Datoen i dag er 29. september, den første dag etter at Christian 4. i 1624 var ferdig med å peke ut Christiania som en ny og tryggere by innenfor festningen. Han var her bare i to dager, og historiske rykter vil ha det til at han da pekte ut byen litt feil etter sitt eget selvtegnede bykart.

Men selv om vi aldri blir ferdige med å unders over den standhaftige kong Christian Kvarts mange forordninger og bestemmelser, er det ikke han som er dagens tema.

Det skal dreie seg om de navn som fortsatt lever etter den danskbygde by Christiania, navn som vi bruker i dagens Oslo uten kanskje å reflektere særlig over at de er «danismer».

For selv om vi erstattet danske navn med nye norske i en fornorskningsbølge etter unionsoppløsningen i 1905, har noen halsstarrige danske ord vært så sterke at de har overlevd.

Nesten 100 år etter at danskeveldet hadde opphørt, ble «Harald Haardraades plads», der Schweigaards gade krysset Klostergaden i Gamlebyen, åpnet i 1905 med stor festivitas og dansk rettskrivning.
A.B. Wilse/Oslo museum

Skovveien

Spør du noen hvor «Skogveien» i Oslo ligger, får du neppe svar, spør heller etter «Skovveien».

Vit da at navnet kommer av en opprinnelig allé som i dag er slutten på Skovveien. De kraftfulle og høyreiste kastanjetrærne rett bak Uranienborg skole og Uranienborg kirke er nemlig rester av alleen opp til tunet på løkken Uranienborg.

Den var i sin tid en av de mange løkkeeiendommene som utgjorde Christianias felles beiteområde Bymarka. Den var ment å være byens felleseie, men ble på 1600- og 1700-tallet tyvaktig privatisert av byens ledelse og gårdeiere.

I 1924 ble det gamle danske navnet fra christianiatiden riktignok fornorsket til «Skogveien», men veien fikk ved et ordførerkupp tilbake sitt danske navn i 1955 siden det var så innarbeidet.

Omgitt av dansk byggeskikk med mur og bratte tak, heter det selvsagt ikke Christiania Torg her.
Leif Gjerland

Christiania torv

Christianias gamle torgområde øverst i Rådhusgata ble reetablert innunder Akershus festning på 1990-tallet. Da hadde det en gang så viktige sentrum i Christiania nesten blitt kjørt i hjel av etterkrigstidens stadig økende biltrafikk.

Og like selvfølgelig som at det er der vi fortsatt finner en samling av bygninger fra Christian 4.s by, fikk det tilbake sitt torgnavn stavet på dansk: Christiania torv.

Er formen «torv» egentlig kun dansk? Nei, men den finner seg nok best til rette i det mer danskinspirerte riksmålet, der «torg» bortimot er et fyord. Derfor ble navnet på byens viktige torg mer norskklingende da middelalderbyen Oslo i 1997 fikk tilbake sitt gamle «Oslo torg».

Birkelunden

Den store Birkelunden nord på Grünerløkka utgjør et helt kvartal mellom leiegårdskvartalene fra 1890-tallet. Både parken og kvartalene rundt er i dag fredet.

Parkkvartalet ble i sin tid gitt byen som en gave av Thorvald Meyer, som kjøpte opp hele Grünerløkka i 1861. Han tjente godt på handelen da han utover på 1800-tallet solgte det ut i enkelttomter som følge av det store boligbehovet som fulgte av industrireisingen langs Akerselva.

I 1924 ble den flotte parken offisielt omdøpt til «Bjerkelunden». Men siden folk flest på Grünerløkka fortsatte å bruke det danske navnet, fikk det tilbake «Birkelunden» i 1955. Det underlige er at gaten som går ut fra Birkelunden sørover, fortsatte å hete «Bjerkelundgata».

Mens Birkelunden fikk beholde det danskklingende navnet, går «Bjørkelundsgata» ut rett nedenfor parken.
A.B. Wilse 1903/Oslo museum

Makrellbekken

En ting er sikkert: Makrellen lever ikke i ferskvann! Dette underlige navnet kan skyldes en steil språkbarriere mellom dansk og norsk. Bekken som skilte fire gårders utmark oppunder Røa, fikk naturlig nok det lokale tilnavnet «Markskillebekken» som en grei norsk forklarende betegnelse.

Men det norske «Markskillebekken» skal ha vært en utfordring for danske ører og ganer, og ble visstnok mistolket av den danske karttegneren som ble utsendt fra kongen for å nedtegne Christianias omegn på kart:

«Nej, for Fanden, sligt et Navn er dog ej forstaaelig! Disse Nordmænd maa dog have sagt «Makrellbekken», det lyder i alle Fald ganske saa likt ...?»

Fra G til K og fra AA til Å

Mye ble fornorsket i en selvstendighetsbølge etter unionsoppløsningen i 1905, men det skjedde i en språkreform i 1907. For selv om det danske Christiania på slutten av 1800-tallet forsøksvis ble til Kristiania, forble byen full av «gader», «torv» og «pladser» til fornorskingen tok skikkelig fart.

Ja, selv i løsrivelsesåret 1905 ble den nye store prestisjeplassen i krysset Schweigaards gade/Klosgtergaden navnsatt «Harald Haardraades plads». Først ved språkreformen i 1907 ble mange sentrale gatenavn fornorsket, slik at for eksempel «Torvgaden» ble til Torggata og at det nå heter Harald Hårdrådes plass i Gamlebyen.

Etter 1907 tok fornorskingen fart og folk rundt om i byen var med og bejublet omgjøringen der man kunne. Nå byttet «bageri» navn til «bakeri» mens «slagter» ble til «slakter» og «skomageren» ble en «skomaker».

En liten barndomserindring

På grunn av rim og rytme fortsatte enkelte danismer å leve videre i verselinjer. Jeg husker ennå min spede barndoms selvsagte søndagsskoleoppfatning at sønnen til tømmermannen Josef likte seg ved en sagkrakk, slik det sto i salmen «Milde Jesus, du som sagde ...».

Og det at salmens linje tre fortalte at han også klarte å lage hender på barn, oppfattet jeg bare som et mer ukjent i rekken av de mange mirakuløse undre som søndagsskolen kunne berette om

Takk til Helene Uri, Erlend Tidemann og Katrine Hoppe Christensen for råd og veiledning.