Osloby

Oslo før: Trange leiligheter var svaret på 1800-tallets boligmangel

Er dagens forslag om å øke antall toromsleiligheter i sentrum et ekko fra 1800-tallets Kristiania? I så fall enda et av byutviklingens reprisetegn.

Grünerløkka før. 1800-tallets utbyggerfrihet ga arbeiderstrøk med tett bygde bakbygninger. Det betydde flere leiligheter og større fortjeneste, men også trangere og mørkere bakgårder. Ukjent fotograf/Oslo Museum

  • Leif Gjerland
    Historieformidler

I siste halvdel av 1800-tallet vokste den nye industrien opp.

Det ga arbeid til utrolig mange mennesker som kom flyttende inn til byen, noe som skapte et stort behov for boliger.

Mange trekk og utfordringer fra den gangs Kristiania ligner følgelig til forveksling på dem vi ser i dagens Oslo. For akkurat som hva vi opplever nå, fikk 1800-tallets Kristiania opp til 10.000 nye innbyggere pr. år.

Byen ble derfor den gang Europas hurtigst voksende hovedstad, akkurat som Oslo er nå.

  • Mer Oslo-historie: I 1658 satte stattholderen fyr på hele Grønland for å bekjempe fyll og kriminalitet.

Murtvang ga gode tider for gårdeiere

Og liksom vår tids Oslo opplever at økt boligbehov gjør det stadig dyrere å skaffe seg et sted å bo, ga 1800-tallets enorme behov for arbeiderboliger datidens utbyggere gode tider.

Den gang gjaldt dessuten fortsatt Christian IVs 200 år gamle bestemmelse om «murtvang», det vil si at alle nye bygg skulle bygges i mur.

Derfor kunne ikke de kommende fabrikkarbeiderne bygge opp sine egne trehus slik de vart vant til hjemmefra; de måtte leie seg inn i murgårder, bygget av gårdeiere med sans for økte leieinntekter.

En trangbodd leilighet som denne på 1930-tallets Rodeløkka forteller om forhold vi vel ikke akkurat lengter tilbake til. Foto: Nanna Boch / Oslo museum

Det er ikke nødvendig med en mastergrad fra BI for å forstå datidens økonomiske resonnement: Flere små leiligheter gjorde at det kunne bygges flere leiligheter som selvsagt ga større inntekter.

I tillegg ble det også bygget tett med bakbygninger som ga en enda høyere fortjeneste; bokstavelig talt bygd på trange boliger og oppvekst i mørk og tettbodd slum.

Les også

Oslo før: Oslos bispeborg gjenoppstår i pepperkake

En kombinasjon av målstyrt byfornyelse på 1970-tallet og dagens bolignorm bedret boligkvaliteten i indre Oslo, blant annet i de gamle gråbeingårdene. Foto: Leif Gjerland

Historien gjentar seg?

1900-tallet ga heldigvis en bedre boligstandard med lys og luft, drabantbyer med store uterom, byfornyelse med sammenslåtte leiligheter og bedre plass til alle.

Og ikke minst arbeidet 2000-tallets politiske ledelse i Oslo mest trangbodde bydeler frem en bolignorm som skulle bremse utbyggernes ønske om å kunne øke antall småleiligheter.

Men skuer vi langt nok bakover, ser vi ofte at det vi kaller utvikling egentlig er historien som gjentar seg.

Er det det den gjør nå? Som Aftenposten skrev nylig, åpner byrådsleder Raymond Johansen nå for å lempe på restriksjonene i bydelene St. Hanshaugen, Gamle Oslo, Sagene og Grünerløkka. Det kan bety at Oslo igjen får flere mindre leiligheter.

Leif Gjerland (leif.gjerland@gmail.com) er byvandrer og historieformidler. Han skriver i Aftenposten om historiske Oslo.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Oslo før

Relevante artikler

  1. OSLOBY

    Oslo før: Den 10. juni er det på dagen 120 år siden boligboblen sprakk

  2. OSLOBY

    Oslo før: Gråbeingårdene startet som slum, men i dag står de for kvalitet

  3. OSLOBY

    Oslo før: I toppåret besøkte bortimot 1 million dette badet

  4. OSLOBY

    Oslo er verdenshistoriens eneste eksempel på et kongelig vedtak om at by og land skal bytte plass.

  5. OSLOBY

    Oslo før: Oslos tre boligrevolusjoner

  6. OSLOBY

    Oslo før: Tre jubileer om fire år