Osloby

Slik kan 22. juli-minnestedet se ut

Her er bidragene som konkurrerer om å bli de nasjonale minnestedene etter 22. juli. Flere av skissene forutsetter at Høyblokken bevares.

En benk som vender mot Utøya, en stein med navnene på de omkomne inngravert, slik ønsker Jeremy Deller og Vogt Landscape å utforme det nasjonale minnestedet på Sørbråten. Trygve Indrelid

  • Arve Henriksen
    Journalist

Paul Murdoch ser for seg to 10 meter høye og 3,8 brede vegger i stål langs lindealleen utenfor Høyblokka. Den ene skal inneholde navnene på de drepte i Oslo, den andre skal inneholde navnene på de drepte på Utøya. Trygve Indrelid

Arkitekten Paul Murdoch ønbsker å utnytte høyblokkas vestlige fasade ved å montere et sølvgråttlerret som viser en grafisk ordsky i reflekterende metallisk hvite bokstaver. Trygve Indrelid

Haugen Zohar ønsker å etablere 69 belyste varder av stål på Sørbråten. Trygve Indrelid

Utenfor regjeringskvartalet ønsker Goksør& Martens og Snøhetta å skape et vakkert stykke natur som kontrasterer byrommet, og åpner opp for en stille vandring gjennom et landskap av høyreiste furutrær, lyng, nyperoser og skogstjerne. Trygve Indrelid

Det nederlandsk arkitektkontoret NLE & Kunle Adeyemi ønsker å hedre hvert eneste av ofrene fra 22. juli med 77 oppreiste tavler og krakker for besøkende lagd av lokalt tømmer utenfor regjeringskvartalet. NLE

Det spanske arkitektkontorer Estudio Sic ser for seg et buet samlingspunkt ytterst på Sørbråten. Trygve Indrelid

Goksør& Martens og Snøhetta ønsker å flytte deler av kjærlighetsstien på Utøya til det permanente minnestedet i Oslo. Trygve Indrelid

NLÉ & Kunlé Adeyemi ønsker å bruke felte trestammer på Sørbråten, hvor hver skive representerer en gruppe av ofrene fr 22. juli-terroren. Veien fører frem til bakkesidenhvor en høyreist skive av (pleksi)glass rammer inn utsikten med Utøya i bakgrunnen.

Det spanske arkitektkontorer Estudio Sic ser for seg et buet samlingspunkt ytterst på Sørbråten. e

Jeremy Deller og Vogt Landscape foreslår å etablere en jordvoll utenfor regjeringskvartalet, med norske planter. Trygve Indrelid

"Det varme berget" heter forslaget fra Olav Christopher Jenssen og LPO Architects. Bronseinstallasjonen skal støpes i to versjoner, en på Sørbråten og en til Regjeringskvartalet, og skal avgi varme. Trygve Indrelid

Den svenske kunstneren Jonas Dahlberg foreslår i sitt utkast å grave ut deler av Sørbråten. Inne fra fjellet vil publikum se over på motsatt side, hvor navnene på de omkomne vil være skrevet. Trygve Indrelid

Les også:

Les også

Minnesmerke for minnesmerkets skyld

I konkurranse med 300 søkere fra 46 land ble åtte plukket ut til selve finalerunden i kampen om å lage tre nasjonale minnesteder. Nå foreligger resultatet.

— Disse åtte besvarelsene bekrefter at dette har vært en komplisert og utfordrende oppgave, ikke minst i forhold til usikkerheten som er knyttet til regjeringskvartalets utforming. Det er også påfallende hvor mange av deltagerne som møter utfordringen både emosjonelt og intellektuelt, sier juryleder Jørn Mortensen.

Siden i oktober i fjor har de åtte kunstnerne og arkitektkontorene jobbet intens for å komme med sine forslag til det nasjonale minnestedprosjektet etter 22. juli.

Lørdag 22. februar åpnes en utstilling med de åtte finaleutkastene i Rådhusgalleriet i Oslo. Denne vil bli stående til 4. mars. Likevel vil vinneren bli kåret allerede førstkommende torsdag.

Naturen viktig

Utfordringen for deltagerne har vært å lage tre ulike minnesteder, et på Sørbråten utenfor Utøya, et utenfor regjeringskvartalet og et midlertidig minnested utenfor Deichmanske. Alle tre skal henge sammen.

— Felles for de fleste av bidragene er en form for andektighet i forhold til naturen, de bruker naturen som et kunstnerisk virkemiddel i sin tilnærming til minnestedet.

Noen går forsiktig frem, andre er tøffere, sier Mortensen.

Et av de mest dristigste grepene er foreslått av den svenske kunstneren Jonas Dahlberg. Han foreslår å lage en tre og en halv meter bred utgraving fra toppen av Sørbråten ned til vannlinjen, dette skal symbolisere det åpne såret og tomrommet som ble skapt etter tragedien på Utøya. Massen som fjernes fra Sørbråten, 1000 kubikkmeter med stein, trær og planter, foreslår han å bruke som fundament for både det midlertidige og permanente minnestedet i Oslo sentrum.

I motsatt ende av skalaen foreslår Jeremy Deller og Vogt Landscape å la Sørbråten forbli urørt, med unntak av en benk som vender mot Utøya og en stein med navnene på de omkomne inngravert. I Oslo sentrum foreslår de å utforme en liten fjellknaus, beplantet med gran og bjørketrær.

Inkluderte Utøya

— Ved at vi inviterte både arkitekter og kunstnere ønsket vi å få belyst ulike type løsninger, og det synes jeg vi har fått. De ulike forslagene har ulik fokus, sier Mortensen.

Les også:

Les også

- Minnestedsjobben er politisk vanskelig

Flere av forslagene til det permanente minnestedet i Oslo sentrum, legger til grunn at Høyblokka blir stående. Det synes jurylederen er forståelig.

De eneste som har valgt å inkludere selve Utøya i prosjektet, er Goksøyr & Martens og Snøhetta. Det til tross for at Utøya ikke var en del av konkurransen. Ved å fjerne et 650 kvadratmeter stort stykke av kjærlighetsstien, vil de skape et krater som skal fungere som et stille rom for kontemplasjon, sorg og politiske samtaler. Biten som fjernes ønsker arkitektene å gi en fremtredende plassering i det nye regjeringskvartalet.

På Sørbråten vil de lage en enkel sti i betong.

I utgangspunktet skal vinneren utforme alle tre minnesmerkene, det kan vise seg å bli endret.

-I bestillingsbrevet fra departementet står det ikke at alle tre må løses av én formgiver, men at det er søkt løst av én. Derfor har juryen anledning til å innlede forhandlinger med flere, sier jurylederen.

Viktig å lytte

Mari Aaby West kom seg i sikkerhet ved å svømme i land fra Utøya den tragiske sommerdagen i 2011. Nå sitter hun i juryen som skal plukke ut vinnerutkastet.

— Mitt umiddelbare inntrykk er at finalistene har valgt å tolke oppdraget ganske forskjellig. Noen har fokusert på ting i historien som har vært, og andre på historien som skal fortelles fremover, sier hun.

For juryen blir det viktig å skulle lytte til signalene de får både fra den nasjonale støttegruppen og AUF når de skal fatte sin endelige beslutning.

— Det blir spennende å se hvilke reaksjoner denne utstillingen skaper. Både støttegruppen og AUD har allerede kommet med innspill på at minnestedene både må være et sted for ettertanke, sorg, og ha et rom trekke seg tilbake til, men også et sted hvor man kan se fremover, og hedre ofrene og hjelpeapparatet, sier West.

Relevante artikler

  1. KULTUR

    Foreløpig prislapp på 22. juli-minnestedene: 10,2 millioner kroner

  2. KULTUR

    Dette er minnestedene i regjeringskvartalet ingen får se – ble vraket med et pennestrøk

  3. A-MAGASINET

    Verden rundt utløser minnesmerker konflikter og krangling. Hvorfor er det så vanskelig å sørge i fred?

  4. OSLOBY

    I sommer får du fiskegaranti i Marka

  5. OSLOBY

    Hvordan lurer du storørreten? Stig Werner lærer deg «å lese» et vann, effektiv kasteteknikk og smarte knep med sluk, dupp og metemark.

  6. OSLOBY

    Historiske Osloby: En gang hadde vi fabrikker