Osloby

Lærere advarer: I Oslo kan få elever i klassen gi problemer for skolen

Stykkprisfinansiering gjør at enkelte skoler med «feil» elevtall kommer svært dårlig ut økonomisk. Nå vil byrådet endre denne modellen for videregående, men ikke for grunnskoler.

Ida Hauknes (t.v.) er lærer og tillitsvalgt ved Haugerud skole. Mari Tønnessen Flåtåmo (i midten) er lærer og tillitsvalgt ved Smestad skole, mens Olav Helge Øwre er lærer og tillitsvalgt ved Groruddalen skole. De mener dagens system for skolefinansiering i Oslo gir vilkårlige utslag for enkeltskoler – og skaper unødvendige problemer. Siri Øverland Eriksen

  • Christian Sørgjerd
    journalist

Hvis barnet ditt går i en klasse med få elever, er det en god ting. Slik tenker mange foreldre.

Men i Oslo kan det være motsatt. Både videregående skoler og grunnskoler får hoveddelen av pengene sine pr. elev – altså en stykkpris. Så hvis det er færre elever i klassen, får skolen mindre penger.

Om det gjelder mange av klassene ved samme skole, kan det bety millioner i forskjell på budsjettet.

– Hver klasse må ha minimum én lærer i hver time. Lønn er den største kostnaden for en skole, sier lærer Ida Hauknes.

Hun er tillitsvalgt for Utdanningsforbundet ved Haugerud ungdomsskole, som har en forholdsvis grei økonomi, blant annet fordi de har fulle klasser. Men også der skaper modellen uforutsigbarhet, forteller hun.

– I dag får vi en jojo-økonomi. Det skal ikke store endringer i elevtall til før det blir store plusser eller minuser i budsjettet. Men antall klasser, og dermed antall lærere, forblir det samme.

Les også

LES OGSÅ: På sentrumsskolene stresser elevene med skole og karakterer. På vestkanten handler det om noe helt annet.

Årets viktigste dag

For Oslos elever og foreldre blir 19. august den store dagen. Da starter det nye skoleåret.

For Oslos skoler er 1. oktober den avgjørende datoen. Da telles elevene, og elevtallet akkurat denne dagen avgjør hvor mye penger skolene får.

– Det oppleves som gambling når vi hver vår skal planlegge det kommende skoleåret. Hvor mange lærere kan skolen ansette? Dette skoleåret endte vi med 20 færre elever enn vi hadde planlagt for, mens utgiftene forblir omtrent de samme, sier Hauknes.

– Hva er alternativet?

– Fordel heller pengene ut fra antall klasser. Det løser ikke alle problemer, men det vil være et stort steg i riktig retning.

Les også

LES OGSÅ: Gerhardsen blir ny skolesjef i Oslo. En annen toppsøker trakk seg underveis.

Skal endres for vgs.

Hauknes var én av tre tillitsvalgte som nylig skrev et innlegg i Aftenposten. «Det handler ikke om øst og vest, men om en dårlig modell», skrev de.

Poenget deres? De mener skoledebatten har handlet for mye om den kraftige forfordelingen av noen skoler til fordel for andre.

De tre lærerne ønsker å flytte fokuset. De peker på stykkprisfinansiering som en viktig årsak til flere enkeltskolers uforutsigbare økonomiske situasjon. Også det rødgrønne byrådet mener at en stykkprisbasert finansiering er et problem – for de videregående skolene.

Men for barne- og ungdomsskolene har byrådet hittil ønsket å beholde stykkprisen.

Byrådsleder Raymond Johansen (Ap) og skolebyråd Inga Marte Thorkildsen (SV) på besøk på Nordpolen skole for en uke siden. Der annonserte de at Oslo-skolen skal ansatte rundt 100 ekstra lærere for å oppfylle den nye lærernormen. Dan P. Neegaard

– Det gjør mye større utslag på videregående skoler enn på barne- og ungdomsskoler. På videregående slutter elevene, og da forsvinner pengene, sier byrådsleder Raymond Johansen (Ap).

Han sikter til problemstillingen hvor kombinasjonen av karakterbasert opptak og stykkprisfinansiering kan føre til at enkeltskoler med problemer får en elevflukt, som i neste omgang forsterker problemene. Skoler som kanskje hadde trengt mer penger for å klare å snu en negativ spiral, ender i stedet opp med lavere budsjetter.

Les også

LES OGSÅ: Kraftig økning i trusler mot lærere

Thorkildsen: Høyst reell problemstilling

Skolebyråd Inga Marte Thorkildsen påpeker at SV, i motsetning til Ap, til høsten går til valg på å endre modellen også for grunnskoler. – Jeg er helt enig med lærerne i problembeskrivelsen, sier Thorkildsen.

– Min erfaring, etter å ha besøkt veldig mange skoler, er at det både på østkanten og vestkanten er mange fortvilte rektorer som opplever at denne problemstillingen er høyst reell, sier hun videre.

Det er bare halvannet år siden bystyret justerte litt i finansieringsmodellen – til store protester fra skoler som kom dårlig ut. Nå varsler Thorkildsen at den skal gjennomgås på nytt, i lys av den nye statlige «lærernormen».

«Det vil være aktuelt å vurdere alternative ressursfordelingsmodeller, også modeller som fjerner eller reduserer elevsatsen til et minimum», har hun tidligere opplyst til bystyret. Men hun kan ikke love en endring.

– Jeg er glad for at denne diskusjonen kommer opp, men det viktigste for oss å gjøre noe med nå, er modellen for videregående skole, sier byråden.

Les også

LES OGSÅ: For to år siden fikk Oslo sitt første mobbeombud. Da eksploderte antall henvendelser.

Dette er konsekvensene

Men også for grunnskoler gir dagens modell utfordringer. De er prisgitt elevtallet i skolekretsen sin, det er lite de selv kan gjøre for å få opp antall elever.

Eksempler fra enkeltskoler med dårlig økonomi, som Aftenposten er kjent med, er blant annet at det ikke finnes penger til nytt datautstyr eller bøker til skolebiblioteket, at det mangler midler til gruppeundervisning, til deling av klasser i enkelttimer eller til vikarer.

Smestad er blant skolene med utfordringer. I snitt går det rundt 25 elever i hver klasse der.

– Vi mangler rundt 70 elever for å få full pott. Det tilsvarer mer enn 3 millioner kroner. Hvis pengene i stedet ble tildelt pr. klasse, ville det ikke hatt noe å si, sier Mari Tønnessen Flåtåmo, tillitsvalgt ved skolen.

På motsatt kant av byen, på Groruddalen ungdomsskole, er situasjonen lignende. De har ca. 20 elever «for lite». Skolen har historisk hatt fire klasser på hvert trinn. Men i år har de bare tre klasser på 8. trinn, som til gjengjeld er svært fulle, fordi skolen måtte dekke inn et tidligere underskudd.

– Vi vet av erfaring at vi er en skole som alltid får flere elever i løpet av ungdomsskolen. Det gjør at vi antagelig vil måtte splitte opp de eksisterende klassene og lage en ekstra på et tidspunkt. Det er ikke bra for skolemiljøet, sier Olav Helge Øwre, som er tillitsvalgt der.

Les også

LES OGSÅ: Jenter blir kalt «hore» allerede på barneskolen.

Har elever de ikke får penger for

Driftsstyret ved skolen hans, som består av ledelsen, ansatte, politikere og foreldre, mener det samme. I vinter sendte de en bekymret uttalelse til Rådhuset om situasjonen.

«Telledatoen 1. oktober slår uheldig ut for oss, da vi historisk alltid har fått flere elever etter høst- og juleferien. Så langt dette skoleåret har vi fått 3 nye elever på 10. trinn og 4 nye på 9. trinn. Flere kan komme. Dette er elever vi ikke får penger for før tidligst neste år», skriver de.

– Det er ikke naturgitt at systemet skal være slik. Jeg er gammel nok til å huske da dette ble innført i 2004, sier Øwre.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Skole og utdanning
  2. Skole
  3. Bystyret
  4. Oslopolitikken
  5. Oslo

Relevante artikler

  1. OSLOBY

    De mest populære skolene har fått mest penger i Oslo. Nå vil byrådet vrake ordningen.

  2. OSLOBY

    Hvor billig går det an å drive en skole? Høyre vil innføre minstenivå for å sikre forsvarlig drift.

  3. OSLOBY

    Skolen har så dårlig råd at foreldrene måtte spleise på nye komfyrer til skolekjøkkenet

  4. OSLOBY

    Foreldrene måtte spleise på skoleutstyr. Slik blir det også fremover.

  5. DEBATT

    Ressurser i skolen handler ikke om øst og vest, men om en dårlig modell

  6. OSLOBY

    Oslo lå lengst unna den nye normen. Nå skal det ansettes rundt 100 nye lærere.