Osloby

Drabantbyene vokser igjen, men arkitektprofessor advarer

Obos satser stort på å få folk ut i Oslos drabantbyer. Arkitektprofessor advarer mot å bygge «indre by i utkanten».

Slik ser Bergkrystallen torg ut på tegnebrettet akkurat nå, med en langblokk på seks etasjer, en høyblokk på 13, en liten næringstass på tre etasjer og en barnehage. Klikk på bildet og se flere prosjekter på Lambertseter. Hille Melbye Arkitekter/EBY

  • Stein Erik Kirkebøen

På Munkelia skyter nye boligblokker i været. Stein Erik Kirkebøen

Symra terrasse er foreløpig stort sett et hull vis-à-vis senteret. Arbeidet med å fylle hullet er i full gang. Stein Erik Kirkebøen

Gamle Lambertseter senter skal få en hardt tiltrengt oppgradering – og 70 nye leiligheter. På parkeringsplassen kommer et nytt, stort bydelshus. Stein Erik Kirkebøen

– I flere tiår har drabantbyene hatt et ufortjent dårlig rykte. Nå har folk skjønt at de er gode boområder, og de er populære igjen, sier konsernsjef Daniel Siraj i OBOS.

I går skrev vi om en gigantutbygging på Lambertseter som foreløpig bare er på tegnebrettet. Selv om den er størst, er den langt fra det eneste prosjektet i området.

Det er så mye på gang på Lambertseter at Plan- og bygningsetaten inviterer til folkemøte med orientering om alt som skjer over påske.

Drabantbyene har mye å by på

– Ja, drabantbyene er blitt populære igjen. Vi oppdaget det da vi rustet opp Oppsal senter og bygde nye leiligheter. De gikk som varmt hvetebrød. Så oppdaget vi det da vi bygde ut Lambertseter senter og så hvordan handelsvirksomheten gikk til himmels. Det trekker kunder ikke bare fra Lambertseter, men fra hele området, sier OBOS-boss Daniel Siraj.

Daniel Siraj. Tor Stenersen

Mange prosjekter

Han er i ferd med å bygge 75 nye leiligheter på Munkelia.

– Det sa bare bang! 350 kom på informasjonsmøtet og alt ble solgt på kort tid. Prosjektet skal være ferdig mot slutten av året.

Planene for å ruste opp det gamle senteret og bygge 70 nye leiligheter ble nylig vedtatt i bystyret. På parkeringsplassen ved senteret skal det bygges et bydelsbygg i seks etasjer og OBOS er i gang med å bygge 107 nye leiligheter i Symra terrasse som skal stå ferdig høsten 2018.

– Det skulle vært 130, men politikerne høvlet av en etasje, sukker Siraj lettere oppgitt.

  • Analytikere tror at høyere boligpriser vil føre til at flere flytter ut av bykjernen.

Her er området vi omtalte søndag, mellom Lambertseter senter og Karlsrud. Her planlegges det blant annet tusen nye boliger. Hans O. Torgersen

Kart over de bygge- (røde) og plansakene (lilla) Plan- og bygningsetaten har registrert. Flere kommer. PBE

I tillegg foreslår Eiendoms- og byfornyelsesetaten (EBY) å omregulere et område inntil Bergkrystallen T-banestasjon til 110 boliger, forretning, bevertning, undervisning og mye, mye annet.

Og så er det altså gigantprosjektet mellom Lambertseter og Karlsrud hvor OBOS og andre utbyggere jobber med planer om tusen leiligheter og omfattende næringsvirksomhet.

– Ikke overrasket

Professor Karl Otto Ellefsen ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo er ikke overrasket over populariteten:

– Drabantbyene i øst, Østensjøbyen, er små og godt planlagt, ligger nær sentrum og til T-banenettet. De har en god sosial infrastruktur og blanding av folk. I tillegg har leilighetene vært rimelige. At de har vært en suksess, ser vi blant annet ved at barn som vokser opp der, bosetter seg der når de blir voksne. Nå er det kanskje tredje generasjon som er på vei inn. Ulempen har vært at leilighetene har vært ensartet, og bygget for en annen tid. Fortetting innebærer at det kommer et nytt boligtilbud som er i tråd med slik utbyggerne bygger i dag.

– Er det bra?

– Det kan være det. Men dersom utbyggerne bygger ned det suburbane, det grønne, åpne, luftige som er drabantbyenes kjennetegn, og forsøker å bygge indre by i utkanten, så er det ikke bra. Drabantbyenes egenart og kvaliteter må beholdes. De kan gjerne moderniseres og fortettes, men ikke som dårlige kopier av tunge boligprosjekter sentralt i Oslo, sier Ellefsen som peker på et konkret suksesskriterium:

– Dersom en ønsker å oppnå kvalitet og gode bolig- og byområder, vil utfordringen i stor grad dreie seg om å fornye det man kan kalle en suburban livsform.

Ikke bare Lambertseter

Her har vi pekt på grøvste, men det er enda flere byggeplaner på Lambertseter. Og det er ikke bare der det skjer, det skjer også mye andre steder i drabantbyene.

Oppsal skal det flyttes inn i 190 leiligheter oppå et nyopprustet senter neste år. På Bogerud har OBOS planer om 110 leiligheter og et opprustet sentrum og på Holmlia skal senteret rustes opp for en halv milliard.

– Dette er populære områder, og vi ser det samme som andre steder i byen; utbygging skjer som knoppskyting ut fra populære områder. Dette er sentrumsnære områder med kollektivtilbud, skoler og barnehager med viktig infrastruktur på plass. Mange ønsker å bo her, men de ønsker større og annerledes boliger enn de som ble bygget for 50–60 år siden. Derfor er nye prosjekter populære, sier avdelingsdirektør Morten Wasstøl i Plan- og bygningsetaten.

– Det har vist seg vanskelig å få til utbygging på tomtene til de gamle, etablerte borettslagene, så det er i hovedsak næringsområder og områdene rundt lokalsentrene, som OBOS ofte eier, som bygges ut. Det illustrerer også et tidsskifte; mens næringsvirksomhet opprinnelig ble bygget i egne områder, blir den nå integrert, gjerne i bunnen av boligbygg, sier Wasstølen.

Les mer om

  1. Lambertseter senter
  2. Byutvikling

Relevante artikler

  1. OSLOBY

    Slik kan Oslos nye by i byen bli

  2. OSLOBY

    Aksjonsgruppen på Montebello vil kjempe med nebb og klør mot høyhus

  3. DEBATT

    Naboer over hele Oslo – vi må kreve ny gjennomgang av kommuneplanen!

  4. OSLOBY

    Skroter kjøpesenterplaner på Økern – vil lage handlegater og torg i stedet

  5. OSLOBY

    Familien kjøpte hus, syv år senere fikk de den urovekkende beskjeden om storutbyggingen i nabolaget

  6. OSLOBY

    Slik blir det ikke på Montebello ...