Molander leder barnefotballen i Groruddalens største fotballklubb, Årvoll IL. Han skulle ønske han hadde kapasitet til å integrere enda flere akkurat her, på Årvoll, midt i skjæringslinjen mellom svært ressurssterke og mindre ressurssterke strøk. Fotballen appellerer til nesten alle; i de yngste klassene på skolen ved siden av den grønne fotballbanen spiller åtte av ti gutter og fem av ti jenter fotball.
Banemangel begrenser aktivitet
— Vi har masse unger og et flott korps av frivillige, det er banesituasjonen som er den begrensede faktoren. Vi har 72 lag og én bane. Derfor må vi si nei til mange som gjerne vil være med hos oss, sier Molander.
- Noen klubber slipper lettere gjennom hos politikerne ... I flere år har Årvoll slitt med å få oppgradert en sliten grusbane til en attraktiv kunstgressbane. Det kunne løst kapasitetsproblemene. Foreløpig har de ikke nådd høyt nok opp på prioriteringslisten.
Årvoll er ikke noe unikt eksempel
— Vi har et problem i storbyene, anleggsutbyggingen holder ikke følge med tilflyttingen, sier fotballpresident Yngve Hallén som har tatt turen til Årvoll for å promotere en godtarbeidende klubb, for å fokusere på anleggssituasjonen i Oslo og - ganske snart - for å kaste seg inn i driblepartiet til de unge lovende på det grønne plastgresset. Der drar presidenten noen ganske fikse finter for overraskede unggutter.
Behov for nytt rykk i Oslo
Tilbake til baneproblematikken: Oslo henger vel godt med, mener Osloby. I et voldsomt rykk tidlig på 2000-tallet ble det i samarbeid med blant andre OBOS bygget 35 baner i løpet av fire år. Totalt har byen 80 kunstgressbaner.
Roar Eilertsen, som leder fotballkretsens anleggskomité, mener det er på tide med et nytt rykk.
— Mens kommunen er veldig god på å rehabilitere de gamle, slitte banene, er den dårlig på å bygge nye. Takten ligger på en til to i året. Vi har beregnet at byen mangler 33 baner på å dekke behovet.
— Vi mener det mangler drøyt 50 baner, sier Geir Kvalheim, regional anleggskonsulent i Fotballforbundet. – Det er avhengig av hvordan du regner, men det er uansett et betydelig etterslep. I Oslo er det 10-11.000 innbyggere pr. bane. I fylker som Hordaland og Rogaland og Hordaland er det mindre enn halvparten.
- Ingen tvil om at fotballbaner er viktige og populære, men kommunen har også mange andre idretter å ta hensyn til
Papirmølle og plassmangel
— Geir og hans to kolleger er kanskje de viktigste personene i norsk fotball, mener president Hallén. Hvert år geleider de lokale ildsjeler hundre ganger i det lange hinderløpet gjennom papirmølle og byråkrati som er nødvendig for at en god idé skal bli en ny fotballbane. Ildsjelene går løypa én gang i livet, Geir & Co kan den etter å ha gått den hundre ganger hvert år.
Fotballpresidenten mener det er helt avgjørende at politikerne tar budskapet fra Molander på alvor og setter av areal til fotballbaner når de planlegger nye, store boligområder.
- En kunstgressbanen tåler fire, fem, seks ganger så mye bruk som en naturbane. Selv om stjernene er kritiske, er plast derfor blitt mer vanlig enn gress som underlag for fotball.
- Ved siden av papirmølla og byråkratiet er arealmangel det store hinderet. Særlig i storbyene er det mangel på plass. Fotballbaner tar stor plass, derfor må de være med når planene lages. Når alle planer er spikret og vedtatt og gravemaskinene kommer, er det for sent, sier presidenten. Han har nå dokumentert behovet, og håper politikerne overtar stafettpinnen.
Look to Trondheim
— Det går an, det har de bevist i Trondheim. Der har de åpnet 15 kunstgressbaner på to år, sier Hallén.
Molander benytter anledningen til å sale opp sin kjepphest igjen: - Når politikerne nå skal begynne å vedta planer for de gigantiske utbyggingene i Hovinbyen, så håper jeg inderlig de tar konsekvensen av det de vet så godt, ingen arenaer er mer effektive når det gjelder integrering enn fotballbaner.
Og så håper han å få gjort noe med den gamle grusbanen. Da kan de si ja til enda flere av dem som vil spille fotball på Årvoll.