Osloby

Oslo før: Oslos landfaste øyer er en annerledes verden rett utenfor sentrum

Nye planer for Malmøya, Ormøya og Ulvøya er på vei.

Sjursøya 1919: For hundre år siden var den kuperte Sjursøya en idyll for 13 kristianiafamilier med godt spredte sommerhus. Foto: Anders B. Wilse / Oslo museum

  • Leif Gjerland
    Historieformidler

Foto: Knut Øsmundset

Plan- og bygningsetaten har begynt å fornye reguleringsplanene. I tillegg til å omfatte Malmøya, Ormøya og Ulvøya, skal planen ta for seg Nedre Bekkelaget og den ubebodde båtøya Padda. Nå skal nemlig hele området ved Mosseveien vurderes under ett.

Etatens folk tar fatt på arbeidet med ærbødighet og sier: «Dette strøket byr på en uvanlig og fascinerende mangfold, ja man kan jo nesten lure på om dette er en del av Oslo».

Det langsiktige reguleringsarbeidet vil ta minst to år. Mens vi venter på resultatet, kan vi jo ta en tur rundt i de tre øysamfunnene og myse oss tilbake til tiden før og etter at de ble landfaste.

Sjurshalvøya

Inntil Mosseveien ligger det egentlig fire store landfaste øyer etter hverandre, for først passerer vi jo Sjursøya. Den var opprinnelig så kupert, at ingen av de opprinnelig 13 store sveitservillaene der var plaget av å se hverandre. Der tilbrakte byens bedre borgere somrene i tiårene rundt år 1900, noe som den gang ga Sjursøya tilnavnet «Professorøya».

I mellomkrigstiden ble øya omdannet til å bli byens havn ved å bli sprengt flat som nødsarbeid for opp til 1500 mennesker. Da ble også sundet mot Mosseveien fylt igjen til å bli en halvøy med et gigantisk havneanlegg for containere og olje. Derfor er det nå bare navnet på halvøya som minner oss om at vi passerer det som en gang var et sommerparadis.

Nedre Bekkelaget

– C. A. Pihls familieutflukt til Malmøya: Selveste jernbanedirektør Carl A. Pihl tilbrakte somrene på Malmøya og arrangerte der de mest elegante familieutflukter ut i den skjønneste natur. Foto: Ukjent fotograf ca. 1890 / Oslo museum

Straks etter avkjøringen til Sjurshalvøya går det bro er over til de tre øyene Ormøya, Malmøya og Ulvøya. Der har byutviklingen tatt det adskillig mer med ro etter overgangen til moderne tid.

Veien utover til Ormøya går gjennom der det opprinnelig het Bekkelaget, før navnet krabbet opp i Ekebergåsen og lot det gamle fiskeområdet bli igjen med det litt stusslige fornavnet «Nedre».

Bekkelaget er et todelt gammelt navn. På 1400-tallet omtales stedet som «Beckelaahen», mens et dokument fra 1748 navngir en mann ved navn «Svend Halvorsen Bekkelaget». Og mens lokalhistorikere strides mellom «bekk» og «bakke» som betydning av første del, er det ganske sikkert at «-laget» betyr fiskested.

Den lille Ormøya

Bilferge Ormøya-Malmøya: At broen over til Malmøya ikke kom før i 1966, stoppet på ingen måte bilister fra å komme seg over dit fra Ormøya. Dette bildet er fra 1947. Foto: Leif Ørnelund / Oslo museum

En liten kjørebro over Omsundet bringer oss over til lille Ormøya. Skrekk og gru, er det mye orm der? Nei da, her kom antageligvis navnet «Ormsundet» først fordi fjorden der «ormer seg» mellom øya og fastlandet. Deretter smittet navnet over, slik navn ofte gjør.

Den første broen over til Ormøya kom allerede på 1870-tallet. Broen ble et supplement til båtanløp som ga Christianias mer bemidlede borgere muligheter til å dyrke datidens moderne luksustilværelse med sommerbolig. Men siden ferie ennå ikke var funnet opp, måtte sommerhuset ligge rett utenfor byens grenser. Da kunne far reise til og fra byen på arbeid hver dag, mens mor og barna tilbrakte somrene i familiens nybygde sveitservilla, supplert med et tilstrekkelig antall medbrakte tjenestefolk.

I 1922 ble trebrua erstattet av en buebro i stål. Den gjorde det mulig å kjøre bil over, samtidig som folk begynte å bo der. I dag består det lille øysamfunnet av rundt 120 husstander. Ja, Ormøya har til og med både tennisklubb og kirke.

Lenge var Ormøya siste veistopp for bilister. Ville man videre til den store Malmøya utenfor, var en enkel kabelferge eneste forbindelse frem til 1960-tallet.

Den fredede Malmøya

Fisking fra Ulvøya-broen: Med buss en gang i timen og lite biltrafikk gikk det greit å fiske fra Ulvøybrua på 1950-tallet. Foto: Ukjent fotograf 1957 / Arbeidernes arkiv og bibliotek

Mens Ormøya begynte å bli bygget ut straks etter at det i mellomkrigstiden var kommet bro til fastlandet, forble Malmøya liggende uten fastlandsforbindelse frem til 1966. Da ble det bygget bro videre dit fra Ormøya.

Riktignok kom det biler over til Malmøya også før broen kom, men de måtte fraktes over med ferge fra Ormøya. Det gjorde at veinettet på Malmøya fortsatt er mest tilpasset hest og kjerre. For alle som kommer med bil, oppleves veiene som kronglete, bakkete og smale. Vil du oppleve Malmøya, bør du ta bussen.

Uansett hvordan du har kommet deg dit, bør du vite at både Malmøya og Malmøykalven har vært et fredet naturreservat siden 2008. Det krever forsiktig ferdsel. Drar du over mot Malmøykalven på yttersiden, legg merke til de mange kalkavleiringene i fjellgrunnen. De har gitt navn til øya.

Allerede i 1888 rommet øya 62 bruksnummer, de fleste som sommerboliger for Christianias rikeste og fineste. I mellomkrigstiden var antallet steget til over 140. I dag er det rundt 180 husstander her ute i en salig blanding av diverse stilarter i et miljø som rommer både roklubb og seilforening.

Den ufarlige Ulvøya

Kvinner i båt 1902 Ulvøya: Før broene kom, måtte også Kristianias bedremannshustruer ta til årene for å komme over til fastlandet. Foto: Ukjent fotograf / Oslo museum

Helt siden 1500-tallet har det bodd folk på Ulvøy, men folketellingen i 1865 anga bare to hus med til sammen 20 mennesker. De to fiskerhusene lå på hver sin side av øya. Det eldste ble solgt i 1759, og salgspapirene forteller at det var « ... en stue med kammers og en liten boe under et tag, en lade og vedskjul under et tag, en love, et fiøs og et svinehuus.» Huset står fortsatt og er Ulvøyas eldste bygning.

På 1870-tallet kjøpte Ludvig Dybvad hele Ulvøya, uten at det resulterte i noen form for nybygging. Fra 1923 ble det fart i utviklingen av Ulvøya som bosted. Da kjøpte nemlig investoren Kristian Gjølberg hele Ulvøya, som han hadde store planer for.

Han så for seg et helt lite øysamfunn og investerte i den vakre Ulvøysund hengebro som en forutsetning for en større bosetting. Gjølberg delte øya opp i tomter etter en plan som rommet rundt 150 villaer.

Så mange er det nok ikke i dag, men Ulvøya-miljøet er i alle fall en fredsommelig plass. Historielaget kjenner godt til både de sagn og presters beretninger som ga øya navn. De eldgamle historiene forteller nemlig skrekkinngytende om en mengde ulvehi her ute, og ulver som herjet stygt. Skremmer det deg, bør du helst dra ut på safari på de landfaste øyene i dagslys, for da tror vi mindre på fortidens skremsler.

Takk til Byantikvaren, Jørn Skaare på Malmøya og Rolf Jensen på Ulvøya.

Les mer om

  1. Oslo før
  2. Oslo
  3. Byutvikling

Relevante artikler

  1. OSLOBY

    Vi vil vite hva du synes om Oslo-journalistikken vår

  2. OSLOBY

    I arresten etter vill ferd fra tak til tak i Oslo

  3. OSLOBY

    Kraftig garasjebrann på Manglerud

  4. OSLOBY

    Utelivet fortviler etter folketom helg. Nå stiller Raymond Johansen krav til regjeringen.

  5. OSLOBY

    «Røde» skoler, full skjenkestopp og stans i barneidretten. Regjeringen ber Oslo vurdere nye koronatiltak.

  6. OSLOBY

    Unge Høyre vil ha takeaway-øl i Oslo