Osloby

- Jeg vil løfte operaorkesteret ut av anonymiteten

Han hadde drømmejobben som solist i et av verdens beste orkestre. Men Karl-Heinz Steffens vil heller være sjef for operaorkesteret i Oslo.

Karl-Heinz Steffens er ny musikksjef i Operaen. Denne helgen gjør han sin første konsert med orkesteret på Hovedscenen. Foto: Dan P. Neegaard

  • Maren Ørstavik

Det er ikke en overdrivelse, det med drømmejobben. Karl-Heinz Steffens var soloklarinettist i Berlin-filharmonien.

Det er litt som å være på førstelaget til verdens beste fotballag – du får spille alle de morsomme kampene, det er smekkfullt av publikummere hver gang du er på banen og det ender stort sett med at alle er enige om at laget ditt er best.

Hvem er det som gir opp noe sånt?

– Hehe, jeg vet ikke. Det er kanskje som med fotballspillere som vil bli trenere. Jeg ville frem, foran orkesteret, få frem min egen visjon av musikken, sier Karl-Heinz Steffens.

Det er mellom prøver i Operaen, og den ferske musikksjefen har funnet et stille rom å snakke i. I det minste relativt stille – kona og deres to gutter på seks og ti år er med til Oslo denne uken, og har fått bli med på jobb i Bjørvika. Det er høstferie i Berlin, der familien vanligvis bor.

Denne helgen spiller han sin første rene konsert med orkesteret. Operasangerne får en frikveld – på lørdag skal orkesteret opp fra graven til Hovedscenen og vise hva de er gode for.

På programmet står Grieg og Sibelius – en hilsen til det nordiske, ifølge Steffens.

Den tyske aksenten ligger tykt utenpå engelsken, men Steffens er opptatt av å ikke fremstå for tysk.

– Jeg ville ikke komme og være han tyskeren som bare vil spille Beethoven. Dette programmet er en liten nordisk salutt, sier han.

Tyske Karl-Heinz Steffens omtaler seg selv som en «Beethoven, Wagner og Strauss-type». Men han åpner konsertsesongen med et rent nordisk program bestående av Grieg og Sibelius. Foto: Dan P. Neegaard

En «Beethoven, Wagner og Strauss-type»

Siden det store spranget fra blåserrekken til dirigentpodiet har Steffens dirigentkarriere skutt i været.

Han har dirigert Wiener-filharmonikerne, på operaen La Scala i Milano og ved Bolsjoj-teatret i Moskva. Og sitt gamle lag, Berlin-filharmonien.

Han er også sjefdirigent for Staatsphilharmonie Rheinland-Pfalz.

Likevel synes han det er spennende å få være sjef i Oslo, på tross av at vi har et stykke igjen til vi når kremen av internasjonalt toppnivå.

– Jeg spilte Mahlers syvende symfoni med Opera-orkesteret i fjor og syntes vi hadde veldig god kjemi. De har en varme og lidenskap jeg har veldig sansen for – perfeksjon er en ting, men det er å spille med hjertet som virkelig betyr noe, sier han.

Han var ikke sen med å takke ja da han ble spurt om å ta stillingen. Selv om han åpner sesongen med et nordisk nikk denne helgen, tror han at den tradisjonelle, tyske orkesterbakgrunnen hans kan være bra for Oslo-orkesteret.

– Det er den varme klangen jeg kan tenke meg å utvikle videre. Jeg er en Beethoven-, Wagner- og Strauss-type, med dype røtter i den romantiske, tyske tradisjonen. Det er slik jeg føler et orkester bør låte. Kanskje kan orkesteret her dra nytte av det, sier han.

  • Skal du i Operaen i år? Her er 5 høydepunkter i årets opera- og ballettprogram.

– Et uerfarent, men varmt publikum

Steffens har tatt over dirigentpinnen etter John Helmer Fiore, som i sommer ga seg etter seks år i orkestergraven. Selv om Opera-orkesteret ofte kommer i skyggen av Oslo-filharmonien her hjemme, mener Steffens at det har potensial til å bli mer etablert som selvstendig orkester.

– Hovedmålet mitt er å skape de beste fremføringene vi kan, både i graven og på scenen. Men jeg vil også gjerne løfte opera-orkesteret ut av anonymiteten, sier Steffens.

– Man kan ikke sammenligne dem med München, Wien eller Berlins operaorkestre. Men de har en personlighet og en nærhetsfølelse til publikum som vi kan utvikle mer. Jeg vil gjerne spille flere rene konserter så folk får se hvor gode de faktisk er, sier Steffens.

- Hvordan opplever du det norske opera-publikumet?

– Da jeg spilte Mahler med orkesteret sist, følte jeg at det var en varme og entusiasme blant publikum. Det var litt klapping mellom satsene, så det er kanskje ikke det mest erfarne publikumet. Men det kan man faktisk oppleve i Berlin eller Wien også nå, sier Steffens.

– Det var Per Boye Hansen som fikk meg hit, og jeg er veldig glad for at vi i hvert fall får en sesong sammen, sier Karl-Heinz Steffens. Foto: Dan P. Neegaard

- Trist at Per Boye Hansen slutter

Steffens begynner sitt første år som musikksjef samtidig som operasjef Per Boye Hansen går inn i sitt siste.

Da det i 2015 ble kjent at Hansen ikke fikk forlenget sitt åremål som operasjef, utløste det et skred av reaksjoner både fra huset og fra kulturmiljøet rundt. Rabalderet fikk internasjonal oppmerksomhet, men styret stod på sitt.

Før jul i fjor ble det annonsert at irsk-britiske Annilese Miskimmon blir ny operasjef. Hun tiltrer først høsten 2018.

– Det var Per Boye Hansen som fikk meg hit, og jeg er veldig glad for at vi i hvert fall får en sesong sammen. Det er trist at han slutter, men man må jo bare akseptere det. Nå ser jeg frem til å jobbe med Annilese – vi er allerede i tett kontakt, sier Steffens.

Steffens i samråd med fiolinist og konsertmester i Opera-orkesteret, Catharina Chen. Foto: Dan P. Neegaard

Må venne seg til den norske styrestilen

– Hva vil du si er den største forskjellen på å jobbe som musikksjef i Norge og i Tyskland?

– Jeg må venne meg til det at Norge har så mange arenaer for beslutning. Det er møter, komiteer, samtaler – alle skal hele tiden være involvert i alt. I Tyskland er det mye sterkere hierarki – hvis det er sånn sjefen vil ha det, så er det sånn det blir, sier Steffens.

Selv om han virker noe frustrert over den norske omstendeligheten, tror han det også kan ligge muligheter der.

– Tyske operahus er veldig preget av tradisjonen, de opererer slik man har gjort det i 60-70 år. Det kan føles gammeldags og begrensende. Men friskheten i Oslo med det nye huset og den relativt korte tradisjonen gjør at vi som beslutningstagere står friere, sier han.

– Man må bryte opp litt, tenke nytt, gå ut og møte folk. Ideen om konserthuset som «musikktempel» er død. Kanskje det er her i Oslo vi virkelig kan lage et operahus for det 21. århundre?

Karl-Heinz Steffens dirigerer Griegs Norske danser op. 35 og noen utvalgte sanger, samt Sibelius’ Symfoni nr. 2 med Opera-orkesteret på i Den norske opera 22. oktober kl. 19. Solister er Espen Langvik og Vigdis Unsgård.

Les mer om

  1. Opera (musikk)
  2. Klassisk musikk
  3. Bjørvika
  4. Musikk

Relevante artikler

  1. KULTUR

    I dag tiltrer operaens nye sjefer: Dette må Miskimmon og Bergkastet rydde opp

  2. KULTUR

    «Ledelsesdramaet i Operaen er i ferd med å gli over fullkommen farse.»

  3. KULTUR

    Full konflikt i Operaen: Musikksjefen trekker seg i protest mot den nye operasjefen

  4. KULTUR

    Miskimmon om konflikten med musikksjefen: – Han har valgt å ikke støtte min visjon for Operaen

  5. KULTUR

    Dramaet i Operaen: Musikksjefen slutter ett år før tiden

  6. MENINGER

    Det er best for alle parter at jeg trer tilbake som musikksjef | Karl-Heinz Steffens