Osloby

- Fredsvåren var som en evig rus

  • Stein Erik Kirkebøen

Ikonisk. «Tyskerne overgir Akershus Festning til Norske Hjemmestyrker». Terje Rollem overtar kommandoen over Akershus fra den tyske major Josef Nickerhein og hans haputmann, Hamel, men det skjedde ikke før 11. april. Stage, Johs

Flaggheis. Aldri har det vært bedre butikk å selge flagg i Norger enn på 8.mai 1945. Køen utenfor Flaggfabrikkens utslag var lang, og lageret lite. Det gikk som det måtte; det ble tidlig utsolgt. Aftenposten

Hemningsløst. Sikkerhetsbeltet var vel ikke funnet opp, og det hadde neppe gjort noen forskjell. Etter fem lange krigsår var det bare så mye som måtte ut at trafikkregler kom i tredje eller fjerde rekke... Ukjent

Jubel. Fem år og 30 dager etter at tyskerne marsjerte inn på Karl Johan, kunne jubelen omsider slippes løs og flagene vaie i vinden. Svendsen, Arne

Utslogt. Flaggfabrikken kunen bare beklage, den var utsolgt på norske flagg etter kort tid 8. mai 1945. Aftenposten

Stengt! Mange hadde mye annet, og mye viktigere å gjøre, enn å stå bak disken på frigjøringsdagen. Dette oppslaget var på mange butikkdører. Aftenposten

Nyhetssug. Utenfor Aftenpostens A-central på Majorstuen sto folk i lang kø for å sikre seg Oslopressen, avisen med siste nytt om freden. Aftenposten

Helt. Gunnar «Kjakan» Sønsteby ble den mest dekorerte motstandsmann under krigen. 8. mai 1945 fremstår han i norsk kapteinsuniform. Norges hjemmefrontmuseum

  • Vi kastet de forhatte blendingsgardinene ned på fortauet, tente på og lagde bål av dem, minnes Aase Oliasen. 
  1. maiHun var 16 år den våren da freden kom og blendingsgardinene endelig kunne kastets. Det ble en fantastisk vår i fredens, lysets og gledens tegn.

— Det var som en evig rus, smiler hun 70 år senere.

Freden kom ikke som kastet på. Det hadde lenge vært klart hvilken vei krigen gikk. Det var et spørsmål om tid før tyskerne var slått.

— Men vi visste ikke noe sikkert. Usikkerheten var stor og mange var engstelige, minnes Aase.

Og det var det grunn til. En mulighet var at den intakte tyske krigsmaskinen ville bite seg fast og nekte å overgi seg i Norge.

Ingenting var sikkert, mange var urolige og nyhetsdekningen var ikke som i dag.

70 år etter husker Aase Olaisen frigjøringsvåren -45 som en eneste lang, hyggelig fest. Alle var ute, alle var glade og og flaggene vaiet igjen. Stein Erik Kirkebøen

— Vi hadde radio, men det var ikke så mye vi hørte, sier Aase som 7. mai hadde ruslet fra Sandaker, hvor hun bodde, og ned til Torggaten for å gå på kino. Alle var ute og jublet

— Jeg husker ikke hva vi så, men jeg husker at det var en veldig spesiell stemning etterpå. Gatene var fulle av folk. Alle var blide og alle snakket om at krigen var over og freden var kommet. Alle var ute, og ingen tenkte på å ta inn unga!

Natt til 7. mai hadde tyskerne kapitulert betngelsesløst og på alle fronter. Melding om det ble sendt ut av tyskernes Oslo-sender 15.50 samme dag. Hva som ville skje i Norge var stadig uvisst, ryktene fløy om at den intakte tyske krigsmaskinen i Norge ville nekte og gi seg og kjempe videre.

Klokken 18.30, mens Aase satt inne i kinomørket, ble det litt mindre uvisst. Da meldte Hartvig Kiran i sendingen fra London at tyskerne ville kapitulere også i Norge.

Ingen visste. Alle jublet.

I fredsrusen gikk det lett i motbakkene hjem til Sandaker.

Våknet til fred

Og da Aase våknet dagen derpå, var det ikke lenger noen tvil. Krigen var over. Freden kom. Flagget ble funnet frem og blendingsgardinen ble revet ned og brent.

Og så var det fest.

— Jeg husker hele mai som en eneste fest. Vi gikk ned til byen, vi hadde ikke penger og kunne ikke ta trikken, hver eneste dag. Vi var sikkert også litt på skolen, men det er ikke det jeg husker. Jeg husker at vi gikk og gikk og gikk og gikk og traff kjente og sang og gikk enda mer. Vi hadde ingen penger og kunne ikke gå inn noe sted, jeg vet ikke om det var noe sted å gå inn heller, men jeg husker livet, gleden, festen, sanger som Norge i rødt, hvitt og blått, sier Aase.

70 år senere stråler hun fortsatt ved minnene fra de perfekte vårdagene. Til og med været var perfekt, helt til regnet kom 17. mai.

Hemningsløst. Sikkerhetsbeltet var vel ikke funnet opp, og det hadde neppe gjort noen forskjell. Etter fem lange krigsår var det bare så mye som måtte ut at trafikkregler kom i tredje eller fjerde rekke... Ukjent

— Men jeg kan ikke huske at det gjorde noe, det var det samme fantastiske livet hver dag og hver kveld. Bare ekte glede, jeg kan ikke huske at det var fyll – ingen hadde råd til brennevin om det hadde vært å få – eller noen ubehageligheter. Selv om det nok ble ubehagelig for de som hadde vært på feil side i fem lange årene. Guttene, de gæærne guttene, snek seg til Rosenhoff skole hvor tyskerne var stasjonert, og tagg til seg sigaretter, minnes Aase Oliasen. Behersket glede

Aase var 16, blotte for bekymringer og bare glad. Kanskje var det ikke like lett for alle, mat klær og – spesielt – sko var mangelvare. Det var fortsatt vanskelige tider. Men det var fred. Og mange opplevde det akkurat som Aase.

  1. mai om morgenen sendte biskop Berggrav telegram til alle prester med oppfordring om å ringe med kirkeklokkene klokken 15.

Oslopressen, fellesavisen som alle avisene gikk sammen om den første uken til de fikk stablet de ordinære avisene på bena igjen, skrev om hvordan folk strømmet ut på gatene, gratulerte hverandre, viftet med flaggene og lagde bål av blendingsgardiner og plakater fra frontkjemperutstillingen.

Men det utartet aldri: «Det var ingen ubehersket glede noen steder, all jubel var behersket og det kom ikke til noen uroligheter».

PS

Det var ikke bare unge Aase som opplevde våren som en sammenhengende fest. Året etter, i 1946, ble det satt norgesrekord i nyfødte: 71.157. Ifjor ble det født 59.100.

  1. Les også

    Med trikken til Auschwitz

  2. Les også

    Den vanskelige dagen

  3. Les også

    En historie om helter

Relevante artikler

  1. KRONIKK

    Da freden slapp løs, var det som å løfte av en trykkoker

  2. A-MAGASINET

    Naziflagget tilbake via svensker

  3. VERDEN

    Her kommer de som frigjorde Norge fra nazistene. Redningen kom fra uventet hold.

  4. HISTORIE

    Her pågripes Vidkun Quisling. Det betydde én ting: Norge var fritt.

  5. HISTORIE

    Dokumenter avslører: Tyskere beskyldte norske styrker for overgrep etter krigen

  6. A-MAGASINET

    Mona Berntsen fra Norske talenter har lært hva det vil si å være ensom.