Osloby

Oslos gjeld vil doble seg på fire år

I sitt antagelig siste budsjettforslag planlegger det borgerlige byrådet å doble hovedstadens gjeld i løpet av fire år. I 2019 vil den være på nesten 50 milliarder kroner.

Det borgerlige byrådet i Oslo presenterte onsdag sitt antagelig siste budsjett. Finansbyråd Eirik Lae Solberg (t.v.) viste kurvene for Oslos økte utgifter til pensjonsutbetalinger og gjeld i årene fremover. Christian Sørgjerd

  • Bjørn S. Kristiansen
  • Karen Tjernshaugen
  • Christian Sørgjerd

«Vi trenger ikke pengene», har vært budskapet fra det sittende byrådet i Oslo i debatten om eiendomsskatt – som ble den heteste valgkampstriden mellom høyre— og venstresiden.

Før sommeren stilte de borgerlige partiene opp sammen i Aftenposten, med finansbyråd Eirik Lae Solberg (H) i spissen, med en klar beskjed til velgerne:

— Kommunen gikk med overskudd i fjor. Vi har et stort økonomisk handlingsrom etter å ha styrt byen godt i mange år. Oslo har lavest gjeldsgrad av de store byene. Vi trenger ikke eiendomsskatt, sa Solberg.

Det Høyre-ledede byrådet har en annen måte å skaffe penger til nødvendige investeringer på: Lån.

Gjelden skal nær dobles

Pr. nå er hovedstadens lånegjeld på om lag 26,6 milliarder kroner.

Budsjettforslaget som byrådet la frem onsdag, inneholder en økonomiplan for fireårsperioden 2016-2019. Den viser følgende:

Fire år frem i tid er det forventet at Oslos gjeld nær dobles – til ca. 49 milliarder kroner.

Det betyr at kommunens gjeldsgrad, som i år er på 54 prosent, vil øke til 82 prosent i 2019. Gjeldsgraden viser størrelsen på kommunens gjeld sett mot driftsinntektene.

Og byrådet er selv klar over farene med den stigende gjelden. Det går mot mer krevende tider i norsk økonomi, og oljesmellen er i ferd med å bre seg til andre sektorer — og andre deler av landet - enn der oljeindustrien er dominerende.

I budsjettforslaget påpekes det at kommunens gjeld «har de senere årene hatt en raskere vekst enn tilsvarende vekst i frie inntekter. Også i kommende økonomiplanperiode forventes kommunens gjeld å vokse raskere enn de frie inntektene.»

Samtidig skriver byrådet at den økende gjelden vil medføre at en stadig større del av kommunens inntekter vil gå til å dekke økte finanskostnader, altså betjening av gjelden.

Det er «hovedutfordringen for den økonomiske handlefriheten» de neste fire årene, påpekes det.

Det betyr at detkommende byrådet må bruke mer penger på å betjene den økende gjelden - og dermed får mindre penger til rådighet til andre satsninger.

Ap peker på eiendomsskatten

Også Rina Mariann Hansen (Ap), som er aktuell til en byrådspost i et Ap-ledet byråd, er opptatt av den økende gjelden til Oslo kommune.

Bystyrerepresentant Rina Mariann Hansen (Ap) Ingar Storfjell

— Som byrådet selv viste under budsjettfremleggelsen, er en stor andel av midlene som er til rådighet de neste årene, allerede bundet opp, sier Hansen.- Alle nye velferdsløft i Oslo må man ha nye penger for å få til, legger hun til.

Hansen sikter til eiendomsskatt, som Ap og de andre partiene på ikke-borgerlig side gikk til valg på for å innføre i Oslo. De ser ikke for seg det som en løsning i stedet for gjeldsveksten, men i tillegg til.

— Det er ikke rom for store løft innenfor de eksisterende rammene, sier Hansen.

- Den storbyen i landet med lavest gjeldsgrad

Finansbyråd Eirik Lae Solberg adresserte hovedstadens gjeldssituasjon i finanstalen for bystyret onsdag.

— Vi er nå midt inne i en periode med historisk høye investeringer og stor gjeldsvekst. Det vil være krevende i mange år framover. Men heldigvis har Oslo kommune et svært godt utgangspunkt. Vår gjeldsoppbygging har nemlig begynt fra et lavt nivå. Vi er i følge SSB med god margin den storbyen i landet med lavest gjeldsgrad, sa Solberg.

Han sa også:

— De siste årene har gjeldsveksten og økningen i pensjonskostnadene redusert det økonomiske handlingsrommet til kommunen. Budsjettene har vært stramme med rom for bare noen få prioriterte satsinger. Det er fortsatt situasjonen.

- Skaper press

Samtidig er Oslo en by i kraftig vekst. Det er ventet i snitt 11.000 nye innbyggere årlig frem til 2030. Det betyr også økte inntekter.

Kjetil Lie, sosialøkonom og forsker ved Telemarksforskning, understreker at høy gjeldsgrad isolert sett ikke nødvendigvis er faretruende for en kommunes økonomiske liv.

Dersom en kommune drives godt, har utsikter til vekst og på den måten evne til å betjene gjeld, trenger ikke høy gjeldsgrad være alvorlig.

— Høy gjeldsgrad behøver ikke bety at man styrer mot Robek-listen, hvis netto driftsresultat er tilfredsstillende. Og her er det uansett flere ting som virker sammen. Men jo større gjeldsgrad, jo høyere del av driftsinntektene må brukes til å dekke gjelden.

Robek-listen er et register over kommuner og fylkeskommuner i økonomisk uføre som trenger statlig godkjenning for å kunne ta opp lån.

Det er ikke situasjonen i Oslo. Samtidig «bør det ikke være et mål» å øke gjeldsgraden, understreker Lie.

— Det er relevant at de frie inntektene ikke holder tritt med finansutgiftene i Oslo. Isolert sett er det utfordrende. Det skaper et press på marginen, sier han.

Langt unna verstinglisten

Selv i slutten av den kommende fireårsperioden vil Oslo kommune fortsatt være langt unna de norske kommunene med mest gjeld, viser tall fra SSB.

Helt på toppen troner Ulstein kommune, som hadde en gjeldsgrad på hele 188 prosent i 2014:

Statistisk sentralbyrå og Oslo kommune har litt ulik måte å beregne gjeld på. I SSB-statistikken er Oslos gjeldsgrad i 2014 på 39 prosent, mot 48 prosent i kommunens egne tall.

  1. Les også

    Budsjett uten snarveier

  2. Les også

    Her er byrådets grønne Oslo-plan

  3. Les også

    Kutter hele Oslo-støtten til Human Rights Service

  4. Les også

    Dette betyr det nye Oslo-budsjettet for deg

Relevante artikler

  1. OSLOBY

    Oslo-budsjettet: Bruker rekordmye penger – men gjelden er ikke økt

  2. OSLOBY

    Opposisjonen om budsjettet: – Man drar gullkortet og glemmer morgendagen

  3. OSLOBY

    Slik har Oslo fått milliarder ekstra å bruke i budsjettet

  4. OSLOBY

    Isak og Even ble tema da Oslo-politikerne stemte over 67 milliarder kroner

  5. POLITIKK

    Oslo Høyre: Oslo uforberedt på å takle den økonomiske krisen etter korona-epidemien.

  6. OSLOBY

    Eiendomsskatten på boliger dobles i år