Osloby

Derfor går det tregt med digitaliseringen i Oslo-skolen

Lærerne i Oslo får skylden. Mange av dem mangler digital kompetanse. Derfor får ikke elever ved flere skoler den digitale utviklingen de trenger.

Mange lærere må bli tryggere på å bruke digitale verktøy i undervisningen. I dag får ikke alle elever utviklet den digitale kompetansen de trenger. Roald, Berit / NTB scanpix

  • Bethen Steenbuch

– Skolen er ikke kommet så langt med faglig bruk av digital teknologi som planlagt. Det er et stort gap mellom den digitale skolehverdagen nå og slik digitalisering ble beskrevet i Kunnskapsløftet og læreplanen i 2006, sier førsteamanuensis Marte Blikstad-Balas ved Institutt for Lærerutdanning ved Universitetet i Oslo.

Hun sier at mange skoler rundt i landet sliter med tekniske problemer og utenomfaglig bruk.

– Norske elever har blant annet problemer med å finne ut om informasjon er relevant og troverdig. Metoder og bruk av teknologiske verktøy varierer mye mellom skolene, sier hun. ​

I Oslo ble Byrådets strategi for læringsteknologi lagt frem i fjor og skal fornyes i 2019. Hver skole skal nå utarbeide en ståstedsanalyse. Analysene vil blant annet vise hvor mye digital opplæring elevene får ved skolene.

Forskning på norske elever har vist at norske skole har brukt lite IKT i opplæringen sammenlignet med andre land. 24 av elevene hadde svake ferdigheter i IKT og ville hatt problemer med å meste en stadig mer digitalisert hverdag.

Ikke utstyret det skorter på

Norske skoler har god tilgang på digitalt utstyr og internett. Men norske lærere mangler kompetanse i bruk av digitale læremidler i undervisningen. 77 prosent av elevene ved norske skoler svarte at den største hindringen for digitalisering ved deres skole var mangelfulle ferdigheter hos lærerne.

Nå ønsker Byrådet en fortgang i bruken av det digitale utstyret skolen har tilgjengelig. Lærernes kunnskap om teknologi skal styrkes. I sommer ga Byrådet flere konkrete oppgaver til Utdanningsetaten:

  • Alle skoler skal utarbeide en plan for læremidler og integrering av læringsteknologi i fagene. Utviklere skal få teste digitale læremidler sammen med skolene.
  • Byrådet har i høst opprettet et læringsteknologi-team i Utdanningsetaten: Erfarne lærere bidrar med veiledning til andre. Byrådet har startet en etter- og videreutdanning i digital kompetanse.

Osloskolene går inn i en ny tid, der det digitale skal tilpasses undervisningen. Rolf Øhman

Oslo satser på at lærere hjelper andre

– Vi støtter hver skole som ønsker hjelp. Men vi lar skolene og lærerne velge det rette verktøyet for læring, sier assisterende avdelingsdirektør Bjarte Rørmark i Utdanningsetaten.

Nytt i høst er at seks rekrutterte Oslolærere med høy digital kompetanse reiser til skolene sammen med veiledere fra Utdanningsetaten.

Veilederteamet hjelper skolene blant annet med Skoleplattform Oslo, en portal som gir tilgang til IKT-tjenester til elever og ansatte.

– Hva er utfordringen for veilederne?

– Lærerne har veldig varierende kompetanse. Men mange er kjempeflinke. IKT er en ferdighet som skal inn i alle fag. Ingen fag peker seg ut som vanskeligere enn andre, sier Thomas Reichborn fra Veilederteamet. Flere lærere bruker blant annet en metode som heter flipped classroom, omvendt undervisning.

– Læreren kan forberede fagstoffet sitt i en video i forkant av undervisningsøkten. Elevene møter mer forberedt til timen og bruker mer av tiden på samarbeide og oppgaveløsning, sier han.

Elevene utvikler ikke den kompetansen de trenger

Tone Tellevik Dahl (Ap) har vært byråd for oppvekst og kunnskap siden oktober 2015 og er nylig blitt byråd for eldre, helse og arbeid. Om skolen sier hun:

– Vi har gode digitale læringsmidler tilgjengelig. En av utfordringene er at mange skoleledere og lærere trenger mer digital kompetanse til å kunne bruke dette i undervisningen. Konsekvensen er at elevene ikke utvikler den digitale kompetanse de faktisk trenger, sier hun.

– Derfor går digitalisering sakte?

– Vi har fortsatt en vei å gå med lærernes kompetanse og bruken av teknologiske læremidler. Lærerne må bli tryggere på å bruke digitale verktøy. Vi ser også at elever har mye digital fritidskompetanse, men ikke den formelle kompetanse de trenger for å være kritiske brukere og å kunne utvikle teknologi selv, sier byråden.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Digitalisering
  2. Skole og utdanning
  3. Digital kompetanse
  4. Lærere
  5. Ungdom

Relevante artikler

  1. NORGE

    Norske «edtech»-selskaper har over 300 millioner brukere. – Norske lærere er for dårlig til å bruke dem.

  2. DEBATT

    Meninger: Kunnskap skal være fritt tilgjengelig

  3. A-MAGASINET

    Nettbrettene inntar norske klasserom. Ingen vet om barna lærer mer eller mindre med dem.

  4. KRONIKK

    Å fjerne mobiltelefonene i skolen er lettvint og utdatert

  5. DEBATT

    Tar du skjermen ut av skolen, tar du skolen ut av samfunnet

  6. NORGE

    Noen elever får video-undervisning, andre sitter alene med oppgaver. Lærere ber om råd fra kunnskapsministeren.