Osloby

Oslo før: Hvem bodde i Kristianias gamle hus?

Forfatter og tegner Alf Næsheim stopper opp ved bygninger du vanligvis ville gått forbi.

De ti bøkene finner du på Nasjonalbibliotekets nettside www.nb.no. I tillegg kan de fortsatt bestilles på nettet, både fra antikvariater og enkelte bokhandlere.

  • Leif Gjerland
    Historieformidler

Du har sikkert blitt fascinert av noen av de ti kvadratiske bøkene «Kristiania i Oslo» av Alf Næsheim?

Når du begynner å bla deg inn i bøkene, er det som forfatter og tegner Alf Næsheim går ved siden av deg nedover gaten og ber deg stoppe opp ved forskjelligste bygninger du vanligvis bare ville gått forbi.

Etter at han har fått deg til å se huset som en liten del av Oslos historie, er det som han sier «Ja visst er dette et flott og spennende bygning. Men det er mer. Jeg vil fortelle deg om de spesielle menneskene som en gang bodde akkurat her». Og så begynner han å berette om de mange liv som har bebodd huset i generasjoner.

Spennende? Ja visst! Og da er det kanskje på tide å fortelle litt også om han som skapte denne fantastiske bokserien, og hvordan han fant frem alle de detaljerte opplysninger.

  • Du finner alle bøkene på Nasjonalbibliotekets nettside www.nb.no

En ny hver lørdag

Alf Næsheim (1926 – 2014) hadde en kunstnerkarriere som tegner og akvarellmaler. Han mottok i 1992 Oslo kommunes kunstnerpris for bokserien «Kristiania i Oslo» Foto: Jan Tomas Espedal

Det begynte i 1986 etter at Aftenpostens faste tegner Alf Næsheim hadde illustrert noen artikler om et par bygninger. Hvorfor ikke ha en fast byhistorisk serie i aftennummeret? Redaktøren sa seg enig, og under paraplytittelen «Kristiania i Oslo» begynte Alf Næsheim hver lørdag i ord og strek å gjøre leserne kjent med de forskjelligste gamle hus rundt om i byen. Like gjerne de som ruvet som de litt beskjedent bortgjemte.

Den store leserinteressen gjorde at det ukentlige innslaget med detaljrike tegninger og tekster fikk leve videre i aftenutgaven frem til 1995. Hvert år ble de utgitt i bokform.

Arbeidsmetoden hans lå delvis i undertittelen «Hovedstadsvandringer med skisseblokk». Gode skisser underveis ble bearbeidet videre i en gjenkjennelig strek. Sammenligner du tegningene i den første boken med dem i den siste boken ti år senere, ser du en kunstner som i alle år var imponerende tro mot den stilen han skapte.

Folk og hverdagsmiljøer

Om «Queens pub» på Lilletorget, skrev Alf Næsheim i 1986: «Fasadebygningen i Brogaten 14 er revet og frem i dagen kommer et pittoresk bindingsverkshus etter mange års skyggetilværelse i bakgården. Bygningen skal restaureres, og vil derfor også i fremtiden kunne fortelle litt om miljøet på Lilletorget i eldre tider.».

Han var ikke bare interessert i å formidle bygningene som sto og ruvet i bybildet fra det tidligere tiders Kristiania. Dette klargjorde han med all tydelighet i forordet til den tiende og siste boken: «Fra første stund var det viktig for meg å ikke bare skildre eldre patrisierhus og staselige offentlige bygninger, som titt og ofte har vært prioritert i slike sammenhenger. Like viktig fortonet det seg å få avtegnet det som sto igjen av spor fra Kristianias hverdagsmiljøer, som arbeiderboliger, håndverksgårder, småindustri, bakgårder, menighetshus, privatskoler etc.»

I tillegg til å skildre bygninger og gateløp, var han minst like opptatt av hvem som hadde bodd der og hvilke skjebner de hadde lidd. Også på dette punkt skiller denne serien seg ut fra mange andre som beskriver byhistorien.

For når han hadde vist oss selve huset, var det viktig for Næsheim å gi oss detaljerte beretninger om dem som bodde der. Eller som han selv oppsummerte sin holdning: «Når det gjelder tekstene, falt det naturlig å legge hovedvekten på å fortelle om menneskene som har bodd i de respektive husene fremfor å bringe arkitektoniske utredninger og sosialfilosofiske analyser».

Korrekt i detalj

I 1988 var det fortsatt åpen tilgang til bakgården der den siste bygningen av «Israels hus» på Sagene kunne fortelle om utbygging utenfor bygrensen på 1700-tallet.

Også der skulle detaljene stemme. Han ville gjøre oss kjent med tidligere beboere og deres gjøren og laden. Det ble det reneste detektivarbeid for å finne frem til. Det betydde mange og lange besøk i byens forskjellige arkiv og bibliotek. I forordet til den siste boken, takket han dem spesielt for «... god hjelp under min jakt på protokollenes og de gulnede papirers hemmeligheter».

Detektivarbeidet bar frukter. Det gjorde at han kunne hjelpe oss lesere å få et nært forhold til det han ville formidle. For å komme tett på var jo selve mottoet for serien: Tett på bygningsdetaljer, tett på dem som hadde bodd der og derved tettere på byens historie.

Et byutviklingsspeil

I 1990 tegnet Alf Næsheim «Rosenborgslottet» ved Majorstuen rett før det ble revet, og oppsummerte den kommende rivingen slik: «Timeglasset er i ferd med å renne ut for den herskapelige, gamle murvillaen».

Oslo endret seg i løpet av de ti årene har dro rundt med skisseblokk og blyant på jakt etter oversette skatter. Det gjorde skattejakten stadig vanskeligere, for han fant like gjerne de mest interessante bygningene inne i bakgårder som det var stadig vanskeligere å komme inn i. Oslo ble stadig mer avstengt og privatisert i løpet av de ti årene han lagde serien «Kristiania i Oslo».

Et bygningstun på Sagene fra midt på 1700-tallet ble kalt «Israels hus». Det er lukket i dag, men var tilgjengelig åpent da illustratøren ville tegne den eldste delen i 1988. Det litt underlige navnet forklarte han slik: «Før byutvidelsen i 1878 lå eiendommen som siste utpost mot Aker på denne siden av Maridalsveien. I 1830- og 1840-årene overtok kjøpmann Israel Israelsen, noe som ga huset dets navn.»

Med en sterk historieinteresse, var Alf Næsheim opptatt av at mye av tidligere tiders særtrekk skulle bevares fra «endringens byutvikling» han var vitne til. Utover i bøkene dukker det derfor stadig opp bygninger han fikk tegnet før de skulle rives, som «Rosenborgslottet» ved Majorstuen.

Fortsatt mulig å finne

I dag er bøkene for lengst utsolgt fra forlaget, og ligger nok kanskje bare bakerst i bokhyller, innerst på antikvariater og bortgjemt hos enkelte bokhandlere som har netthandel.

Går du inn på Nasjonalbibliotekets nettside www.nb.no og søker opp riktig boktittel og forfatter, får du dem opp alle ti, digitalisert og klar til å blas i. Sist i bok nr. 10 er dessuten alle bøkenes artikler listet etter gateadresser og hvor i hvilke bøker du finner dem.

Så hvorfor ikke gå på jakt i denne bokskatten? De holder så absolutt fortsatt et høyt kvalitetsnivå, og skildrer det 1800-tallets Kristiania vi aldri blir helt ferdig med.

Byhistorisk egenjakt

Alf Næsheim lette i arkiver ut fra bygninger, adresser eller strøk. Det kan vi alle gjøre hjemmefra, blant annet i disse arkivene:

Bilder:

Kart:

Informasjon:

Les mer om

  1. Oslo
  2. Oslo før

Relevante artikler

  1. A-MAGASINET

    Pandemien har økt fugleinteressen: – Det nære blir viktigere, og vi har fått mer tid og ro til å ta det inn

  2. OSLOBY

    Ingen enighet i E18-striden. Partene møtes igjen på mandag.

  3. OSLOBY

    Bil sto i full fyr i Oslo

  4. OSLOBY

    Dukk-opp-korps skal redde 17. mai-feiringen

  5. OSLOBY

    Ordfører kalte inn til hastemøte om E18. Det får de rødgrønne til å rase.

  6. OSLOBY

    To kritisk skadet etter knivstikking på Ammerud, mann i 30-årene pågrepet