Osloby

Fratatt barn – anbefalt som fosterhjem

Trebarnsmoren «Anne» ble fratatt omsorgen for et av barna sine. Ett år senere ble hun og kjæresten anbefalt som fosterforeldre av statens kursledere.

«Anne» og «Per» ble av lederne på statens fosterhjemskurs anbefalt som fosterforeldre. Kurslederne mente blant annet at paret har gode evner til å arbeide med utviklingsforstyrrelser hos fosterbarn. Selv har «Anne» blitt fratatt omsorgen for ett av barna sine. Paret ønsker å være anonyme, av hensyn til «Anne»s datter. Rolf hman, Rolf hman

  • Ingvild Sahl

I januar 2009 skjedde det «Anne» aldri hadde trodd skulle skje. Uten forvarsel hentet barnevernet datteren hennes på skolen, og plasserte henne i et midlertidig fosterhjem. «Anne» motsatte seg avgjørelsen, og startet kampen for å få datteren, som slet med adferdsproblemer, tilbake. Men jo mer hun kjempet, jo mer følte hun at barnevernet stemplet henne som en dårlig mor.

Saken havnet i Fylkesnemnda, som konkluderte med at datteren skulle bo i fosterhjem. «Anne»s anke til tingretten førte ikke frem.

Et eksperiment

Da bestemte «Anne» og kjæresten «Per» seg for å gjennomføre et eksperiment. De meldte seg på et kurs for potensielle fosterforeldre, et såkalt Pride-kurs, i regi av Barne-, ungdoms— og familieetaten.

Ville erfarne kursledere finne noen forskjeller på deres og andre pars evner til å ha omsorg for barn? «Anne» og «Per» svarte sant på alle spørsmål, men unnlot å fortelle at «Anne» var fratatt omsorgen for ett av sine tre barn.

Etter å ha gjennomført 10 samlinger og fire personlige samtaler konkluderte kurslederne med at «Anne» og «Per» har gode forutsetninger for å oppdra et fosterbarn og gi god omsorg.

«Vi som Pride-ledere vil anbefale «Anne» og «Per» som fosterforeldre, og vi støtter deres beslutning», konkluderer rapporten.

– Ingen forskjell

Nå lurer paret på om det egentlig finnes kvalitative forskjeller mellom omsorgsevnen til fosterforeldre og biologiske foreldre.

– Jeg tror vårt eksempel viser at fosterforeldre rekrutteres fra den samme gruppen mennesker, med de samme kvalitetene, som dem som opplever å miste omsorgsretten for sine barn, sier «Anne».

Hun opplever at barnevernet ikke prøvde å sette inn hjelpetiltak i hjemmet før de hentet datteren og plasserte henne i fosterhjem. Men i fosterhjemmet mangler det hverken på bistand eller ressurser til å hjelpe datteren hennes.

– Hvem vet? Dersom fosterfamilien og jeg hadde byttet plass, ville kanskje fosterfamilien opplevd å bli fratatt barn, mens jeg ville blitt godkjent som fostermor, sier hun.

Flere i fosterhjem

Barnevernet har de siste årene overtatt omsorgen for stadig flere barn. I 2010 hadde 642 Oslo-barn ulike former for omsorgstiltak utenfor hjemmet. Det er en økning på 7,5 prosent sammenlignet med året før. Totalt bor over 9200 barn i fosterhjem i Norge.

Ifølge Elisabeth Backe-Hansen, forsker ved NOVA, finnes det ingen objektive kriterier som avgjør om et menneske er en dårlig omsorgsperson eller ikke.

– Dette er noe man har arbeidet lenge med, uten å finne noen god fasit på, sier hun.

I tilfeller hvor foreldre har alvorlige og langvarige rusproblemer, blir dette ofte vurdert som en tilstrekkelig grunn til å frata omsorgsretten for barn. Men når barnevernet starter undersøkelser i rusfrie familier, vil avgjørelsen man faller ned på ha sammenheng med et mangfold av ulike faktorer.

– I et slikt bilde vil det alltid være rom for feil. Man kan ta barn som ikke burde vært tatt, eller la barn bo hjemme som burde vært plassert i fosterhjem. Begge deler er mulig, sier hun.

Overgrep

I vinter avslørte Adresseavisen at 52 barnevernsbarn er blitt utsatt for seksuelle overgrep mens de bodde i fosterhjem siden 2000.

For «Anne» og «Per» er det tydelig at verden slett ikke er sort hvitt.

– På fosterhjemskurset ble vi vist filmer hvor biologiske foreldre ble fremstilt som rusmisbrukere eller psykisk syke, mens fosterforeldrene var tålmodige, smilende og omsorgsfulle. Virkeligheten er annerledes. Adferdsavvik hos barn og svak familieøkonomi feiltolkes ofte som omsorgssvikt, selv om det egentlig ikke er noe galt med omsorgsevnene til foreldrene, sier «Anne».

– Sjekket ikke godt nok

Bufetat mener de ikke har fanget opp nok opplysninger om paret de anbefaler som fosterforeldre.

– Vi ser svært alvorlig på at vi ikke har fanget opp nok opplysninger om dem som søker Pride-kurs, sier Ellen Ølness Nadim, konstituert regionleder i Barne-, ungdoms, og familieetaten (Bufetat) region Øst.

Bufetat vil nå sjekke rutinene sine. Å bli godkjent som fosterfamilie er en lang prosess, ifølge regionlederen, og et Pride-kurs er bare første skritt på veien.

Deretter må man bli godkjent som fosterfamilie for et konkret barn. I denne prosessen skal kommunene foreta en grundigere sjekk av de potensielle familiene. Ølness Nadim kan likevel ikke garantere at «Annes» status som en mor som har blitt fratatt et barn, ville blitt avslørt.

– Når man skal godkjennes spesifikt for et barn, ligger det inne andre rutiner for etterprøving. Hva som ligger i denne godkjenningen er nok litt ulikt fra kommune til kommune, sier hun.

Ølness Nadim understreker at Pride-kurset har to formål. Å bevisstgjøre foreldre på valget de selv skal ta, og å avgjøre om paret er egnet for oppgaven.

– Hvordan kan det ha seg at deres kursholdere og barnevernet har så ulike oppfatninger av «Anne»s omsorgsevner?

– Pride-kurset er et prosesskurs, som er basert på samtaler og gjensidig tillit. Vi har fått informasjon om at dette er et bevisst forsøk på å underslå vesentlig informasjon. Opplysningene som potensielle fosterforeldre gir under kurset etterprøves ikke. Barnevernets undersøkelser i et hjem vil nok være litt annerledes, sier hun.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Relevante artikler

  1. OSLOBY

    Halvparten av fosterhjemsbarn overlates til seg selv

  2. NORGE

    Søker homofile fosterforeldre

  3. MENINGER

    Borte bra, fosterhjem best?

  4. NORGE

    - Fosterhjem ga meg et nytt liv

  5. NORGE

    Barnevernsleder: - Det er vanskelig å finne fosterhjem som er egnet til å ta søsken

  6. NORGE

    Undersøkelse: Seks av ti søsken skilles når de plasseres i fosterhjem