Osloby

Det har ikke alltid vært liv i Sofienbergparken

Like under dagens yrende parkliv hviler 60.000 døde i sine graver.

- Har det vært kirkegård her? Det ante jeg ikke. Men det er fint at man kan bruke kirkegården til noe hyggelig, mener Mari Bucher og Adrian Follerud. Anette Karlsen

  • Heidi Anne Johnsen

Tidlig denne sommerdagen er det soling, lek og ballspill på de grønne plenene i Sofienbergparken. Etter hvert fylles parken av piknikpledd og grillduften legger seg.

På varme godværsdager er inntil 3000 mennesker innom parken. Det står i grell kontrast til stillheten som hersket her for nesten hundre år siden.

For de færreste som bretter ut piknikpleddet i parken er klar over at det fremdeles ligger tusenvis av døde mennesker og flere hundre dyrekadavre like under torven. Bare innimellom blir man minnet på at Sofienbergparken var en av byens største gravplasser fra 1859 til 1919.

Fryktet miltbrann

Som i 2003, da barna i Sofienbergparken barnehage gravde etter dinosaurer i sandkassen. Bare 20 centimeter ned i sandkassen dukket en hodeskalle opp. Ti år tidligere kom unger som sparket fotball i parken over deler en hodeskalle. I begge tilfeller ble politiet koblet inn. De konkluderte med at det er telen som innimellom presser levninger fra gravene opp i dagen.

sofberkirke.jpg Inger Munch / Oslo Museum

Eller så sent som i 2011, da man diskuterte om barnehagene i området skulle kunne bruke deler av parken som uteområde. Da var temaet smittefare, fordi flere hundre hester og kuer ble gravd ned i parken ned etter en miltbrannepidemi på slutten av 1800-tallet.Smittevernoverlegen i Oslo anbefalte å dekke over lekeområdet med masse og å stoppe arbeidet og ta prøver hvis det ble funnet rester etter kadavre under arbeidet.

Forbud mot gravplasser

Sofienberg gravplass ble anlagt utenfor byens grenser etter at folk i årevis hadde vært plaget av den ulidelige stanken fra kirkegården som lå ved Ankerløkken ved Hausmanns gate. Denne ble nedlagt, og av hygieniske årsaker ble det forbudt å anlegge gravlund innenfor bygrensen.

Stella Marie Tveter og Tommy Lokøy lufter Echo i parken hver dag. Hunden har ikke funnet annet enn kyllingbein på den gamle gravplassen. Anette Karlsen

Kristiania kjøpte eiendommen Sofienberg løkke i 1857. De første årene ble byens fattige stedt til hvile i den vestligste delen av dagens park. Men etter noen år ble Sofienberg kirkegård gravplass for alle samfunnslag. I 1869 fikk også den mosaiske menigheten en del av parken. Oslos første jødiske gravlund var i bruk fra 1885 til 1940, og ligger der fortsatt.

Trangt om plassen

I begynnelsen lå kirkegården landlig til. Men allerede to år etter, i 1859, ble bygrensen flyttet. Sofienberggata, Helgesens gate, Trondheimsveien og Rathkes gate med bygårder vokste frem og omkranset gravplassen. Området ble et av de tettest befolkede i byen. Her kunne ni personer bo i en ettromsleilighet. Dermed ble tusenvis av døde lagt til hvile under torven på Sofienberg gravlund.

Parken med lekestativ, miljøstasjon, barnehage, offentlig toalett og grillcontainer er byens felles hage. Anette Karlsen

Det ble trangt på kirkegårdene og bevilget penger til å bygge likkapell og likbrenningsovn. Men byggingen ble utsatt på grunn av usikkerhet om gravplassens fremtid. Mange ønsket å legge ned gravlunden og la den bli en park til glede for de levende.

«En vederstyggelighet»

Debatten gikk hett for seg i avisene. I Social-Demokraten 3. desember 1915 skrev en leser:

«Tusener og atter tusener av lik ligger og råtner midt inne i byen. Legg hele kirkegården ned. Den er både sanitært og etisk en vederstyggelighet. Legg den ned — og la det skje straks - så har vi om noen år en stor og vakker park på stedet».

Mange mente at det var et folkekrav å «la de levende få Sofienberg til park», mens andre mente at det ville være støtende. Noen av naboene var også bekymret for støy.

Etter årelang diskusjon vedtok et enstemmig bystyre i 1918 å legge ned gravlunden med en fredningstid på 40 år. I 1961 ble den vestlige delen gjort om til park. Det er her grillrøyken i dag ligger tettest. Den østlige delen kom etter i 1972.

Byantikvar Janne Wilberg forteller at flere gravplasser i Oslo har måttet vike for byutviklingen gjennom årene. Lakkegata skole er bygget over nedlagte kolerakirkegårder, noe som i sin tid forårsaket bekymring blant elevenes foreldre. Det samme er Møllergata 19, tidligere politistasjon og fengsel.

  1. Les også

    Test deg selv: Hvor godt kjenner du Oslo?

  2. Les også

    Da Oslo-trikken var rød, grønn og blå

  3. Les også

    «Sykkelen er menneskets mest perfekte oppfinnelse»

  4. Les også

    Historiske Osloby: Akerselva, du gamle og graa!

Relevante artikler

  1. OSLOBY

    Sofienbergparken ligger på en gammel kirkegård og skjuler en trist del av Oslo-historien

  2. OSLOBY

    I fremtiden kan man få tre nye måter å gravlegges på

  3. OSLOBY

    Gatelangs: Torggata fra Stortorvet til Ankerbrua

  4. OSLOBY

    Deichman er tømt og fremtiden uviss. Hva vil Oslo egentlig ha på sitt «Akropolis»?

  5. REISE

    I New Orleans danser de med sine døde

  6. OSLOBY

    Oslo før: En ruinpark i 100 år