Osloby

Fra design til skole i Kunstindustrimuseet

Aldri tidligere har så mange sentrale kunst- og kulturbygg vært på flyttefot. Mens vi venter på hva som skal inn i Nasjonalgalleriet, er det nå klart at det blir videregående skole i Kunstindustrimuseet.

Kunstindustrimuseets Art Nouveau-rom med det sentrale monteret som Gerhard Munthe designet til museet da det nyåpnet i St.Olavs gate i 1904. Til venstre for dette Valentin Kiellands skap, 1898, og til høyre Henrik Bulls møblement, 1897, og Johan Borgersens møblement med Frida Hansen trekk. Allerede 27. mars stenges de faste utstillingene i Kunstindustrimuseet. Tor Stenersen

  • Heidi Borud

Snart er det kroken på døren for Kunstindustrimuseet, som siden 1904 har holdt til i det gamle praktbygget i St. Olavs gate.

Og det er høyst usikkert hva som skjer videre med Nasjonalgalleriet, Samtidskunstmuseet, Stenersenmuseet, Munchmuseet på Tøyen, Deichmanske bibliotek og bygget til det tidligere Kunstakademiet. Bygningene skal tømmes som resultat av en storstilt kulturbyggeboom i oljealderen.

I perioden 2005-2013 ble kulturbudsjettene doblet fra ca. fem milliarder til ti milliarder kroner. Et konkret utslag av dette er en enorm byggeaktivitet, både av større signalbygg og mindre kulturhus.

Få planer for videre bruk

Prosjektet Oslo Pilot i regi av Kulturetaten i Oslo kommune har gått gjennom de politiske bakgrunnsdokumentene og retter nå oppmerksomheten mot hva som skal skje i Oslo når mange av byens institusjoner i løpet av de neste årene skal forlate sine skreddersydde bygninger, enten ved omlokalisering eller nedleggelse.

Resultatet blir tomrom og innholdsløse bygningsskall, og få har tenkt på hva som skal fylle de gamle byggene.

Kulturbyråd Rina Mariann Hansen (Ap) fremhever arbeidet til Oslo Pilot. Rolf Øhman

— Oslo Pilot har gjort en kjempejobb. Dette er en fin måte å få til en offentlig samtale om kulturbygg og videre utnyttelse, sier kulturbyråd Rina Mariann Hansen (Ap).

Det er nå klart at Edvard Munch videregående skole får utvide, de skal overta lokalene til Kunstindustrimuseet. De holder i dag til i de gamle lokalene til Kunst og håndtverkskolen, som er i samme bygg. Planen er 450 ekstra elevplasser fra 2021-23.

LES OGSÅ:

Les også

Vi besøkte Edvard Munch VGS før åpning. Se de fantastiske bildene her.

— Dette er et godt eksempel på gjenbruk av kulturbygg, sier kulturbyråden. Hun synes det er positivt at en skole med estetiske kulturfag får overta det gamle bygget som eies av Oslo kommune.

Vemodig avskjed

Direktør Audun Eckhoff ved Nasjonalmuseet mener både kunsten og publikum får det bedre i det nye museet på Vestbanen. PRIVAT

— Når Nasjonalmuseet avslutter virksomheten her i løpet av 2016, setter det en vemodig sluttstrek for en rik og stolt periode i formidlingen av kunstindustri, kunsthåndverk og design i denne bygningen, sier direktør Audun Eckhoff ved Nasjonalmuseet.- Men vi er overbevist om at designfeltet har en lys fremtid i det nye Nasjonalmuseet. Der kan design og kunsthåndverk vises i nesten dobbelt så stort omfang og i produktiv dialog med billedkunst og arkitektur. Forholdene blir gunstigere både for kunsten og publikum i det nye museet.

  • 3000 kilometer armering, 100 mannskapsbrakker og 14.850 bilturer er blant det som trengs for å få opp det nye Nasjonalmuseet: Kjempen på Vestbanetomten vokser opp

- Man må velge sine kamper

Professor Mari Hvattum ved Arkitektur-og designhøgskolen i Oslo er sterkt engasjert i hva som nå skjer med byrommene og byggene. Hun mener man må velge sine kamper og at hovedmålet nå er å sikre Nasjonalgalleriet som fortsatt del av Nasjonalmuseet.

Professor Mari Hvattum i trapperommet i Kunstindustrimuseet i Oslo. Dette er et av de eldste museene i Norge og blant Europas eldste kunstindustrimuseer. - Man må velge sine kamper, og nå er hovedmålet å redde Nasjonalgalleriet, sier hun. Tor Stenersen

Statsbygg er i sluttfasen med Tullinløkka-utredningen som er ventet fremlagt i april. Utredningen vil anbefale alternativ bruk av Nasjonalgalleriet etter at det nye Nasjonalmuseet står klart ved Vestbanen i 2020.

Norge i en særstilling

Ser man til andre europeiske byer — som Paris, Amsterdam, Berlin, København, Stockholm og München - er bildet et helt annet: Her pusser man opp og ivaretar de gamle praktbyggene. Ingen andre europeiske byer gir slipp på sine historiske ikonbygg på samme måte som det nå skjer i Oslo.

- Hva sier det om oss som kulturnasjon?

— Vi har vel hatt mer penger enn forstand. Det skjer jo i mange europeiske byer at man vokser ut av museene og trenger mer plass. Men man forlater ikke byggene, men supplerer dem med tilbygg og/eller nybygg. Jeg kan faktisk ikke komme på ett eneste land som forlater og tømmer sitt nasjonalgalleri.

  • Verdt å få med seg: Kunsthøydepunkter i kø i 2016
    Hvattum påpeker at mange av de europeiske nasjonalgalleriene er bygget over samme lest. De er gjenkjennelige bygningstyper og sivilisasjonsmarkører: Enhver hovedstad med respekt for seg selv måtte ha et offentlig kunstmuseum. I Oslo ble museet litt enklere og ikke så storslagent som i andre byer, men med klart gjenkjennelige trekk. Hvis man kommer som turist til Oslo, er det lett å se hva som er Nasjonalgalleriet.

Edvard Munch videregående skole får overta lokalene i Kunstindustrimuseet. Planen er 450 nye elevplasser fra år 2021-23. Tor Stenersen

— Det har vært et politisk ønske om nye praktbygg, men uten at man har hatt en kulturhistorisk forståelse for de gamle byggene. Jeg er spent på hva Statsbygg anbefaler og hvordan regjeringen og Stortinget følger opp. Mitt råd vil være å tenke helhetlig og at Nasjonalgalleriet fortsatt blir en del av Nasjonalmuseet. Bygget er fredet av Riksantikvaren og må uansett ivaretas av det offentlige, sier Hvattum.Av de byggene som nå er på flyttefot, er det Munchmuseet som fremstår som det mest forståelige valget, mener Hvattum.

— Munchmuseet ligger da heller ikke som en del av en helhetlig byplan, i motsetning til Nasjonalgalleriet og Kunstindustrimuseet.

Det viktige året

Hun mener dette året blir veldig viktig.

— Stortingsvedtaket fra desember 2014 åpner en ny mulighet for å bevare Nasjonalgalleriet, og det er derfor viktig å ta debatten nå, sier Hvattum.

Hun fremhever også arbeidet Oslo Pilot har gjort med å sammenstille bakgrunnsinformasjon, politiske vedtak og tydeliggjøre rekkevidden av alle enkeltvedtakene.

— Det begynte på sett og vis da Kunstakademiet og Kunst- og håndverksskolen flyttet for ti år sien, det var også en smertefull sammenslåing. Når man ser tidslinjene og alle institusjonene som skal flyttes, er det både tankevekkende og ganske overveldende. I debatten som nå kommer, må vi vektlegge de kulturhistoriske verdiene og ikke bare de økonomiske argumentene. Nasjonalgalleriet er en nøkkelinstitusjon i hele fortellingen om hvordan Norge ble en moderne stat, sier professor Mari Hvattum.

Er du kunst- og kulturinteressert og vil lære mer:

  1. Les også

    Stor Munch-satsing i det nye museet på Vestbanen

  2. Les også

    Vil stoppe Melgaards hus på Ekely

  3. Les også

    Kunstverket: Får anerkjennelse etter 100 år

  4. Les også

    Vil ikke ha omkamp om Lambda

Les mer om

  1. Kulturpolitikk

Relevante artikler

  1. KULTUR

    Oslo bygger nye praktbygg langs fjorden. Dette er danskenes løsning.

  2. KULTUR

    Fotograf Dag Alveng ser til Italia: – Gamle kulturbygg må vernes også i Norge

  3. DEBATT

    Den eldste kunsten hører hjemme i Nasjonalgalleriet | Ulf Grønvold

  4. KULTUR

    Munchmuseet holder åpent til nytt museum er klart

  5. KULTUR

    Guide: Her er museene som ikke er «stengt»

  6. KULTUR

    Om få år står denne og ni andre historiske praktbygninger i Oslo tomme. Ingen vet hva de skal fylles med.