«Når Aftenposten sier de anmelder revyene på alvor, mener jeg de tar «generasjon alvor» for alvorlig», skriver komiker Sigrid Bonde Tusvik i et innlegg i Dagsavisen.

Hun reagerer på at Aftenposten har valgt å ta i bruk hele skalaen i anmeldelsene av skolerevyer og har gitt terningkast to, blant annet til Kongshavnrevyen.

– Ingen skole- eller russerevyer fortjener terningkast 2. Skulle man tatt skolerevyer så seriøst, hadde ingen gått over terningkast 4. For så bra er heller ikke de beste på terningen. Det er nå ungdommene har mulighet til å finne sine egne stemmer. Det mener jeg Aftenposten bør hylle, fremfor å poengtere at terningkast 2 skaper engasjement, sier Tusvik til Aftenposten.

– Skolerevyer, eller russerevyer for den saks skyld, trenger ikke terningkast 2 i det hele tatt. Terningkast 4 er mer enn ille nok. I år gikk Kongshavnrevyen 50.000 kroner i underskudd på grunn av 2'eren sin, sier Tusvik.

Hittil i år har Aftenpostens skolerevyanmeldere delt ut tre 6'ere, tre 5'ere, tre 4'ere, to 3'ere og en 2'er.

– Greit å være hard

Tusvik påpeker at det er store forskjeller blant Oslo-skolene. Sammenligning av de ulike skolerevyene blir da feil, mener hun.

– Når Munch kan leie Edderkoppen Scene, mens Kongshavn står i en fredet sal, med elendig utgangspunkt, og Blindern-revyen har også sine utfordringer, så er det allerede der urettferdig.

Hun har ikke sett årets revy på Kongshavn, men folk hun har snakket med, sier at «anmeldelsen er noe av det hardeste de har lest».

– Det er greit å være hard, og mange mener de må tåle det, men jeg skjønner ikke poenget med å gi terningkast 2. Effekten av det er at de vil safe seg med mindre eksperimentell humor neste år, og det taper vi alle på.

– Det du ber om er vel egentlig at skolerevyene skal få koselige omtaler?

– Nei da, du kan godt slakte og gi terningkast 4. Det skjer med oss etablerte. Vi får gode anmeldelser og harde karakterer. Terningkast 4 er knallhardt det, også for en skolerevy.

Selv om skolerevyene er blitt mer profesjonelle og budsjettene har økt, mener hun elevene fortsatt ikke er profesjonelle aktører. Hun påpeker at elevene er vant til at hele karakterskalaen brukes, men da mellom elev og lærer.

– Det er noe privat. En 2'er i avisen skjer i det offentlige, og er en vurdering alle kan se. Det er noe helt annet å skulle måtte tåle en slakt alle har lest, enn en lav karakter som bare vises på læringsplattformen skolen bruker, sier hun og legger til:

– Aftenposten bør gjøre en vurdering av hvorfor de anmelder skolerevyer. Anmeldelsene leses i hovedsak av utøverne selv. En ren slakt har ingen funksjon, annet enn å rive det hele ned. De lærer ingen ting av det, neste års ensemble vil heller ikke kunne bruke anmeldelsen til noe.

– Omtale ga selvtillit

Selv mener hun omtalen hun selv i sin tid fikk i skolerevyen, bidro til at hun endte opp som komiker.

«Omtalen i avisa ga meg selvtillit til å komme dit jeg er i dag, rustet til dårlige terningkast senere. Jeg hadde aldri hatt guts til å søke Romerike hvis 2'eren hadde blitt trillet», skriver hun i Dagsavisen.

Hun mener det blir helt feil å bruke bunnen av skalaen for en gjeng ungdommer som bruker fritiden på et sosialt skolearrangement.

– Må disse fine ungdommene på hver skole, som trosser fraværsregler og dårlig nattesøvn, som faktisk bidrar til at generasjon perfeksjon gjør noe helt uten å tjene studiepoeng, må de måles fra bånn av skalaen, spør hun.

Noen tok det veldig tungt, mens andre klarte å holde motet oppe. Men noen av skuespillerne hadde ikke lyst til å stå på scenen etterpå, sier revysjef på Kongshavn, Phillip Aarstein, etter at Kongshavnrevyen fikk terningkast 2 i Aftenposten.
Silje Jacobsen

Revysjef: – Hadde ikke lyst til å stå på scenen

– I starten var det mye forvirring, og folk var egentlig i sjokk. Vi synes dette var en kjempebra forestilling, og instruktøren mente den var bedre enn fjorårets, som fikk terningkast 5, sier revysjef Philip Aarstein på Kongshavn.

Slik beskriver han virkningen av anmeldelsen:

– Noen tok det veldig tungt, mens andre klarte å holde motet oppe. Men noen av skuespillerne hadde ikke lyst til å stå på scenen etterpå. Instruktøren, som hadde brukt hele høsten på å skrive manus, tok det også veldig tungt. Det var vanskelig å få folk til å møte opp.

Også publikum uteble. Mens revyen de to foregående årene hadde snitt på 60–70 i salen, ble årets publikumstall halvert.

– Når salen har plass til 120, og det ikke kommer fler enn 20, synes det godt. For det meste var det foreldre og familie som kom og så, nærmest som en dugnad. Tilbakemeldingene vi fikk var at folk ikke gadd å komme for å se en toerrevy, sier Aarstein.

Han sier underskuddet gjør det vanskeligere å lage revy til neste år.

– Vi har ikke gått inn i dette for å få terningkast 6, men for å lære mest mulig og skape samhold på skolen. Men en 2'er legger en veldig stor demper på det, sier Aarstein, som i tillegg til å være revysjef også er elevrådsformann og russepresident.

Rektor: Har skjønt noe viktig

– Jeg synes Tusvik har forstått noe som er ganske viktig: Skolerevy skal dreie seg om å lære og utvikle seg. Når elevene kommer opp i muntlig, skal vi spesifikt se etter hva de har fått til. Der synes jeg anmelderne bommer litt i forhold til det skole skal dreie seg om, sier rektor Knut Jørgen Kopperud ved Kongshavn videregående skole.

– Tror du terningkastet tar fra elevene gleden ved å lage skolerevy?

– Det håper jeg ikke. Men å få en dårlig terning, er ikke noe som motiverer. Jeg var stolt av at de viste kjempestyrke og klarte å fullføre hele revyrekken, til tross for at de fikk seg en skikkelig smell, sier han.

Uaktuelt med «falske» anmeldelser

– Det er ikke aktuelt for oss med «falske» anmeldelser der vi bare bruker skalaen fra 4–6. Alle anmeldelser i Aftenposten skal være reelle, noe annet ville være å føre leserne bak lyset. Vi tror at mange av dem som driver med skolerevy også setter pris på at vi tar dem på alvor, sier kulturredaktør i Aftenposten, Sarah Sørheim.

Hun understreker at anmelderne i vurderingen legger vekt på at skuespillerne er amatører og tar med i betraktningen at skolerevyene har forskjellig utgangspunkt når det gjelder ressurser.

– Vi skal ikke være sleivete eller unødvendig slemme, og vi skal behandle skuespillerne med respekt. Det skal være gledesfylt å drive med denne formen for teater. Samtidig skal vi ikke gi falske vurderinger og ikke behandle dem som små barn, sier hun.

Åpen for å slutte med revyanmeldelser

Hun sier anmeldelsene gir elevene en forsmak på hva som er standard måte å vurdere skuespillerprestasjoner på. Mange bruker skolerevy som et springbrett for videre skuespillerkarrière, understreker hun.

– Tusvik sier hun aldri hadde hatt «guts» til å søke teaterskole om det hadde blitt trillet 2'er på revyen hun var med i. Kan de strenge vurderingene skremme talenter vekk fra scenen?

– Jeg leser reaksjonen hennes med interesse. Vi må ta en evaluering etter denne sesongen og undersøke om det hun sier er representativt. Er det det, er jeg åpen på at vi muligens må slutte å anmelde revyene, hvis elevene ikke tåler denne formen for anmeldelser, sier Sørheim.

Hun håper likevel at anmeldelsene i sum bidrar positivt.

– Vi gir dem masse oppmerksomhet, og jeg er ganske sikker på at mange har kommet på revyene på grunn av det vi har skrevet.

Revysjefen ved Kongshavn ønsker ikke at Aftenposten skal slutte å anmelde skolerevyene.

– Hadde det vært bedre om man skrev anmeldelse, men droppet terningkast?

– Ja, det var det lokalavisen gjorde. Jeg tror det hadde vært et godt alternativ, sier Aarstein.