Osloby

Laget film om mannen som omtales om «gudfaren» i Europas jihadistmiljø

Hun vant Emmy for sin første film, nå er Deeyah Khan fra Oslo klar med en ny film om en av grunnleggerne av det jihadistiske miljøet i Europa.

Trusler fra det muslimske miljøet i Oslo fikk Deeyah Khan til å slutte på videregående skole og flykte til London. Nå har hun internasjonal suksess som dokumentfilmskaper, og er klar med sin andre film. Olga Stokke

  • Olga Stokke

— IS er ikke nytt, det er bare siste tilskudd i den islamske, ekstremistiske bevegelsen som har vokst de siste 30 årene.

Filmen "Jihad" handler om britiske Abu Muntasir som i en årrekke rekrutterte og trente unge, europeiske fremmedkrigere til å slåss i land som Afghanistan, Tsjetsjenia, Bosnia. I dag har Muntasir forlatt den voldelige linjen, men han var inspirator for Anwar al-Awlaki (kjent som Internetts bin Laden red.anm.). Ingen brydde seg da ekstremistene rammet muslimske kvinner, først når de retter fokuset mot Vesten, våkner folk. For meg er denne filmen veldig personlig.

- På hvilken måte?

— 17 år gammel måtte jeg forlate landet mitt, foreldre og venner i Oslo, på grunn av drapstrusler fra ekstremister i norske, muslimske miljøer. Ingen reagerte noe på det. Jeg var sanger, og i disse miljøene blir kvinnelige sangere, musikere og kunstnere sett på som umoralske, uislamske, skamløse, æreløse. Jeg ble sett på som en prostituert. Truslene ble først rettet mot min far, etter hvert direkte mot meg da jeg kom i 14-15-års alderen.

En knyttneve

Aftenposten møtte Deeyah Khan dagen etter at hun i 2013 ble tildelt en Emmy-utmerkelse for sin aller første dokumentarfilm, "Banaz A Love Story", en knyttneve av en film.

Hvis du blir nysgjerrig på hva hun sa om Banaz, les her:

Les også

«Dette er ingen glamour- film. Det er bare jævlig»

Og hvis du blir enda mer nysgjerrig og interessert, kan du lese et lengre intervju som A-Magasinet laget med henne og broren Adil Khan, den kjente danseren, og skuespilleren fra blant annet TV-serien "Taxi":

Les også

Adil til søster Deeyah Khan: «Vi hadde bare hverandre. Så mistet jeg deg»

— Hvorfor byttet du navn, du het Deepika Thathaal?

— Jeg ville ha en ny start i London. Jeg forlot Norge med knust hjerte. Det tok meg mange år å komme dit jeg er nå. Ensomhet er verre enn trusler. Men nå er jeg ikke redd lenger.

- Hvorfor sluttet du å synge?

— På grunn av alt dette. Sangen var ikke mitt valg, det var min fars drøm at jeg skulle bli sanger. I London og USA kom jeg i kontakt med andre unge som var blitt presset til å utdanne seg, gjøre som andre bestemte for dem. Jeg ville vise hva systemet gjør med folk, og da mener jeg ikke religion.

- Er ikke religion en del av dette?

— Jo, absolutt, men ikke bare. Press og tvang finnes i alle patriarkalske systemer, uavhengig av religion. Etter møter med andre unge med lignende erfaringer som meg bestemte jeg meg for å adressere disse problemene, i stedet for å være redd dem.

Ekstremisme ser ut til å øke, er endring mulig?

— Endring er alltid mulig. Det handler om folk. Ekstremisme øker fordi vestlige politikere og myndigheter forholder seg til ekstreme og ortodokse fremfor liberale muslimer fordi de tror at ortodokse representerer autentiske muslimske miljøer. Dermed bidrar de til å legitimere ekstremistene fremfor å slippe til de liberale.

- Kan filmen din endre noe?

— Jeg vet ikke. Men jeg ønsker å vise det menneskelige aspektet ved radikaliseringen, og at det er mulig å komme seg ut av det. Det er derfor jeg i "Jihad" har snakket med flere unge ex-ekstremister. Som kvinne er jeg født på riktig side av verden, så hva kan jeg bruke det til? Jo, jeg kan vise solidaritet med, og heie på, dem som bryter ut av tvangen. Solidaritet, å bry seg om andre, er gratis.

NAVN: Deeyah Khan

ALDER: 38 ÅR

AKTUELL MED : Dokumentarfilmen "Jihad" som blir vist på NRK1 torsdag 29. september. Hun har startet dialogforumet Fuuse Forum som fredag arrangerte sin første konferanse i Oslo, The Human Face of Radicalisation, med tidligere ekstremister som foredragsholdere.

HVOR: Café Alfred på Nobels Fredssenter

PÅ MENYEN : Blåbærjuice. Hun hadde nettopp drukket kaffe.

Samtidig som intervjuet med Deeyah Khan pågår, behandles en trippeldrapssak i Oslo tingrett hvor ære er et sentralt element. Det er en svært innfløkt og krevende sak bevismessig, men Aftenpostens rettskommentator Inge D. Hanssen hjelper oss her:

Les også

«Et solid motiv alene er ikke nok til å dømme noen for trippeldrap»

Hvis du orker og vil forstå enda mer, kan du lese om Sara, og hva hennes pappa vil hjelpe henne med: Straffen for å si nei

Også Aftenposten har intervjuet ekstreme avhoppere, som nå arbeider mot ekstremisme.

twitter@olgastokke

  1. Les også

    «Dette er ingen glamourfilm. Det er bare jævlig»

  2. Les også

    Deeyah og Adil Khan: «Vi hadde bare hverandre. Så mistet jeg deg»

  3. Les også

    «Når ekstremister som meg kan endre seg, kan andre også det»

  4. Les også

    Kommentar: Et solid motiv alene er ikke nok til å dømme noen for trippeldrap

Utennavn_doc6makupabx8x1gd42k2hh-of6srT5kX7.jpg Olga Stokke

IMG_5633_doc6maksda9fuvbypcf2hh-0Q4T9mAoYU.jpg Olga Stokke

Relevante artikler

  1. KULTUR

    Deeyah Khan fikk Emmy-pris for dokumentar om voldelige nynazister

  2. OSLOBY

    Finn Skårderud i samtale med Deeyah Khan: - Hun går rett inn i de vanskelige samtalene

  3. KULTUR

    Å bli mor har ikke skremt den prisvinnende filmskaperen Deeyah Khan til taushet: «Jeg er kronisk håpefull»

  4. OSLOBY

    Skårderud og Khan møttes for å snakke sammen om livet

  5. KULTUR

    Dette må du lese for å forstå (litt) mer av skam- og æreskultur

  6. KOMMENTAR

    En flyktning med sin Peer Gynt | Harald Stanghelle