Osloby

Historiske Osloby: Akerselva, du gamle og graa!

Akerselva gjorde Oslo til byen den er i dag.

Nydalens Compagnie, Nedre Spinderi sett ovenfra. Bildet er antagelig tatt i 1878. Per Adolf Thorén/Oslo Museum

  • Glenn Røsåsen

Ungdommer som bader i Akerselva i 1947. Aage Storløkken/Oslo Museum

Militærkolonne over Scwhweigaards bro i 1914. Ukjent/Oslo Museum

Christiania, Schweigaards bro, ca. 1910. Ukjent/Oslo Museum

Lukking av Akerselva, 1965. Leif Ørnelund/Oslo Museum

Lukking av Akerselva, 1965. Leif Ørnelund/Oslo Museum

Ved Akerselva, mellom Nybrua og Hausmanns bro, en gang mellom 1910 og 1920. Ukjent/Oslo Museum

Akerselva fra Vaterlands bro. Anders Beer Wilse/Oslo Museum

Akerselva ved Seilduksfabrikken på Grünerløkka en kald vinterdag i 1917. Anders Beer Wilse/Oslo Museum

Sagveien 21, Vøiens bomuldsspinderi og væveri, sett fra Sannerbrua i 1937. Fritz Holland/Oslo Museum

Akerselva nordover mot Nybrua, 28. april 1937. Fritz Holland/Oslo Museum

Ankerbroen bygges i ca. 1926. I bakgrunnen kan man se Jakob kirke. Ukjent/Oslo Museum

Ankerbroen, 1939. Ukjent/Oslo Museum

Akerselva mellom Vaterlands- og Schweigaards bro i 1953. Jan Fr. Sohlberg/Oslo Museum

Graahs spinneri og Hjula veveri, ca. 1935. Ukjent/Oslo Museum

Akerselva og Hausmanns bro, ca. 1892. Ukjent/Oslo Museum

Ved Vaterlands bro, en gang mellom 1910 og 1920. Ukjent/Oslo Museum

Lokk over Akerselva, ved Vaterland, en gang mellom 1960-1965. Frank Thomassen/Oslo Museum

Ankerbroen, 1960. Ukjent/Oslo Museum

Kuba-broen over Akerselva, 1958. Ottar Gladtvet/Oslo Museum

Småbåter og fabrikkbygninger ved Vaterland, juni 1937. Ukjent/Oslo Museum

Akerselva fra Vaterlands bro mot Hausmanns bro, ca. 1930. Nanna Broch/Oslo Museum

Småbåter og lektere i Akerselva ved Grønland ca. 1930. Nanna Broch/Oslo Museum

Osloby har i samarbeid med Oslo Museum fått tilgang til flere unike historiske fotografier som viser livet i det gamle Oslo. Vi vil presentere dem gjennom flere kommende bildeserier.

Se bildene i bildekarusellen over!

Har du noen historiske Oslo-bilder du vil dele? Har du forslag til gallerier vi kan lage? Send oss en e-post


Det er Akerselva som er skillepunktet mellom Norge som landbrukssamfunn og som gryende industrisamfunn. Innbyggertallene illustrerer dette godt: I 1850 var det 30.000 mennesker i hovedstaden, og i 1895 hadde det steget til 130.000 mennesker. Og det er mye takket være industrien som oppsto langs elven.

Men før det har Akerselva vært viktig, både for sagene som kom til etter hvert, men også enda tidligere med møllevirksomheten. Nedre Foss mølle, eller Kongens mølle, er først nevnt i 1396, men har sannsynligvis blitt drevet av cistensienser-munkene ved Hovedøen helt siden 1220. Etter reformasjonen tok kongen over mølla, og den hadde sammenhengende drift med ulike eiere helt frem til 1985. Det er godt over 800 år med konstant kverning av korn.

Naar det er for litet vand, gaar brukene istaa

Akerselva var også ekstremt viktig i forbindelse med etableringen av Oslo som trelastby. Fra 1600-tallet ble elven brukt til fløting av tømmer. Det lå tett i tett med sagbruk langs elven, og bydelen Sagene har fått navnet sitt fra de mange sagene som lå langs elven i dette området. På et tidspunkt talte de 29 stykker.

— Her var det såkalte kvantumssager, og det var restriksjoner, slik at de kun fikk sage et visst kvantum hvert år. Det var for å ikke hugge ut hele Nordmarka, men de forskriftene ble brutt, og hele Nordmarka ble hugget fri for tømmer likevel, forklarer Morten Jødal, biolog og guide langs Akerselva.

På et tidspunkt var det mye kniving over rettighetene til vannet i elven. Kommunen brukte det som drikkevann til Christiania by, sagene fløtet tømmer, og industrien trengte vannkraft til industridriften. Familien Løvenskiold eide dammene over, og slapp vann igjennom når de hadde behov for å fløte tømmer - hvilket sto i kontrast til kommunen og industrien som trengte jevn tilførsel. Kommunen ga etter hvert opp Akerselva som drikkevann, og bygget ved Sognsvann i stedet.

46 bedrifter fikk drivkraft fra elven, og dannet i 1850- og 60-årene en Brugseierkomité. Det var seks tømmersager, syv bomullsspinnerier, ti kornmøller, tre bomullsveverier, to barkestamper, en klesstampe, to papirmøller, en sementfabrikk, to teglverk, et stolmakerverksted, to oljemøller, et spiker- og valseverk, to finérsager, en heljern- og spikerfabrikk, en brisselmølle, en ståltrådfabrikk, to mekaniske verksteder og et seilduksveveri.

Etter hvert var konflikten over, og det ble konkludert med at "de store Interesser, som tilsynelatende sto mod hinanden, har begge lykkelig kunne tilgodesees" .

Aaben kloak, som stinker værre for hvert aar

Der man i dag har tilrettelagt gangstier og grøntområder nedover langs hele elven, og blir anbefalt å gå en tur for å suge til seg historien til byen, var det tidligere mye vanskeligere. Og sannsynligvis ikke så veldig fristende.

- Det var ikke all verdens anledning til å gå langs elven før. Hele spikerverkområdet var sperret av med gjerder, og det ble ikke åpnet før Gjelsten tok over i 1994, forklarer Jødal.

Dessuten har Akerselva, på grunn av industrien, alltid vært svært forurenset. Det krevde mye oksygen for å bryte ned all sagflisen som ble sluppet ut her, og det er fortsatt banker av sagflis på bunnen flere steder i elven.

I tillegg forurenset jernindustrien mye. Elva ble beskrevet som en "aaben kloak, som stinker værre for hvert aar" . Allerede under åpningen av Sannerbrua i 1917, sa ordfører Carl Jeppesen de berømte ord: "Akerselva burde være et smilebånd, men den er blitt en rynke i byens ansikt". Dette var startskuddet for arbeidet med å rense og parklegge Akerselva, men Jeppesen selv ønsket seg faktisk en kanal med murte kanter og sementbunn.

Akerselva, dig holder jeg paa

Stat og kommune startet for alvor med å åpne Akerselva for folket i 1983. Det ble ryddet opp i Akerselva fra Bjørvika til Frysja. Kloakken forsvant, sykkel- og gangveier ble anlagt, og der det var mulig ble bygningene vendt mot elven. De siste 30 år har kommunen brukt over 200 millioner kroner på å stenge kloakkrør og rense elven.

Det siste alvorlige utslippet i elven sto Oset vannrenseanlegg for i 2011, da de ved et uhell slapp ut 6000 liter med konsentrert klori elven. Det drepte alt liv i vannet for en periode, men Norsk institutt for vannforskning har fulgt med hele tiden, og alle fluetyper, krepsdyr, snegler er nå tilbake, og fisken er også tilbake - men det er ulovlig å fiske den, i hvert fall et år til.

— Det gikk med mye fisk, men ellers gikk det veldig bra. Nå er også elvemuslingen tilbake, og den regnes for å være ganske følsom for forurensninger, så i dag er Akerselva ganske bra. Jeg tror etter hvert det vil komme flere badeplasser nedover elven, sier Jødal.

  1. Les også

    «Sykkelen er menneskets mest perfekte oppfinnelse»

  2. Les også

    Da Oslo-trikken var rød, grønn og blå

  3. Les også

    Tomatkrigen i 1946: Da Oslos fine fruer ble bryggesjauere

  4. Les også

    Historiske Osloby: Antikk informatikk

  5. Les også

    «Jeg slentret nedover Carl Johan, utså mig et offer, hilste, fikk et blidt smil og trakk av»

  6. Les også

    Da lysreklamen kunne være gigantisk

  7. Les også

    Da Pjoltertrikken rullet på Holmenkollbanen

  8. Les også

    Kvinner i kamp

  9. Les også

    Stasjonen som kom ... og forsvant

Relevante artikler

  1. OSLOBY

    Akerselva: Fra søppelplass til idyll

  2. OSLOBY

    Oslo før: Maridalsvannet er mer enn byens drikkevann

  3. OSLOBY

    Har tatt 318 slike - men for superfiskeren er sesongen ikke over

  4. OSLOBY

    Lokk over Majorstuen stasjon har vært diskutert i over 30 år

  5. OSLOBY

    Hele familien ble drept av britiske bomber på nyttårsaften. Anne-Lise Juuls far Erik (18) overlevde.

  6. OSLOBY

    Tvil om middelalderfunn: Trusehumor eller ABC-bok?