Osloby

Da Pjoltertrikken rullet på Holmenkollbanen

I 1898 var den nyåpnede Holmenkollbanen tredobbelt unik: Nordens første forstadsbane, landets første elektriske jernbane og vår første med dobbel skinnegang!

Et fotografi av «fyrstikkesker» på Midtstuen stasjon i 1903. Nordens første forstadsbane også hadde to landevinninger: elektrisk trekkraft og dobbelt skinnegang Anders B. Wilse

  • Leif Gjerland
    Historieformidler

I løpet av 1800-tallet økte Kristianias innbyggertall fra under 10.000 til ca. 230.000. Fra 1878 gikk bygrensen omtrent langs Ring 2 og begrenset utbyggingsmulighetene. Hvis man skulle utnytte mulighetene for forstadsutbygging vest for byen, trengtes bedre transportmuligheter ut dit. Det ble derfor foreslått en forstadsbane opp til Holmenkollen, for å fremme både friluftsliv og bosetting.

Se de historiske bildene: T-banen gjennom 115 år

Og slik ble det: A/S Holmenkollbanen ble stiftet og arbeidet satt i gang. Og da kong Oscar II den 31. mai 1898 kunne erklære Holmenkollbanen for åpnet, var det som den første forstadsbane i Norden.

Samtidig var den både Norges første jernbane med elektrisk trekkraft, og den første i landet med dobbelte jernbanespor. Endestasjon var dagens Besserud stasjon, som den gang het Holmenkollen stasjon.

— For dyrt

Skeptikerne hadde vært mange i forkant av baneåpningen. Dette ble for dyrt; en enkelttur til Holmenkollen kostet det samme som fire brød, og et årskort for voksne kostet det samme som to måneders husleie i en treroms leilighet. Hvem ville vel bo langs en så dyr reisevei?

Les også:

Les også

Stasjonen som kom ... og forsvant

Men banen ble en suksess. Forventningene lød på 400.000 passasjerer årlig, men hele 910.000 passasjerer kjørte med banen det første hele året. Et utrolig imponerende tall, særlig når vi vet at all trafikk ble avviklet med 16-seters vogner.

"Pjoltertrikken"

Det var ellers bestemt at en fem meter bred kjørevei skulle anlegges ved siden av dobbeltsporet fra Majorstuen til Ris, og fortsette litt smalere videre opp til Slemdal. Og følgeveien ligger der fortsatt; det er Slemdalsveien som først etter Slemdal stasjon slutter å følge skinnegangen.

Midt blant nyere anlegg og utbygging på Majorstuen sees fortsatt merket til det private selskapet A/S Holmenkollbanen som sørget for denne Nordens første forstadsbane i 1898. Leif Gjerland

Banen ble altså straks meget populær og fikk snart sine folkelige kjælenavn. Med innebygde endeplattformer var de første vognene litt firkantet, og fikk derfor tilnavnet «Fyrstikkesker». Og da en av strøkets velforeninger fikk gjennomslag for en meget sen nattavgang, ble denne øyeblikkelig kalt «Pjoltertrikken». Hovedkilde: Nordmarkstrikken av Knut A. Nilsen

  1. Les også

    Tunnelras, eggevarmer-luer og kø i kuvogna

Relevante artikler

  1. OSLOBY

    Snøen skapte kaos på Holmenkollbanen

  2. OSLOBY

    Oslo før: Får vi flere ubrukte stasjoner når T-banenettet skal utvides?

  3. OSLOBY

    Sporveien: Ulykken har gått sterkt inn på oss

  4. OSLOBY

    Her er Oslos hemmelige T-banetunnel

  5. OSLOBY

    50 år siden Oslo fikk T-bane: – Hverdagslivet ville vært mye mer komplisert uten

  6. OSLOBY

    Politiet anslår at 25.000 er i Marka for å se femmila. Politiet melder om berusede personer og masseslagsmål.