Osloby

Historiske Osloby: «Rendestenspøbler og pakk»

I gamle dager var russetiden forbeholdt eliten. Men klaging på russen er ikke noe nytt fenomen.

Russetoget gjør seg klart til avgang i Frogner skoles skolegård i 1905. Foto: Ukjent fotograf/Oslo Museum

  • Aftenposten Redaksjon

Russetiden var lenge forbeholdt borgerskapets gymnasiaster, som skulle inn på universitetet. Foto: Ukjent fotograf/Oslo Museum

Russ reiser med scooter i 1964. Foto: Rigmor Delphin/Oslo Museum

Russelue og russestokk var lenge det eneste som skilte russen fra resten, rent utseendemessig. Foto: Esther Langberg/Oslo Museum

Først på 1970-tallet begynte russeuniformene for alvor å bre om seg. I 1918 gikk russen derfor med dress, uten russeprefikset. Foto: Hans Rener Bruun/Oslo Museum

Russetog på 20-tallet, da russen reiste til hest heller enn med buss. Foto: Ukjent fotograf/Oslo Museum

Russetogene tidligere var kjent for å ha et langt sterkere politisk innslag enn i dag. Her ironiserer russen over «fremtidens forbudsstraffe» i 1920-årene. Foto: Ukjent fotograf/Oslo Museum

Russens påfunn på 17. mai vakte oppsikt. Dette bildet er fra russetoget i 1925. Foto: Ukjent fotograf/Oslo Museum

I 1965 hadde ikke russebilene kostbare lyd- og lysanlegg. Foto: Henrik Ørsted/Oslo Museum

Osloby har i samarbeid med Oslo Museum fått tilgang til flere unike historiske fotografier som viser livet i det gamle Oslo. Se bildene i bildekarusellen over!

Har du noen historiske Oslo-bilder du vil dele? Har du forslag til gallerier vi kan lage? Send oss en e-post


Gymnasiast Charles Johan Bøe tok i sitt avgangsår 1905 initiativ til at avgangselevene på Otto Andersens skole skulle ha sin egen røde variant av den svarte studentluen. Dermed var en tradisjon født.

- Russeluen kom i 1905, men russefeiringen den gang var en helt annen enn den du ser i dag, sier kulturhistoriker Anne-Sofie Hjemdahl.

Hun har skrevet hovedoppgave om russefeiringens historie, og forteller at fenomenet oppsto som et overgangsritual blant gymnasiastene, som tilhørte de mer bemidlede lag av osloborgerne.

Rødruss versus blåruss

Gjennom første halvdel av forrige århundre, oppsto tradisjoner som russerevyer og russeaviser, samt rivaleriet mellom rødrussen og blårussen. Sistnevnte ble blant annet praktisert gjennom egne idrettskonkurranser, og etter hvert egne russeolympiader, der de røde og blå kjempet om heder og ære.

Imidlertid har også det etablerte samfunnets misnøye med russens forbruk, fyll og utskeielser lange tradisjoner.

Allerede i 1915 kunne Aftenposten melde om at «det fortælles os exempler paa, at forældre har givet sin unge søn 20 eller optil 50 kr. for at feire 17de mai sammen med sine russekamerater» , og at det ikke var «noget hyggeligt syn sidst 17de mai at se unge gutter og piger med russens røde luer vise sig i synlig beruset tilstand og opføre gadeskandaler» .

Orgier og hærverk

På 1930-tallet økte temperaturen i debatten. En leser i 1930 mente for eksempel at «De fleste ser sig arg på og blir lei av russens daglige — eller nattlige ensformige spetakler og bråk. Folk forarges over disse stadig brølende og løpende horder, som oppfører sig verre enn gutter i 10-årsalderen, ‘leker indianere’ eller lignende».

I 1936 hisset dessuten Oslos domprost Johs. Hygen på seg russen, da han kalte russestyret umoralske «rendestenspøbler» og «pakk», på bakgrunn av orgier og hærverk, samt «svinsk» innhold i russens trykksaker.

Massemønstring

Imidlertid forble russefeiringen et overklassefenomen gjennom store deler av det 20. århundret. Først i 1970-årene begynte å ligne på den massemønstringen det er i dag. Dette henger ifølge Anne-Sofie Hjemdahl sammen med 70-tallets utdanningsreformer, som førte til at langt større deler av befolkningen fikk videregående utdanning.

- Siden russefeiringen ikke opprinnelig var noe for alle, var det status i det å være russ. Da det ble et obligatorisk avskjedsritual for alle, ble det viktigere å skille seg ut innad i denne gruppen. Det ser vi resultatet av i dag, med kjempestore busser, tungt bekostede lyd- og lysanlegg og russ som bruker masse penger på egne låter, sier hun.

Politiske russetog

Samtidig har russefeiringen tradisjonelt hatt et sterkere politisk innhold enn i dag. Allerede i 1907 ble russetoget brukt til å ironisere over den pågående språkstriden, ved å erklære «landsmaulet» dødt og begravet. Senere har russetoget båret paroler som «Kvinner inn i Forsvaret» (1952), «Vår kjære bror Hverken sovnet stille hen i Sprognevndens arkiver» (1965) og «Stopp russefeiringen ... til neste år» (1969).

- Dette har sammenheng med at russen var en privilegert gruppe som skulle inn på universitetet. De skulle vise seg som samfunnsbevisst ungdom ved å lage politisk satire om dagsaktuelle temaer. Det å ha den samme forventningen om politisk satire til dagens russ, blir litt pussig, sier Hjemdahl.

  1. Les også

    Historiske Osloby: Fengselsliv

  2. Les også

    Nansen fikk rikfolk ut i påskefjellet

  3. Les også

    Stasjonen som kom ... og forsvant

  4. Les også

    Historiske Osloby: Da OL kostet 10 millioner

  5. Les også

    Historiske Osloby: Antikk informatikk

  6. Les også

    Majorstuen badet ikke i luksus

  7. Les også

    Da rulletrappen kom til Norge

  8. Les også

    Oslos eldste apotek blir borte

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Slik feirer de endt skolegang i resten av Skandinavia

  2. A-MAGASINET

    Hvorfor tillater nordmenn dette? Utenlandske forskere spør Willy Pedersen om rare russetradisjoner.

  3. KRONIKK

    Nasjonalgalleriet og Canica må med i Nasjonalmuseet

  4. A-MAGASINET

    Et skred av norske bøker rammer Tyskland

  5. REISE

    Her MÅ du spise i Roma!

  6. A-MAGASINET

    For noen er pride en døråpner til hjembygda. For andre er det en epidemi.