I 1875 gikk Oslos sporvogner på høy

Det er 140 år siden de første skinnene for sporvogn dukket opp i Oslo. Siden da har folk lært seg ikke å snuble i dem.

— Det står i reglementet at bare edruelige mennesker med rene klær kan reise med sporvognen, og det koster ti øre, insisterer fru Due når to sjarmerende drukkenbolter forsøker å betale for seg og stige om bord.

Det er tirsdag 6. oktober 2015, men for å feire sin egen 140-årsdag har arrangert Sporveien en historisk tidsreise, komplett med fanter og fiff. Vi er tilbake i 1875, og den første trikken i Oslo skal gå fra Homansbyen til Stortorvet. Det vil si, den «går» ikke av seg selv, men blir dratt av hester.— Trikken er den samme som i 1875, men vi ble nødt til å finne en ny hest. Det måtte en del research til for å finne en som taklet trafikken i Oslo i dag, ler Helge Wold i Gyro Media.

Den antikke hestesporvognen nummer 6 hører egentlig hjemme i Sporveismuseet Vognhall 5 på Majorstuen, sammen med en sporvognpark som representerer 140 år med kollektivtransport i byen.

— Vi håper dagens trikker også snart kan bli å finne på museet, når 87 nye ruller ut innen 2020, sa miljø- og samferdselsbyråd Guri Melby (V) til forsamlingen på Stortorvet.

Historiske Osloby: Se bildene av Oslos hemmelige togstasjon

Elektrikkens historie

På 1870-tallet var Oslo i kraftig vekst. Det ble nødvendig med mer transport over større avstander, og drosjene kostet gjerne 11 skilling. De var ikke engang gode å sitte i. Sporvognens reise ble finansiert kollektivt for den nette sum av tre skilling – eller ti øre – per person.

Den urbane arkitekten Paul Due hadde vært i Amerika og sett sporvogner. Sammen med sin venn ingeniør Jens Vogt startet han Kristiana sporveisselskab i 1874, og den 6. oktober 1875 gikk altså den aller første hestesporvognen fra Homansbyen. — Den gangen kunne man praie sporvognene, det var ikke faste stopp, forteller kommunikasjonsdirektør Torgeir Kristiansen i Sporveien.

Han er, som mange av sine kolleger og et skuespillerensemble, ikledd tidsriktig antrekk fra NRKs kostymelager. Publikum langs traseen mellom Sporveisgaten og Stortorvet vinker entuastisk. Alle fra eldre til barnehagebarn ler og klapper til opptrinnet som er arrangert i anledning dagen.

– Vi ville gjøre noe annet enn bare å holde taler. Derfor fikk vi skrevet et skuespill, forteller kommunikasjonssjef Cato Asperud i Sporveien.

Se de historiske bildene: Da Oslo-trikken var rød, grønn og blå

Fra høy til strøm

Etter 19 år fikk den hestedrevne kollektivtrafikken en utfordrer. Strøm var billigere drivstoff enn høy og havre, og det kostet flere kroner (skillingen ble byttet ut i 1877) å bli dratt av hestekrefter enn av «hestekrefter». Motstanderne argumenterte med at den nye «elektrikken» ville være en fare i bybildet – med sin toppfart på svimlende 14 kilometer i timen.

Den 15. januar 1890 var det slutt for Krølle og de andre tjenestehestene, men de grønne og blå trikkene var stadig populære i Oslos gater. Selskapet har for øvrig byttet navn siden den gang – i sammenheng med at sporvognens drivkraft ble endret fra faktiske hestekrefter til elektrisk kraft. Trikk er nemlig en kortform for «elektrikken», som den ble kalt da den kom til Christiania i 1894.

Se de historiske bildene av kong Oscar IIs første prøvetur og T-banens historie

50 millioner reiser

Mange mente at kommunen burde stå for drift av sporveiene, og i 1924 ble både grønne og blå trikker overtatt av Kristiania sporveier – som året etter ble Oslo Sporveier. Da bussene rullet ut av Sporveiens garasje i 1927 og den raskt elskede T-banen kom i 1928, ble de spådd å ta over for trikken.

Etter hvert ble trikkene modernisert, og på 30-tallet hadde de en maksfart på 65 kilometer i timen. I dag, snart 90 år senere, er trikken synlig i Oslo som aldri før.

— I fjor ble det gjort 50 millioner trikkereiser i Oslo, mot 30 millioner i 2006, forteller Guri Melby - som håper på 140 nye år.

Les også: