Osloby

Mindre Oslo-søppel

Renovasjonsetaten har kanskje klart å oppdra oss til å fortære skorpene.

I hvit pose:Resten. Pluss hageavfall, plast som ikke er emballasje, som plastleker og skitten plast.I grønn pose:Skrell, skrotter, kaffegrut, teposer, tilgriset ­husholdningspapir, matolje, bein og matrester generelt.I blå pose:Rene ting av plast, som flasker, begre, bokser og ­annen plastemballasje. Det som blir rent av å skylles i kaldt vann. Olsen Olav

  • Kjersti Flugstad Eriksen

Nå har alle i Oslo kunnet ­sortere søppel i minst ett år, i grønne og blå poser, i tillegg til den vanlige søppelbøtten med Rimi-pose. Tallene fra Renovasjonsetaten viser at sortering kanskje kan ha en oppdragende effekt.

I 2009 fikk de første husstandene i Oslo utdelt pakke med brosjyre og blå og grønne søppelposer. I mai og juni i fjor kom de siste 100 000 husstandene med.

Les også

Nå takker søppelkassene for bidraget

Hvert år siden 2010 har Renovasjonsetaten gjort en måling av hvor godt søppelet blir sortert. Da blir det tatt stikkprøver ti forskjellige steder i Oslo. Tallene for i år viser at vi kaster litt mer mat enn i fjor, men mindre plast og restavfall.- Det aller viktigste er jo at det produseres minst mulig avfall. Dernest er det viktig at innbyggerne sorterer ut mest mulig fra restavfallet, og at kvaliteten er god nok til at vi klarer å utnytte ressursene i avfallet, sier kommunikasjonsrådgiver Dorte Moe Lianes i Renovasjonsetaten.

Overrasket over mengden avfall

Lianes tror ikke at vi kaster mat med bedre samvittighet fordi vi har de grønne posene.

- Nei, heller motsatt. Mange Oslo-folk som kildesorterer, blir svært overrasket over mengden avfall de produserer, hvor mye plastemballasje vi omgir oss med ,og hvor mye matavfall vi produserer, sier Lianes.

Og kanskje vil vi kaste mindre mat på sikt. I 2010 og 2011 kastet vi rundt 100 kilo mat hver, men de to siste årene har tallene vært under 90. Så selv om det har gått litt opp siden i fjor, har kurvene dalt siden 2010.

Etaten har brukt fokusgrupper for å se på adferd, og i gruppene ble folk mer bevisste av å kildesortere. De tok i større grad vare på rester, frøs ned mat og planla innkjøp og forbruk.

I desember i fjor gjorde Renovasjonsetaten en brukerundersøkelse hvor 90 prosent sa at de kildesorterer noe.

- Mange er kjempeflinke, men lurer på om de er flinke nok. Følg vår poseregel: minst én blå og én grønn pose i uken pr. person.

Blant dem under 30 år er de fleste omtrent like positive til å sortere som befolkningen totalt, men i praksis er det litt annerledes. Bare 67 prosent kildesorterer matavfall, mens av totalbefolkningen i Oslo gjør 84 prosent det samme.

- Det er en andel yngre som er veldig positive til kildesortering, men ikke er kommet i gang selv ennå. De gir en emosjonell tommel opp, men adferden henger ikke helt med, sier Lianes.

  1. Les også

    Snart kan du grille på Grønmo

  2. Les også

    Badeidyll - og giftpøl

  3. Les også

    Brukte millioner på å rydde etter romfolk

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Relevante artikler

  1. OSLOBY

    Oslofolk kaster mindre søppel - og mindre mat

  2. OSLOBY

    Politikerne må selv velge om de skal kildesortere plast på Rådhuset

  3. OSLOBY

    Politikerne på Rådhuset har ikke tatt i bruk blå pose til plast

  4. OSLOBY

    Her blir Oslo-folkets søppel til Oslo-folkets mat

  5. OSLOBY

    De blå og grønne posene vil fortsatt være gratis

  6. BOLIG

    Miljøbevisst – men forvirret over hva som skal i brun dunk eller ikke?