Osloby

Oslo - byen som ble skilt ved døra/døren

Byens butikkskilt og en test av a-endinger viser at ulikhetene i oslomålet vil bestå, ifølge forsker.

Serge McGlade-Grando vektlegger det hyperlokale og norske i valg av navn, selv om butikken/kafeen er erkefransk. Typisk østkanten, mener språkforsker og sosiolog Karine Stjernholm. Rolf Øhman

  • Bjørn Egil Halvorsen
Les også

BANNan eller banAAN?

— Dette er helt typisk, sier Karine Stjernholm, og stopper opp ved de små, runde bordene i Thorvald Meyers gate øverst på Grünerløkka.På veggene er tavler med menyer skrevet med sirlig løkkeskrift. Oster, salater og deilige franske pannekaker – crêpes. Stjernholm smaker mest på butikkens navn: «Birkelundens lille franske ostebutikk».

— Helt typisk, gjentar hun. - Butikkskiltet signaliserer lokal tilhørighet. Det er her, rett ved Birkelunden. Og det er på norsk, selv om alt ved butikken er gjennomført fransk, sier Stjernholm.

Ost er ikke bare ost

Følger vi duften noen kilometer vestover, vil det kunne lede oss til Majorstuens ostebutikkvariant. Den er også relativt liten. Profilen er fransk, og navnet klinger deretter: «Fromagerie».

På Majorstuen heter ostebutikken Fromagerie. Rolf Øhman

«Samme det vel – ost er ost», tenker du kanskje. Men for språkforsker og sosiolog Stjernholm er ikke dette tilfeldigheter. Det er selve essensen i forskjeller mellom øst og vest i Oslo, som til syvende og sist også er et tegn på at det tradisjonelle oslomålet ikke «dauer». Det bare antar andre skillelinjer enn før.

Lokalnavn

Slik argumenterer i alle fall Stjernholm i sin nye doktoravhandling om oslospråk. Der har hun blant annet sammenlignet og analysert hundrevis av butikkskilt på Grünerløkka og Majorstuen, og funnet vesentlige forskjeller i navnevalg, utforming og markering av stedstilhørighet.

Cafe 33 ligger i Thorvald Meyres gate 33. Rolf Øhman

På Grünerløkka er mange av navnene norske, gjerne med eksplisitt lokal tilknytning. Ostebutikken er nevnt. Utestedene Grünerløkka Brygghus og Ryes er andre eksempler, mens Café 33 og klesbutikken No. 52 nettopp ligger i henholdsvis Thorvald Meyers gate 33 og 52.På Majorstuen fant hun en annen trend. Virksomhetene har gjerne internasjonale navn, og det er en overvekt av kjedebutikker.

— Det er lite som markerer stedstilhørighet på samme måte. Butikkene har navn og utseende som kunne vært i et hvilket som helst annet handleområde i New York, London eller Shanghai, sier forskeren.

Global profil

Tilfeldig? Kanskje. Og det finnes unntak. Men for Stjernholm føyer skiltene seg inn i et mønster. Mens Majorstuens profil går mot det globale der alt blir likere, representerer Grünerløkka motsatsen, med bruk av lokale virkemidler. De to bydelene på hver sin kant av Akerselva dyrker hver sin identitet, og tiltrekker seg folk som føler en dragning mot disse, mener Stjernholm.

Kjeden er norsk, men det tyder ikke navnet på. Bakeriet har en stor filial på Majorstuen. Rolf Øhman

— Øst har fått et nytt sosialt innhold og ny status. Det er ikke lenger bare arbeiderklassen som bor her. Når man velger å bosette seg her, gjør man samtidig et livsstilsvalg. Det å være fra østkanten signaliserer noe dynamisk, urbant og moderne. Det gir seg også utslag i språket, sier hun.Av samme grunn mener hun at det tradisjonelle oslomålet ikke kommer til å "daue", slik Aftenposten skrev for noen uker siden. Språkforskere bak den teorien mener at vi snakker stadig likere; en type dagligtale som ligger nær korrekt skriftspråk.

Dørskille

Baren Ryes markerer tilknytningen til Olav Ryes plass i navnet. Rolf Øhman

Stjernholm har sammen med kollega Ingunn Indrebø Ims gjort en omfattende analyse av en test blant 50 000 oslofolk om hvordan de uttaler substantivet "en dør" i bestemt form entall. Øst/vest skillet for a/en-endelser er slående (se grafikk). Stjernholm understreker at undersøkelsen ikke sier noe om hvordan folk faktisk snakker i det daglige.— Men det sier noe om folks oppfatninger, hva de identifiserer seg med og hva de tar avstand fra. Folk er svært bevisste på forskjellene mellom øst og vest. Og så lenge de er det, vil språkforskjeller bestå, sier forskeren, som faktisk mener å se en renessanse i trekk ved oslomålet, som forskere tidligere har sagt er i ferd med å dø ut.

— For eksempel trykk på forstavelse i fremmedord (som i bannan, journ.anm.). Lørdag for to uker siden hørte jeg både Jenny Skavlan og Anne Lindmo bruke et trykk på forstavelsen på NRK. Og det uten å være hånlig, sier Stjernholm.

Enkelt med ost

Tilbake ved Birkelundens lille franske ostebutikk har innehaver Serge McGlade-Grando kommet ut i kulden. Hvorfor han ikke vil kalle butikken sin noe mer franskklingende?

— Det blir så mange misforståelser av det. Folk som skriver feil og den slags. Birkelunden er fint. Det er jo her , sier han.

  1. Les også

    «Nok jåleri - vær deg sjøl»

  2. Les også

    Sne og weekend? Nei, det heter snø og hælja

3001døra.ai

Relevante artikler

  1. OSLOBY

    Gatelangs i Thorvald Meyers gate: Fra Sagene til Nybrua

  2. A-MAGASINET

    Derfor googler Linn Skåber seg gjennom Oslos gravlunder. Og gater.

  3. OSLOBY

    Else Kåss Furuseth i «Mitt Oslo»:– Det er ikke nok med hjerte-emojis når det røyner på

  4. OSLOBY

    Oslo før: Paa den danske stavemaade

  5. SULTEN

    Restaurantanmeldelse: Hvordan går det med Ostebutikken Bistro

  6. OSLOBY

    «Mitt Oslo»: Rekordbesøk i Norges eneste fetisj-bar – sjefen forklarer hvorfor