Osloby

Fant tusen år gammel vei fra Norden til Roma

En mann går ut av huset sitt på Grefsen i Oslo. Han stopper ikke å gå før han står på Petersplassen i Roma. Hvorfor det?

Øyvind Østang unnskylder antrekket. Fire og en halv måned til fots gjennom Europa uten uhell, men litt is på Bankplassen sendte ham rett i bakken med venstre skulder først. Kona ordnet juletreet i år. Bjørn S. Kristiansen

  • Bjørn S. Kristiansen

— I 2005 gikk jeg fra Grefsen til Nidaros, en pilegrimsvandring. Da begynte folk å spørre meg: «Hvor tenker du å gå neste gang?» Jeg har tenkt litt gjennom årene på om jeg skulle gå til Roma, og jeg fant ut at dersom jeg skulle gjøre det, ville jeg gjøre det nå, sier Øyvind Østang, til vanlig seniorrådgiver ved Statsministerens kontor.

Her krangler de om pilegrimsruten Oslo-Trondheim :

Les også

Groruddalen eller Bærum - hva er helligste rute?

Derfor, 12. mai i år pakket han en ryggsekk med tre skift, shorts, jakke og mobiltelefon og begynte på den 290 mil lange ferden langs det som for 1000 år siden var hovedveien mellom Norden og Roma – «Via Romea Germanica». Fire og en halv måned senere, inkludert tre uker på sykkel på grunn av en betennelse i leggen, nådde han målet.

— Hva driver en mann til å gå nesten 300 mil?

— Både det å gå til Nidaros og til Roma er for meg å gå til et hellig sted. Nidaros med St. Olavs grav, som vi ikke vet nøyaktig hvor er lenger. Roma som et av de viktigste pilegrimsmålene i kristenheten, primært Peters og Paulus' gravsteder. Og det er en by hvor hele vår kirkelige og kulturelle arv har kommet fra. Dels rett opp gjennom Europa, gjennom Danmark og Tyskland, dels via England og litt gjennom Øst-Europa også. Så det var for meg å rulle opp denne lange tradisjonen bakover, langsomt, ved å gå. Og med særlig kirkene, som veldig ofte var åpne, som de viktigste byggene underveis, Det ble en fin vandring som minnet meg på den lange arven.

- Gikk tiden med til å tenke på praktiske ting, som neste dags værmelding og at bena verket, eller klarte du å kontemplere der du gikk?

— Det var mer behov for å tenke på praktiske ting enn å gå der og tenke dype tanker og få åndsopplevelser. Det som hjalp meg til å legge alt det praktiske til side i kortere eller lengre øyeblikk, var nettopp å finne en kirke å gå inn i, sette fra meg sekken og la tiden gå med andre tanker. Jeg kan ikke skryte på meg at jeg er ekstremt from og ber lange bønner. Men jeg har nå lært Fader Vår.

- Med unntak av planlagte møter – hva slags mennesker møtte du underveis?

— Som oftest gikk jeg på landsbygda. I mindre landsbyer er folk veldig åpne. De stoppet og spurte hvor jeg var fra, hvor jeg var på vei, «kan vi hjelpe deg med veien», «vil du har en halvliter melk fra tanken her»?

- En halvliter melk?

— Ja, det var en bonde nede i Bayern som tok halvliterkrus rett ned i tanken. «Vollmilch vom fass» – altså fatmelk. Det var mye sånt, veldig hyggelige folk.

- Hadde du med skritteller?

— Nei.

- Er ikke det en tapt mulighet til tidenes småprattema: «Vet du hvor mange skritt det er fra Grefsen til Roma»?

— Jo, men nei, jeg hadde nok ikke det.

  1. Les også

    Kartlagt: Takk for følget, turen fortsetter

  2. Les også

    Legg ut på pilegrimsferd

Relevante artikler

  1. NORGE

    Gunstein Vetrhus var prest, enkemann og far til fire. Så møtte han mannen i sitt liv.

  2. SPORT

    Nidaros-kapteinen ute i lang tid: – Jeg er fly forbanna

  3. A-MAGASINET

    Børge Ousland om turen over Nordpolen: – Vi visste jo nesten ikke hva som skjedde

  4. SPORT

    Lange tatt ut på allstar-lag: – Synes det er litt rart

  5. SPORT

    Rett fra ferietur i USA til Storm-comeback

  6. A-MAGASINET

    Gåing er så dagligdags at det ikke blir regnet som trening. Det er gåingens velsignelse.