatan går for det dobbelte.

Tverrsnitt av veien. Trærne plantes i spesielle plantekasser med hull, slik at røttene kan vokse under gater og fortau. eav

Men i totalprisen inngår også blant annet jord, frakt, vanningsanlegg og fem år med vedlikehold, foruten 1500 løpemeter med hekk. De vanskelige grunnforholdene gjør også prosjektet komplisert og kostbart.

Lager egen jord

De øverste lagene av Bjørvikas grunn består av løsmasser. For at ikke Dronning Eufemias gate skal synke, hviler gaten på en gedigen betongplate som er fundamentert til fjell via 50–60 meter lange pæler. Og trær vokser ikke spesielt godt på betong.

Oppå betongen er det derfor lagt en steinfylling, iblandet vekstvennlige masser. Trærne plantes i sin tur i spesielle plantekasser med hull, slik at røttene kan vokse inn under gate og fortau. En slik vekstmetode har aldri tidligere vært prøvd i så stor skala.

Veivesenet har samarbeidet med Bioforsk om å utvikle en spesiell type Dronning Eufemia-jord.

Dårlig trehistorikk

Trærne står nå og godgjør seg på ulike planteskoler i Europa. Utplantingen starter i 2014. Så spørs det hvor godt de vil trives her.

Ingjerd Solfjeld forsikrer at de fleste trærne tåler klimaet vårt godt. Enkelte spenningsmomenter er det likevel.

— For eksempel Kinatre, som finnes naturlig i Kina, Korea og Japan. Dette er noe mindre motstandsdyktig mot kulde. Derfor planter vi kun tre av disse, sier hun.

- Spennende, men dristig

Trær i bytrafikk er ingen garantert suksess, ifølge treforsker.

Her vokser Bjørvikas trær. Vintereikens (Quercus petrea) frøkilde er nøtter fra Agder. Nøttene eksporteres til Danmark, der de blir sådd og vokser opp på Joel Klerks planteskole på Sjælland. Snart havner de i Oslo. Joel Klerks planteskole

— Trær hører egentlig til i naturen. Alt som flyttes vekk fra sitt naturlige vekstmiljø, byr på utfordringer, sier Tore Edvard Bergaust, dosent i landskapsarkitektur ved Universitetet for miljø og biovitenskap i Ås. - Hva kan gå galt?

- Bymiljø er et ekstremt miljø som er stressende for trærne med blant annet trafikk, mulige vindtunneler, forurensning og salting. Når man prosjekterer, analyserer man selvsagt alle disse faktorene for å skape best mulig vekstvilkår. Men man får aldri til et optimalt miljø.

- Hva er da suksessfaktorene?

— Å velge trær som takler klimaet og har en såkalt herdighet som gjør at de overlever vinteren. På et slikt viktig anlegg i byen bør man ikke eksperimentere for mye med tresortene. Dette er ikke et forsøksfelt.

- Så Kinatre er en dårlig idé?

— Når de planter såpass få av den sorten, legger de inn en kalkulert risiko med beredskap for tiltak, sier Bergaust, som understreker at vedlikeholdet de neste årene er ytterst viktig.

- Dette prosjektet er ikke ferdig den dagen trærne er plantet. De skal vokse og utvikle seg, og det krever spesialkompetanse. De må pleies og beskjæres. Slike ting bør Statens vegvesen ha lagt inn i kravspesifikasjonen, sier Bergaust, som er svært spent på hvordan Dronning Eufemias gate vil fremstå.

Langs operabygget står svartortrærne flotte og grønne ... Bjørn Egil Halvorsen

— Det er et spennende, men dristig prosjekt. - Er ikke 25 millioner for et grøntanlegg veldig mye penger?

— Vil man ha en grønn by, må man være villige til å betale. Og pengene man legger i treet før det blir plantet og i etablering, er avgjørende for et godt resultat og fremtidig oppfølging.

- Spennende, men dristig

... men på motsatt side av gaten står det bare pistrete grener igjen. Bjørn Egil Halvorsen

Trær i bytrafikk er ingen garantert suksess, ifølge treforsker. Langs operabygget strekker svartor-trærne seg ranke. Men trerekken på motsatt side av gaten er et stusslig syn.

— De døde for oss, gitt, sier administrerende direktør Geir Lynnebakken i Bjørvika Utvikling noe vemodig. Ifølge Lynnebakken er det trolig veisalt som har tatt knekken på de ca. ti trærne langs nordsiden. Han lover å sette gaten i stand igjen med nye trær, men vil vente til anleggsarbeidene i området er ferdig.

Hva mener du? Er dette jåleri, eller fornuftig bruk av penger? Diskuter i kommentarfeltet under !

Relevante artikler

  1. A-MAGASINET

    «For en fin start på dagen», skrev Karine Wang. Da småbarnsmoren skulle sykle hjem, ble hun påkjørt og drept.

  2. OSLOBY

    «Jeg slentret nedover Carl Johan, utså mig et offer, hilste, fikk et blidt smil og trakk av»

  3. OSLOBY

    - Inne, men likevel utenfor

  4. OSLOBY

    Sørkedalen – mitt eldorado

  5. OSLOBY

    «Hva Oslo er? MMM!»

  6. OSLOBY

    Her er skibokforfatternes markatips