Osloby

Byrådet sa ingen Obos-leiligheter skulle betale eiendomsskatt. I år rammes 2500 Obos-leiligheter

Boligprisene i Oslo eksploderer. Det betyr at enda flere må betale mye mer i eiendomsskatt i årene fremover. Byrådet vil ikke heve bunnfradraget.

I valgkampen lovet Raymond Johansen at ingen Obos-leiligheter skulle få eiendomsskatt. Det løftet har han allerede brutt; i år får 2500 Obos-leiligheter eiendomsskatt. De blir mange flere de neste årene. Øhman Rolf

  • Stein Erik Kirkebøen

Det rødgrønne byrådet har gjort som det lovet i valgkampen, det har innført eiendomsskatt i Oslo. Det gir kommunen 266 millioner kroner ekstra inntekter i år. De neste årene blir det mye mer, da må boligeierne bokstavelig talt må betale for den sterke verdiveksten vi har hatt i 2015 – og spesielt i år.

Byrådet anslo at eiendomsskatten ville omfatte 22 prosent av byens boliger. Men allerede fra år 1 omfatter den mye mer enn det. Aftenposten har tittet i glasskulen, og selv med forsiktige anslag av fremtidig prisvekst, viser beregninger at halvparten av byens eiendommer vil få eiendomsskatt i 2019. Deriblant mange Obos-leiligheter.

Null ble til 2500

I valgkampen ble det sagt fra Arbeiderpartiet at eiendomsskatten kun skulle ramme de dyreste boligene, og slett ingen Obos-leiligheter. «Jeg må forklare dem at ingen i Obos-leiligheter vil få eiendomsskatt», uttalte Raymond Johansen til VG etter å ha vært rundt og banket på dørene til potensielle velgere under valgkampen i 2015.

Det ble ikke helt sånn som han lovet.

– Av de snaut 100.000 leiligheten som vi er forretningsfører for, har 2500 fått eiendomsskatt i år. For de aller fleste dreier det seg om beskjedne beløp på noen hundrelapper, sier konserndirektør Morten Aagenæs i Obos.

Hvis ingenting endres vil det bli flere neste år, og enda flere året deretter.

Byrådet er ikke innstilt på å endre reglene. Det viser de skriftlige svarene Aftenposten har fått fra finansbyråd Robert Steen på tre konkret spørsmål, og et ekstraspørsmål:

- Er blitt som vi forespeilet

– Mener byrådet at eiendomsskatten er blitt – og rammer – som dere forespeilet i valgkampen?

– Vi har gjort akkurat det vi sa vi skulle gjøre, og det Raymond Johansen var helt tydelig på i valgkampen, nemlig å innføre en moderat eiendomsskatt med bunnfradrag på 4 millioner kroner med skattesats på bolig på 2 promille i 2016, som går opp til 3 promille fra 2017 og ut perioden. Eiendomsskatten er blitt og fordeler seg som vi forespeilet i valgkampen. Det er i dag eiendomsskatt i 365 norske kommuner. Dette betyr at vi skjermer store deler av byens eiendomsmasse, skriver Steen.

Han poengterer også at bunnfradraget i Oslo er langt høyere enn i andre kommuner.

– Uten dette bunnfradraget ville Oslo skrevet ut skatt på over 1,7 milliarder kroner i 2016, men på grunn av bunnfradraget skriver vi ut eiendomsskatt på kun 266 millioner kroner. Skattepresset er vesentlig høyere i andre store kommuner som for eksempel høyrestyrte Kristiansand der de ikke har bunnfradrag og opererer med en høy skattepromille, skriver Steen.

Han viser til at det var OBOS’ utregninger som var bakgrunn for Johansens uttalelser i valgkampen.

– Forøvrig mener vi at hvem som har forretningsføreransvaret for et borettslag eller sameie er en avsporing av debatten om innretningen av eiendomsskatt i Oslo.

– Basert på meget moderate prognoser for prisstigning tyder like moderate anslag på at 50 prosent av boligene i Oslo vil kvalifisere for eiendomsskatt i 2019. Hvis det blir sånn, er det akseptabelt for dere at skatten skal «ramme» annenhver bolig i byen?

– Oslo kommune varslet allerede i juni at om lag 32 prosent av eiendommene i Oslo ville få eiendomsskatt i 2016. Det har ikke vært mulig for kommunen å spå hvordan prisutvikling vil påvirke eiendomsskatten, men som Raymond Johansen sa i valgkampen, så vil eventuelt stigende boligpriser øke andelen som betaler eiendomsskatt.

«Ikke aktuell problemstilling»

– Vil dere ta grep for å hindre at eiendomsskatten vil ramme så bredt, ved for eksempel å heve bunnfradraget?

– Dette er ikke en aktuell problemstilling nå. For øvrig beregnes eiendomsskatt basert på skatteetatens ligningstall som går to år tilbake i tid. Ligningstallene for 2015 er ikke klare før i slutten av 2016, og skal benyttes til utskrivningen i 2017. Derfor vil ikke skattleggingen nødvendigvis reflektere den siste prisstigningen.

  • Aftenpostens kommentator er uenig med byrådet og mener bunnfradraget må heves.

– Eiendomsskatten beregnes etterskuddsvis og vi vet at det har vært en kraftig verdivekst på boliger i Oslo de siste årene. Bare i år får vi sannsynligvis en vekst på rundt 20 prosent. Uten høyere bunnfradrag eller andre justeringer vil mange flere få mye mer i eiendomsskatt de nærmeste årene. Vil byrådet gjøre noe med det?

– Vi har ingen ytterligere kommentar til dette, avslutter Steen i e-post til Aftenposten.

«Hva var det vi sa?»

Høyres leder i finanskomiteen i bystyret, Øystein Sundelin, er ikke det minste overrasket over at eiendomsskatten er blitt noe annet enn det Arbeiderpartiet solgte den inn som foran valget.

– Det har vi hele tiden sagt at den vil bli. Vi er imot hele skatten og ønsker den fjernet fordi vi mener den rammer urettferdig. Vi sa at den kommer til å øke og ramme mye bredere enn det Ap sa i valgkampen. Og det gjør den.

Øystein Sundelin Ingar Storfjell

– Det er ikke sikkert den øker. Det er avhengig av hva som skjer med boligprisene, de kan jo synke. Da får færre eiendomsskatt?

– Vi vet hva som skjer fordi skatten utlignes i etterkant. Boligprisene steg i Oslo i 2015 og enda mer 2016, og da vil eiendomsskatten stige i 2017 og 2018. Så i 2018 må vi betale for den enorme prisveksten på Oslo-boliger i år, sier Sundelin.

– Kommunen trenger jo pengene?

– Jada, når politikere ikke makter å prioritere i sine budsjetter så krever de heller at innbyggerne prioritere i sine. Og øke skatter er ikke vanskelig, men å prioritere kan være hardt.

– Beløpet er jo så lite?

– Det varierer. Men poenget er at det er gitt at eiendomsskatten kommer til å øke og til å omfatte flere, sier Sundelin som også er oppgitt over at byrådet ikke er villig til å stille i debatter om eiendomsskatten eller har tid til å svare på spørsmål om den.

– At de er så fraværende, vitner om lite respekt for både velgere og det politiske ordskiftet. Selv om byrådene er travle, har de selvfølgelig anledning til å svare på et spørsmål eller tre i løpet av fire-fem dager. Hvis de vil, mener Sundelin.

Obos: - Vi hisser oss ikke opp

– Vi er prinsipielt imot alt som gjør det dyrere å bo. Eiendomsskatt gjør det dyrere å bo, sier kommunikasjonsdirektør Åge Pettersen i OBOS.

– Samtidig hisser vi oss ikke voldsomt opp over at folk som bor i våre boliger får eiendomsskatt, vi må være edruelig og se at det handler om svært beskjedne beløp. Vi er mer bekymret for medlemmer med lave inntekter som bor i andre boliger og får høyere eiendomsskatt.

– Bør byrådet heve minstefradraget eller ta andre grep for å sikre at helt vanlig e folk i helt vanlige boliger ikke blir rammet av eiendomsskatten?

– Det vil ikke vi ha noen formening om, sier Pettersen.

Les mer om

  1. Eiendomsskatt
  2. Robert Steen
  3. Raymond Johansen

Relevante artikler

  1. POLITIKK

    Aps eiendomsskatt skulle gjelde «de dyreste boligene», men vil trolig ramme annenhver eiendom

  2. OSLOBY

    Eiendomsskatten på boliger dobles i år

  3. LEDER

    Aftenposten mener: Forklaringsproblemer om eiendomsskatten

  4. KOMMENTAR

    Eiendomsskatten ser helt annerledes ut nå. Bunnfradraget bør opp | Andreas Slettholm

  5. OSLOBY

    Dom i lagmannsretten: Oslo kommune må tilbakebetale eiendomsskatt

  6. OSLOBY

    Høyesterett: Oslo kommunes vedtak om eiendomsskatt for 2016 var ugyldig